Uoppdragne voksne?

[Gjest puselabb]

Hvorfor føler noen at de som ikke pynter seg til diverse anledninger er uhøflige? Ja, vi har tradisjoner og skal ta hensyn, det er jeg enig i. Men hvorfor bry seg noe videre med det? Kan ikke alle få lov å gjøre som de vil når det gjelder helt harmløse ting som dette? Tror ikke at for eksempel bunaden kommer til å forsvinne om vi blir litt mer avslappet i forhold til dette. Tradisjonene er nok ikke truet. Jeg synes det bare er morsomt jeg, hvis jeg på 17. mai ser en mann med slitte dongeribukser, kjetting og skinnvest. Tøft av ham å ikke overhodet bry seg om andres trangsynthet rundt slike ting.

Og MÅ man spise noe man rett og slett ikke kan fordra? Hvis jeg er hos noen og får servert mat jeg ikke liker, smaker jeg alltid. Men jeg klarer ikke spise mye av det. Sånn er det bare, og jeg sier pent ifra, dette pleier aldri å være noe problem. Men så vet de fleste som ber meg på middag at jeg er veldig kresen da. Det kan godt være irriterende, men jeg blir fortsatt ofte bedt. Og hvis noen får servert mat hos meg som de ikke liker, har jeg full forståelse for at de ikke spiser det. Det gir meg ingenting om de tvinger maten i seg. Da vil jeg heller at de skal si som sant er, at de ikke liker maten. Det er lite sannsynlig at det er tilberedningen som er grunnen, liker man det ikke, så liker man ikke. Uavhengig av hvem som har laget maten. Jeg ville ikke tatt det som en personlig fornærmelse.

[Gjest Gjest]

Hvis man ikke feirer 17. mai - så trenger man vel ikke akkurat møte opp på barneskolen eller på Karl Johans gate heller da.....

Nei, ikke på barneskole hvis man ikke har barn, det er jo litt snodig. Men derimot har man barn som feirer 17. mai er det jo naturlig å bli med dem.

Karl Johan? Hvorfor ikke? Hvis man ellers hadde tenkt seg en tur ut uavhengig om det var 17. mai eller ikke?

Mitt poeng er: hvorfor skal flertallet disse mindretallet bare fordi mindretallet ikke gjør som flertallet?

Det er da svært egalitært, belærende, frekt og uhøflig å tro at flertallets oppfatning skal presses nedover ørene på mindretallet. Når andre ikke er som deg, er det ikke din oppgave å få dem til å være det.

[Gjest kvinne, 35]

Fordi:

Er man hos noen som serverer deg mat, om de har laget den til deg eller betalt for den. Så spiser man det man får av ren høflighet. Alt annet hører til hos barn som er under 5 år.

Så tar man heller en pølse i hånda på vei hjem. Man spiser hva man får servert, men man trenger ikke å gafle i seg alt!

Jeg synes et slikt syn er småborgerlig og ut på dato.

[Gjest Gjest]

Enig med deg over her og bra link du har der:

Utdrag:

Egentligen berättar du något helt förfärligt: att medgäster och eventuellt värdpersoner lägger sig i hur mycket du äter. Det är faktiskt gräsligt.

Varför tror dessa personer att de kan tillåta sig att fråga en annan om anledningen till att mat lämnas. Vilket svar väntar de sig? Maten är äcklig? Jag hatar mat? Jag är anorektisk? Jag äter aldrig?

Och vad ska de i så fall göra? Börja övertala den icke-ätande gästen? Börja diskutera matbehov i allmänhet?

Usch! Du har din fullkomliga frihet att äta precis så lite du vill, och när någon är så osannolikt ohyfsad att den frågar dig varför du inte äter upp, så säger du soligt "varsågod, du får gärna ta det som är över, om det var det du ville". Eller om du vill vara snällare, säg "jag är liten i maten och har alltid varit det, förresten, har du sett den där stiliga tavlan i hörnet, vem har målat den?" Du byter alltså samtalsämne ilsnabbt.

Men kom ihåg att det inte är du som ska ursäkta dig, eller förklara något. Det är de frågvisa personerna som borde vara ledsna över att de inte begriper bättre.

[Jerle]

Jeg synes et slikt syn er småborgerlig og ut på dato.

Endelig har noen forstått meg. Utnevner herved meg selv som voksen og småborgerlig!

[Skravla]

Det er da svært egalitært, belærende, frekt og uhøflig å tro at flertallets oppfatning skal presses nedover ørene på mindretallet. Når andre ikke er som deg, er det ikke din oppgave å få dem til å være det.

Alt dette fordi jeg mener at man bør ta hensyn til flere enn seg selv?

[Gjest Folk i Oslo sniker og dytter i t]

Jeg synes "Så uppför du dig i Stockholm" (kort filmklipp i linken)

er langt mer interessant å diskutere enn bunader, 17. mai og om man stilltiende skal spise all mat man ikke liker (hvilket er sjokkerende i seg selv mener jeg).

http://www.dagensnyheter.se/DNet/jsp/polop...99&a=664549

Det er langt mer interessant å debattere hva vi kan gjøre for at Oslo-borgerne (kan sammenliknes med Stockholm-innslaget) skal oppføre seg mer høflig og ta hensyn til de rundt seg på t-baner, trikker, busser og i køer. Det er ikke ok å trampe ned sidepersonen, trenge seg på "meg først, meg først" og det er ikke ok med nordmenn som danner 18 uliker "køer" der det er ment å være kun 1 på flyplasser. Ingen lager system, alle skal frem først.

Om jeg spiser om maten min eller om jeg liker maten jeg spiser har ingen andre noe med.

[Bladlusa]

Fordi:

Er man hos noen som serverer deg mat, om de har laget den til deg eller betalt for den. Så spiser man det man får av ren høflighet. Alt annet hører til hos barn som er under 5 år.

Så tar man heller en pølse i hånda på vei hjem. Man spiser hva man får servert, men man trenger ikke å gafle i seg alt!

I prinsippet er jeg enig med deg, men i praksis blir det noe annet. Hvis jeg er på besøk hos venner/familie og får servert f.eks. en gryterett med nydelig smak, men der jeg ser at kjøttbitene inneholder slintrer og/eller brusk, forbeholder jeg meg retten til å legge disse diskret til side og nyte resten av måltidet fremfor å sitte og brekke meg høylydt ved bordet. Det tror jeg du ville foretrukket om jeg var gjest hos deg også.

Jeg er godt over 30, og bortimot altetende, men slintrer og brusk klarer jeg rett og slett ikke å få ned. Tro meg, jeg har prøvd.

[Gjest Gjest]

Jeg er godt over 30, og bortimot altetende, men slintrer og brusk klarer jeg rett og slett ikke å få ned. Tro meg, jeg har prøvd.

Fint du konsentrerer deg om de viktige elementene i debatten.

Jeg mener: liker du det ikke, ikke spis det.

[Daria]

Det er da svært egalitært, belærende, frekt og uhøflig å tro at flertallets oppfatning skal presses nedover ørene på mindretallet. Når andre ikke er som deg, er det ikke din oppgave å få dem til å være det.

Det var da voldsomt. Jeg hverken kommenterer eller belærer folk, jeg bare lufter noen tanker jeg gjør meg når jeg observerer andre, som man gjerne gjør...

Jeg er godt over 30, og bortimot altetende, men slintrer og brusk klarer jeg rett og slett ikke å få ned. Tro meg, jeg har prøvd.

Slintrer og brusk er vel strengt tatt ikke mat, tror de færreste spiser det.

[Gjest fnyse]

Alt dette fordi jeg mener at man bør ta hensyn til flere enn seg selv?

Du liker å pynte deg på 17 mai. Jeg liker det ikke. Hvorfor er det mer hensynløst av meg å ikke pynte meg enn det er for deg å insistere på at jeg -skal- pynte meg selv om jeg ikke liker det? Det blir som om jeg skulle si at jeg liker ikke å pynte meg, derfor er alle som pynter seg hensynsløse overfor meg. At jeg ikke pynter meg går ikke ut over noen på noen måte. Om jeg har lyst til å stå og se på 17. mai toget i dongeribukse og skinnjakke, hva er så problemet? Hva i alle dager er det som er så fælt med det? De som har lyst til å gå i tog i buand og full pakke, go for it, det plager ikke meg, så hvorfor i alle dager er det så plagsomt for bunadmenneskene at jeg ikke kler meg som dem? Jeg fatter og begriper ikke hvorfor noen tror de har rett til å fortelle andre hva de skal gå i. Å bli tvunget til å gå i et antrekk derimot, -det- er plagsomt det! "Her er dresskoden bukse i stikkestoff som kryper opp i rumpa, samt topp i statisk elektrisk stoff som får håret til å stå rett opp. Jeg blir voldsomt sjokkert og fornærmet om ikke alle går i det, makan til hensynsløshet!"

Når det gjelder mat, så synes jeg det er feil å innsistere på at man skal spise opp alt selv om man ikke liker det. Er jeg på besøk hos noen og får servert mat jeg ikke liker, så forsyner jeg meg på en diskret måte så lite som mulig, og spiser sakte så folk ikke skal merke hvor lite jeg spiser. Dette er for å unngå at vertskapet blir lei seg fordi de har laget "dårlig" mat. Det synes jeg er vanlig høflighet. Men å forsyne seg med en stor porsjon og tvinge det i seg, nei det ser jeg ikke poenget med. Hvis man ikke liker noe, så kan man la være å si noe om det og heller spise lite. Om man høylydt annonserer at man ikke liker det, så synes jeg det er uhøflig, særlig hvis man vet verten har anstrengt seg for å lage noe som vedkommende tror alle kommer til å like.

[Gjest Gjest]

"Jeg pynter meg aldri til vanlig, så hvorfor kan jeg ikke ta på meg en bomullskjole når jeg skal i aftensbryllup?"

Dette er jo helt på siden av debatten. Hvilket stoff klærne man har på seg har, har svært lite med høffelighet å gjøre (å kommenterer andres klær på den måten derimot... )

[Gjest Miss Guided]

Det er aldri greit å være uhøflig, selv om mange i dag virker som om de er fullstendig fyllt opp av seg sjøl og gir fullstendig beng i andre. "Det er en menneskerett å tenke først og fremst på seg selv" liksom...

Ja, det er litt meg meg meg for tiden. Alle skal finne seg i hva jeg mener, blir noen såret - vel verst for dem. Alle skal godta det jeg gjør, jeg gjør som JEG vil - alle skal ta hensyn til MEG!

JEG er sentrum i universet!

[Gjest vimselot]

Enig, Daria, har sett det samme, men heldigvis ikke fra alle.

Når sukkerklumpen hyler, putter de i han søtsaker og når han knuser en vase blir han stemplet som adhd.

Jeg setter det litt på spissen, men det er typisk meg. Jeg gir ikke søtsaker til barn jeg vet reagerer med hyperaktivitet på sukker. Noen såkalte voksne har aldri tid til å tenke, aldri tid til noenting.

Rart, men jeg føler meg ikke velkommen i "klubben". Jeg likte heller ikke fisk da jeg var et barn, men jeg fikk ikke pølse. Så jeg spiste fisk, og grønnsaker. Det forundrer meg at enkelte foreldre ikke innfører grønnsaker til middag, men de er kanskje grønnsakshatere...

Det er jo mye mer enkelt å lage pølser til barna og spise middagen selv.

[Gjest Gjest]

Jeg spiser den maten jeg får servert, men forbeholder meg retten å pirke ut de tingene jeg evt ikke tåler eller brekker meg over. Og når jeg har gjester sier jeg faktisk at siden jeg selv bruker gjøre det, er det helt i orden for meg om andre gjør det hjemme hos meg.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten og på middag hos venner så tenkte jeg aldri tanken på å si "jeg liker ikke det." Nei, jeg spiste det jeg fikk servert og om det var noe jeg ikke var begeistret for så sa jeg det overhodet ikke.La det enkelt og greit til side.

Å gidde å fortelle vertskapet at du ikke liker maten er for dumt.Hva med å holde kjeft i stedet?! Om noen spør hvorfor du ikke forsyner deg av en rett så er det flere måter du kan si det på:

1. Jeg liker det ikke.Det smaker grusomt.

2. Nei takk, jeg er ikke så begeistret for akkurat den retten, så jeg forsyner meg heller med litt poteter og saus.

Vanskelig å velge nr 2? I så fall like greit å snurpe smella igjen.

Har opplevd voksne mennesker som mener det er deres folkerett og proklamere alt de ikke liker og som er såååååååå dårlig. Flaut.

Når små barn her i huset, enten egne eller vennene sier : Jeg liiiiiiiiiker ikke det!!!! Så får de klar beskjed:

"Det heter nei takk."

[Gjest kkleppej]

Men så vet de fleste som ber meg på middag at jeg er veldig kresen da.

Det gjelder sikkert ikke deg, men hvorfor sier alle som er sære og smale i matveien at de er kresne? De fleste "kresne" jeg vet om spiser jo masse mat av dårlig kvalitet; som grillben, ferdiglagde kjøttkaker etc.

Har sjelden opplevd at en kresen person, som forlanger matvarer av ytterste kvalitet, også er smal i matveien.

Endret 26. juni 2007 av kkleppej

[Gjest kkleppej]

Det er da svært egalitært, belærende, frekt og uhøflig å tro at flertallets oppfatning skal presses nedover ørene på mindretallet. Når andre ikke er som deg, er det ikke din oppgave å få dem til å være det.

Her skjønner jeg at jeg kommer til kort i bruken av fremmedord, for jeg forstår ikke hvorfor likhetsprinsippet trekkes inn her.

Ellers forstår jeg heller ikke at det skal være å trekke ned noens rettigheter om en forventer at de tar litt hensyn til andre. Synes du det er greit at jeg tar plenklippingen eller annet støyende arbeid om du har haveselskap? Jeg er i allefall glad for at min nabo tar hensyn til meg, og selvsagt tar jeg hensyn tilbake. Min frihet er da ikke truet selv om jeg klippet gresset et par timer senere?

Om du kommer i mitt bryllup i dongeri vil jeg nok neppe kaste deg ut, men jeg vil synes at du tar lite hensyn til meg og du vil faktisk ødelegge litt av dagen min.

Hva er så galt med å ta hensyn til hverandre? Regner med at du ikke gjør fra deg på gaten når du er trengt? Hvorfor gjør du ikke det? Dersom du har mye å gjøre på jobben en dag, hvorfor skal jeg ikke hjelpe deg?

Hva er så galt med litt gammel dannelse? Om jeg blir invitert på middag hos en nabo takker jeg jo ja, og selvsagt inviterer jeg tilbake. Kanskje var det ikke den beste middagen, men jeg fikk da i allefall muligheten til å bli bedre kjent med noen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt i orden å si "nei takk" til mat en ikke liker, enten det er hjemme eller hos andre.

[Orestes]

"Jeg pynter meg aldri til vanlig, så hvorfor kan jeg ikke ta på meg en bomullskjole når jeg skal i aftensbryllup?"

Så.. hvilke stoffer er godkjent til denslags bruk? *kjempespent*