Uoppdragne voksne?

[Daria]

Da jeg var liten (og jeg er 80-talls-barn av unge foreldre) lærte jeg blant annet å ikke pille i maten, spise det jeg fikk servert selv om jeg ikke likte det og pynte meg når anledningen krevde det -til selskap 17.mai osv. Jeg blir derfor unektelig litt fascinert når jeg ser voksne mennesker som når de spiser ute piller paprika av pizzaen, ikke vil pynte seg til store anledninger fordi de "føler seg ikke vel" i penklær eller nekter å spise mat de ikke liker uansett.

Nå trenger selvfølgelig ikke min oppdragelse være almenngyldig, men jeg synes jeg stadig oftere ser voksne oppføre seg på en måte hos en barn ville blitt karakterisert som uoppdragen. Er det blitt sånn at oppdragelse bare er noe vi forventer av barna, mens vi voksne kan gjøre akkurat som det passer oss i enhver sammenheng?

[Gjest Kvinne, 35]

Da jeg var liten (og jeg er 80-talls-barn av unge foreldre) lærte jeg blant annet å ikke pille i maten, spise det jeg fikk servert selv om jeg ikke likte det og pynte meg når anledningen krevde det -til selskap 17.mai osv. Jeg blir derfor unektelig litt fascinert når jeg ser voksne mennesker som når de spiser ute piller paprika av pizzaen, ikke vil pynte seg til store anledninger fordi de "føler seg ikke vel" i penklær eller nekter å spise mat de ikke liker uansett.

Nå trenger selvfølgelig ikke min oppdragelse være almenngyldig, men jeg synes jeg stadig oftere ser voksne oppføre seg på en måte hos en barn ville blitt karakterisert som uoppdragen. Er det blitt sånn at oppdragelse bare er noe vi forventer av barna, mens vi voksne kan gjøre akkurat som det passer oss i enhver sammenheng?

Jeg kan bare snakke for meg selv men jeg har også lært de tingene du nevner der fra foreldrene. Men: Jeg var ikek enig og jeg er ikke enig. Hva er poenget med å gjøre alt man har lært? Det betyr ikke at vi er roboter som skal ta i mot og akseptere alt vi lærer. Vi trenger ikke å være enige, vet du.

Jeg spiser ikke mat jeg ikke liker under noen omstendigheter. Hvorfor skulle jeg det? Jeg pynter meg ikek spesielt til 17. mai men derimot til andre anledninger som jeg synes fortjener det bedre.

Osv.

Jeg kaller ikke dette uoppdragent men indivualistiske vurdering av det man har blitt lært for så å konsekvensanalysere det for så til slutt å foreta noen valg som fungerer for en selv.

Målet her i livet er ikke å gjøre som en har blitt lært. Poenget må være å gjøre det man selv har vurdert til å være passende og riktig.

Det er meg og mange i min generasjon.

[Annie]

Tror mye av grunnen til at barn i dag både er uoppdragne og bortskjemte, ligger i det du her nevner Daria. Greit at man ikke skal spise noe man ikke liker, men jeg syns det er synd at tradisjonene med å pynte seg når man skal f.eks bort i bursdager ser ut til å være på vei ut. I blant "må" man ha på seg noe man ikke liker, nettopp fordi det situasjonen er som den er.

[Rosalie]

"Jeg pynter meg aldri til vanlig, så hvorfor kan jeg ikke ta på meg en bomullskjole når jeg skal i aftensbryllup?"

[Daria]

Jeg kaller ikke dette uoppdragent men indivualistiske vurdering av det man har blitt lært for så å konsekvensanalysere det for så til slutt å foreta noen valg som fungerer for en selv.

Jeg mener ikke at man skal oppføre seg som en robot, slutte å tenke selv og alltid være helt A4. Men i noen situasjonen bør man faktisk også ta hensyn til enkelte samfunnsnormer og vanlig høflighet, selv om det ikke er det som er mest bekvemt for en selv.

[Pimbila]

Tror mye av grunnen til at barn i dag både er uoppdragne og bortskjemte, ligger i det du her nevner Daria.

Enig.

Jeg har inntrykk av at mange folk gjør som de har lyst til uten å ta hensyn til andre. En hel gjeng med ego-tripper.

Men heldigvis finnes det mange som ikke gjør det.

[Jerle]

Da jeg var liten (og jeg er 80-talls-barn av unge foreldre) lærte jeg blant annet å ikke pille i maten, spise det jeg fikk servert selv om jeg ikke likte det og pynte meg når anledningen krevde det -til selskap 17.mai osv. Jeg blir derfor unektelig litt fascinert når jeg ser voksne mennesker som når de spiser ute piller paprika av pizzaen, ikke vil pynte seg til store anledninger fordi de "føler seg ikke vel" i penklær eller nekter å spise mat de ikke liker uansett.

Dette er faktisk noe jeg lurer på også.

Jeg lærer også mine barn dette, ok de tvinges ikke til å spise mat de hater, men de MÅ smake en gang.

Min eldste datter på snart 4 er mye flinkere å spise mat hun ikke synes noe om, enn min bror på 32 år. Helt tåpelig! Som voksen kan man innrette seg litt. og ikke minst lære barna sine at man skal oppføre seg, feks når det kommer til å spise mat man ikke synes noe om.

Jeg kan ikke fordra laks, men jeg spiser det likevel når jeg får servert det hos noen. Å si, i en alder av 30 år, at nei det der liker jeg ikke er uhørt.

Når det gjelder å pynte seg, til alle mulige anledninger, jul, 17 mai, bursdag osv. Lærer også mine barn at man pynter seg til fest og festligheter. De kommer aldri til å gå i en slik sammenheng i helt vanlige hverdags klær, i alle fall ikke så lenge jeg bestemmer

Men helt ærlig, så er det å være uoppdragen, barn som voksen, noe man ser mye mer av i dag, enn når jeg vokste opp. Tror i grunn normen har endret seg.

Så jeg slår gjerne et slag for at mine barn lærer seg vanlig folkeskikk Og det at man oppfører seg litt skikkelig ute bandt folk, ser jeg aldeles ikke på som at vi er roboter uten egne meninger.

[Gjest Kvinne, 35]

Jeg kan ikke fordra laks, men jeg spiser det likevel når jeg får servert det hos noen. Å si, i en alder av 30 år, at nei det der liker jeg ikke er uhørt.

Si meg, hvorfor er det uhørt å si at man ikke liker noe?

Kan du fortelle meg det?

[Skravla]

Si meg, hvorfor er det uhørt å si at man ikke liker noe?

Kan du fortelle meg det?

Rett og slett av respekt for de som har laget maten.

Jeg har også blitt oppdratt mye på samme måte som Daria. Jeg smaker på mat jeg blir servert, men har jeg et valg så forsyner jeg ikke av det jeg tror jeg ikke liker.

Å pynte seg på 17. mai etc har også med respekt å gjøre. Hvis jeg er hjemme hos meg selv så kan jeg velge om jeg pynter meg eller lar være. Men hvis jeg drar til sentrum så pynter jeg meg for ikke å ødelegge dagen for de som pynter seg og mener at det er viktig.

[Gjest *Madam Mim*]

Jeg er mye ute på farten og blir stadig forundret over voksne mennesker som ikke hilser når man møtes. Er det for mye forlangt med et "hei"?

[mysan]

Rett og slett av respekt for de som har laget maten.

Å pynte seg på 17. mai etc har også med respekt å gjøre. Hvis jeg er hjemme hos meg selv så kan jeg velge om jeg pynter meg eller lar være. Men hvis jeg drar til sentrum så pynter jeg meg for ikke å ødelegge dagen for de som pynter seg og mener at det er viktig.

Enig i begge disse utsagnene.

Høflighet skader ingen, mens mangel på det samme kan såre folk.

[*Mina*]

"Jeg pynter meg aldri til vanlig, så hvorfor kan jeg ikke ta på meg en bomullskjole når jeg skal i aftensbryllup?"

Er det greit å være uhøflig, bare man stiller i riktige klær?

[mysan]

Er det greit å være uhøflig, bare man stiller i riktige klær?

Det er aldri greit å være uhøflig, selv om mange i dag virker som om de er fullstendig fyllt opp av seg sjøl og gir fullstendig beng i andre. "Det er en menneskerett å tenke først og fremst på seg selv" liksom...

[Gjest Kira]

Jeg tror dette er en del av vårt moderne, egoistiske samfunn, hvor man først og fremst tenker på seg selv og sitt eget forgodtbefinnende.

Jeg liker det ikke, jeg synes det fører til en kald og kynisk verden. Og mine barn har heldigvis lært og forstått at de spiser den maten de får borte, selv om de ikke liker den. Og de hilser på folk de møter, og tar på seg pene klær når de skal bort, rett og slett for å være høflige.

[Gjest Kvinne, 35]

Rett og slett av respekt for de som har laget maten.

Jeg har også blitt oppdratt mye på samme måte som Daria. Jeg smaker på mat jeg blir servert, men har jeg et valg så forsyner jeg ikke av det jeg tror jeg ikke liker.

Å pynte seg på 17. mai etc har også med respekt å gjøre. Hvis jeg er hjemme hos meg selv så kan jeg velge om jeg pynter meg eller lar være. Men hvis jeg drar til sentrum så pynter jeg meg for ikke å ødelegge dagen for de som pynter seg og mener at det er viktig.

Ja vel.

Jeg tenker at det er like uhøflig av et vertskap å anta at gjesten liker maten de serverer dersom det kun er en rett/en type mat. Som regel planlegger en jo litt når en får gjester eller vil besøke noen, derfor er det normal høflighet å spørre om de liker slik mat før de kommer.

Når jeg inviterer gejster til å spise hos meg forsikrer jeg meg på forhånd at de liker maten. Dersom jeg får mer eller mindre spontanbesøk (som også er avtalt men der jeg ikke har rukket å kjøpe inn noe spesielt) og det kanskje er barn med, drar jeg enten på butikken for å kjøpe inn noe barna liker, eller vi finner noe i huset barna liker som er annerledes fra det foreldrene liker. Og det er helt i orden i min vennegjeng hvertfall.

Skulle det en sjelden gang hende at jeg ble utsatt for mat jeg absolutt ikke liker hos andre smaker jeg svært, svært lite og forsyner meg ikke noe mer.

Når det gjelder 17. mai synes jeg det er direkte frekt å anta at alle har samme følelser overfor nasjonaldagen som allmennheten. Det finnes en god del reflekterte mennekser rundt omkring som ikke ønsker å feire denne dagen, vifte med nasjonalistisk assosierende flagg og hoie hurra... Den dagen folk ikke kan gå ut fordi de kan såre de som har pyntet seg, kan mange bare si takk for seg til Norge

Ærlig talt, de som liker å feire nasjonaldagen, for all del, gjør det og finn frem bunadene. Men for oss som ikke synes det er stas å feire den dagen på den måten som det tar av på i Norge med tog og det er ikke måte på, får også respektere at ikek alle liker denne dagen og ikke har spesielle følelser til den eller ønske om å feire den.

Det handler om gjensidig respekt her, den må gå begge veier, ikke bare i de nasjonalistiskes favør.

[Usikker]

Det handler om respekt for andre, og andres meninger og synspunkter. Som noen også påpeker, ren høflighet.

I dag er "alt" lov - og dette mener jeg fører til en haug med egoister.

En del av det å være voksen er at man i blant "må" gjøre noe man ikke liker, man må spise noe man ikke liker, og man må kle seg "uvant".

Jeg er akkurat inne i en fase da jeg lærer noen små tantebarn at hvis de får noe de ikke liker, så kan de legge det tilside på tallerknen uten å kommentere det. Man må ikke spise alt, men kan la være å si "æææsj, det liker jeg ikke".

Endret 25. juni 2007 av Usikker

[Skravla]

Når det gjelder 17. mai synes jeg det er direkte frekt å anta at alle har samme følelser overfor nasjonaldagen som allmennheten. Det finnes en god del reflekterte mennekser rundt omkring som ikke ønsker å feire denne dagen, vifte med nasjonalistisk assosierende flagg og hoie hurra... Den dagen folk ikke kan gå ut fordi de kan såre de som har pyntet seg, kan mange bare si takk for seg til Norge

Ærlig talt, de som liker å feire nasjonaldagen, for all del, gjør det og finn frem bunadene. Men for oss som ikke synes det er stas å feire den dagen på den måten som det tar av på i Norge med tog og det er ikke måte på, får også respektere at ikek alle liker denne dagen og ikke har spesielle følelser til den eller ønske om å feire den.

Det handler om gjensidig respekt her, den må gå begge veier, ikke bare i de nasjonalistiskes favør.

Hvis man ikke feirer 17. mai - så trenger man vel ikke akkurat møte opp på barneskolen eller på Karl Johans gate heller da.....

[Skravla]

Det handler om gjensidig respekt her, den må gå begge veier, ikke bare i de nasjonalistiskes favør.

Vet ikke om jeg vil kalle det nasjonalistisk å kle seg i bunad og gå i 17-mai tog, men noen kan sikkert kalle det for nasjonalistisk.

[Jerle]

Si meg, hvorfor er det uhørt å si at man ikke liker noe?

Kan du fortelle meg det?

Fordi:

Er man hos noen som serverer deg mat, om de har laget den til deg eller betalt for den. Så spiser man det man får av ren høflighet. Alt annet hører til hos barn som er under 5 år.

Så tar man heller en pølse i hånda på vei hjem. Man spiser hva man får servert, men man trenger ikke å gafle i seg alt!

[Gjest Fjellsippa]

Så kan man diskuttere hva som er alminnelig høflighet. Hvis jeg kjøper en pizza, og piller vekk paprikaen, er det noe som ingen andre har noe med. Hvis noen kommenterer det er det de som er uhøflig. Det samme gjelder hvis jeg på restaurant ikke spiser opp maten. Det angår ingen andre om jeg spiser det jeg betaler for. Se lenken nedenfor.

http://www.dagensnyheter.se/DNet/jsp/polop...99&a=664549

Noe annet blir det hjemme hos folk. Hvis det er noe jeg ikke kan spise lar jeg ganske enkelt være å forsyne meg av det. Det har imidlertid hent at jeg har pillet vekk paprikaen fra salaten (tåler ikke paprika). Jeg har selv håpet at det skulle gå upåaktet hen, men har fått høylydte kommentarer om hvorfor jeg ikke spiser paprikaen. Hvem er det da som er uhøflig?

På den annen side er det en del voksne mennesker som ikke liker både det ene og det andre, og som det nesten er umulig å invitere på middag. Det er ok at de spiser lite, men hvis de høylydt uffer og æsjer over maten vitner det om mangel på høflighet.