Hvor mye prøver dere å påvirke barna?

[Gjest Frk Åberg]

Enkelte ting er opplagt at foreldre skal bestemme; innetider, matpakkeinnhold osv. Men hvor gjør man hvis man oppdager at ungen hører på "Hits for Kids" hos naboen for eksempel? Kjøper man da denne cden til neste bursdag eller gir man det "Maybritts beste" fordi man anser det som mer utviklende for barnet?

Eller hva hvis 12-åringen begynner å sminke seg, og du syns at barn bør være naturlige. Bestemmer dere da at barnet ikke får lov til å sminke seg før det blir 15 år?

Det jeg prøver å spørre om, er alle disse personlige verdiene og meningene man har, som gjerne handler om smak og personlige valg - prøver dere å aktivt påvirke barna så de får de samme holdningene som dere selv (selv om de kan bli skikkelige mennesker av å forurense de små ørene med barnetechno også)?

Jeg lurer da på om dere i så fall har eksplisitte regler for slike ting, eller om dere bare viser deres misnøye når 12-åringen skal på skolen i miniskjørt og leppestift.

Endret 24. juni 2007 av Frk Åberg

[Gjest Jytte]

Mine unger har fått velge det aller meste selv. Det eneste jeg har blandt meg oppi var da eldstemann ville ta piercing i ansiktet .. da ble jeg regelrett sur.

Fritidsaktiviteter, skolevalg, venner, klær og musikk har de selvsagt fått velge helt selv.

[Gjest Gjest]

Som forelder ønsker jeg at de skal bli nærmest minikopier av foreldrene. Vi vil at barna kildesorterer, går i demonstrasjonstog, bryr seg om feminisme, leser børsnoteringene, kjøper aksjer og i det hele tatt: blir ganske lik oss selv. Vi ønsker at de kritiserer sine lærere og ikke godtar en karakter og vurdering uten bedre begrunnelser. Dette vil vi lære dem oppover i systemet helt til de er ferdig utstuderte.

[Gjest Hilde K S]

Det kommer an på hva det gjelder. Jeg prøver å oppdra dem til å bli selvstendige individer. Eller noe sånt.

[Kykkelikokos]

Jeg har ikke barn, men håper på å få en dag. Man prøver selvfølgelig å påvirke barna til å gjøre det man selv mener er rett. Men det er forskjell på hva man mener er rett, og hva man LIKER. F.eks synes jeg ikke man skal prøve å få barna til å like akkurat samme musikk som foreldrene. Når det gjelder sminke-eksempelet vil mine eventuelle barn få sminke seg hvis de vil. 12åringer er ikke store nok. Derfor hadde jeg ikke prøvd å påvirke, jeg hadde regelrett sagt nei. Når det gjelder hvor mye sminke, så hadde jeg kanskje prøvd å påvirke litt fordi de i starten gjerne kliner veldig mye på pga de ikke greier helt å se hva som er fint og ikke fint.

[Gjest Gjest]

Jeg påvirker nok barna mine ja. Jeg prøver å overføre holdninger jeg setter høyt, og visse holdninger godtar jeg ikke i det hele tatt.

Når det gjelder klær så lar jeg dem styre det meste selv, så sant det er innenfor det jeg anser som anstendig for alderen.

[Gjest bada]

Enkelte ting er opplagt at foreldre skal bestemme; innetider, matpakkeinnhold osv. Men hvor gjør man hvis man oppdager at ungen hører på "Hits for Kids" hos naboen for eksempel? Kjøper man da denne cden til neste bursdag eller gir man det "Maybritts beste" fordi man anser det som mer utviklende for barnet?

Eller hva hvis 12-åringen begynner å sminke seg, og du syns at barn bør være naturlige. Bestemmer dere da at barnet ikke får lov til å sminke seg før det blir 15 år?

Det jeg prøver å spørre om, er alle disse personlige verdiene og meningene man har, som gjerne handler om smak og personlige valg - prøver dere å aktivt påvirke barna så de får de samme holdningene som dere selv (selv om de kan bli skikkelige mennesker av å forurense de små ørene med barnetechno også)?

Jeg lurer da på om dere i så fall har eksplisitte regler for slike ting, eller om dere bare viser deres misnøye når 12-åringen skal på skolen i miniskjørt og leppestift.

Jeg har tenkt litt over dette som mor - men også som datter. Mine foreldre var ganske opptatt av å påvirke oss når det gjaldt musikk, kulturell orientering og smak. For dem var det utenkelig å kjøpe musikk tilsvarende "Hits for kids" eller annen musikk som de anså for å være kommersiell og verdiløs, eller gjenstander til rommet mitt som de anså for å være smakløse eller vulgære. Som barn syntes jeg dette var urimelig og litt urettferdig, selv om jeg ikke har fått traumer eller tatt skade av det. Allikevel har det ført til at jeg har vært veldig opptatt av å gi min sønn full frihet når det gjelder å finne ut av egen smak og orientering, og hvis hans største ønske hadde vært å få Hits for kids-CD eller masseprodusert barnelitteratur til bursdagen, hadde jeg ikke hatt noen skrupler eller betenkeligheter med å kjøpe det til ham.

Når det gjelder utfordrende klær og sminke synes jeg det blir noe helt annet, da det ikke bare dreier seg om barns smak, men også om hvorvidt det er riktig at barn skal se ut som små voksne, og om seksualisering av barndommen. Jeg har ingen døtre, men jeg vet at jeg ville vært ganske streng vedrørende dette.

[Gjest Bodillen]

Kort sagt: "Kjære barn, ikke hør på alle andre. Du skal tenke selv! Og kan du ikke tenke selv, så skal du tenke som mamma!"

Jeg er selvsagt opptatt av at ungene skal bli i stand til å ta sine egne, reflekterte valg.

"Problemet" er jo (for de fleste foreldre, hvis vi tør innrømme det) at "reflekterte valg" gjerne være sammenfallende med det vi mener er riktig.

Dette er et viktig spørsmål, men er for meg vanskelig å svare generelt på. Jeg antar at jeg påvirker ganske mye- både bevisst og ubevisst. En del propaganda kjører jeg uten skjemsel: at shopping ikke er det viktigste i verden, man skal dele med andre, man skal ikke være værhane etter popularitet på skolen, man skal være redelig overfor andre, det er teit å drikke seg dritings på fest. Og la-di-da. Og det er bare det jeg er klar over at jeg påvirker- det er nok veldig mye som overføres mer eller mindre ubevisst.

Men det er klart: jeg forsøker å lytte til barnas egne meninger og hjelpe dem å veie for og imot. De får ikke trent opp sin egen beslutningsevne hvis foreldre skal ta alle beslutninger for dem. Ofte kan det være vel så greit å la dem prøve og feile. Men når det gjelder akkurat dette:

- synes jeg det er på grensen til uforsvarlig å kjøpe Hits for Kids, i det minste før ungen kan navnet på samtlige bandmedlemmer i the Kinks, kan hele teksten på "Start me Up" og kan alle Bruce Springsteen-albumene på rams. Noen ting her i verden er for viktige til at barna kan overlates til seg selv å finne ut av det.

Veldig enig i det du skriver her...spesielt det siste avsnittet... Jeg var unektelig sprekkferdig av stolthet da min 10-årige datter på eget initiativ (...?) klikket seg inn på Spreadshirt og designet sin egen Led Zeppelin-tskjorte!

[Kittykat]

Barna våre får velge enkelte ting selv, sånn som fritidsaktiviteter, musikk, klær, venner o.l.

Vi prøver og lære barna våre og bli selvstendige og finne ut av enkelte ting selv fordi mamma og pappa kan ikke ordne alt for dem, som f eks krangling med venner. Og det er også viktig for oss at barna får prøve seg frem på egenhånd enn at alt skal kontrolleres til punkt og prikke. Og jeg håper at verdier og holdninger som vi har blir overført til barna våre.

Men ellers så får de velge som de vil så lenge det er innenfor rimelighetens grenser.

[Far til 2]

Jeg er enig i "Nigo-san" sitt første innlegg, og skulle gjerne skrevet det selv.

Jeg er på generell basis sterk tillhenger av at barna skal "tenke sjæl". Men samtidig innser jeg (eller tror jeg ser ?) at barna faktisk trenger noe "veiledning". Om et barn ønsker å være ute med venner istedenfor å gjøre lekser, tror jeg ikke det er nok å akseptere dette som barnets valg.

Jeg tror jeg gradvis har gitt barna mer "frihet", men innser at jeg fra tid til annen sier "stop" og overprøver barnets ønske/valg. Samtidig påvirker jeg faktisk barnet i den grad jeg, fra mitt subjektive ståsted, mener det er "nødvendig".

De velger (i den grad jeg har råd) selv klær. De velger sko og klær/utstyr for sport/aktiviteter. De velger ofte hva som skal være på matpakka, og de er med på valg av middag.

Til en viss grad får de selv lov å velge når leksene skal gjøres, og om de ønsker å dra bort til moren og kansje overnatte, er dette helt og holdent et valg de selv gjør (om moren er åpen for det).

Så, - joda. Barna velger selv. Og jeg velger for barna (påvirker barna). Det blir litt Ole Brum med, "Ja takk - begge deler".

[gaja]

*note to self: lag lydtett rom hvor ungene kan høre på fryktelig musikk a la hits for kids*

Jeg er enig i den "ja takk begge deler"-setningen. Ungene må gjerne få mye av det samme som vennene (så lenge det ikke er uanstendig, ulovlig, farlig eller voldelig), men jeg vil gjerne at de utsettes for mine verdier også. Så hvis ungen absolutt ville ha hits for kids, skulle hun fått det, men da ville jeg lagt en cd med bra musikk i samme gaveesken.

[Gjest Gjest_Karen_*]

*note to self: lag lydtett rom hvor ungene kan høre på fryktelig musikk a la hits for kids*

Jeg er enig i den "ja takk begge deler"-setningen. Ungene må gjerne få mye av det samme som vennene (så lenge det ikke er uanstendig, ulovlig, farlig eller voldelig), men jeg vil gjerne at de utsettes for mine verdier også. Så hvis ungen absolutt ville ha hits for kids, skulle hun fått det, men da ville jeg lagt en cd med bra musikk i samme gaveesken.

Hvis din type musikk regnes som dine verdier da har du et problem.

[Kykkelikokos]

Barn blir påvirket av foreldre, selv om det ikke er et bevisst valg fra foreldrenes side. Jeg synes det er drøyt å legge ved en CD man selv liker hvis barna ønsker seg Hits for Kids. Det grenser til barnslighet spør du meg.

[Gjest Marillia]

Det blir nok litt begge deler, enkelte ting prøver jeg å påvirke barna, andre ting får de finne ut av selv. Det er stor forskjell på hva jeg som voksen liker, og hva mine barn liker. Så det er en del ting jeg har må rett og slett overse. Hvilket ikke alltid er like enkelt. Andre ting føler jeg at jeg må holde litt igjen på, men forsøker å forklare hvorfor - og eventuelt gå inn en avtale. Så i en viss grad påvirker jeg nok barna mine, enten jeg vil eller ei.

Datteren min er nå 11 år og ønsker veldig å bruke sminke, noe jeg føler er litt tidlig enda. I alle fall på skolen. Vi inngikk en avtale, hvorpå mor kjøpte mascara og gloss, og hun får prøvesminke seg litt hjemme. (Hvilket var stas første uken, og deretter glemt)

Når det gjelder musikksmak, så er det en ganske stor forskjell på hva feks jeg likte og hva min far likte. Og jeg takker gudene for at han ikke presset på meg sin musikksmak.

*hater James Last*

Hjemme hos oss har jeg og min mann veldig, veldig forskjellig musikksmak, og ser at det har også barna våre - ergo er det alltid krangling om hva vi skal høre i bilen. Eldstemann er nok mest opptatt av listepop, mens yngstemann er lykkelig når han finner "skatter" i foreldrenes samling.