Til dere som har blitt gravide eter en SA

[Gjest Engstelig]

Jeg hadde en SA i begynnelsen av februar, og er nå gravid igjen (4+6 i dag). Jeg sliter så veldig med bekymringer og angst, er så redd for å miste igjen....

Teller nesten timer, gleder meg veldig til jeg er 12 uker på vei.

Men jeg synes tiden snegler seg av gårde.

Til dere som har hatt en SA, og blitt gravid igjen etter det; hvordan var dere i de 12 første ukene? Hvordan fikk dere tiden til å gå? Jeg tar imot alle råd og tips jeg kan få.

Det er så slitsomt å være så redd, og å grue seg til å gå på do, for deretter å studere dopapiret intenst...

Er det noen som vet når sjansen er størst for å miste i løpet v de tre første ukene?

Takker for alle svar

[Pearl]

Gratulerer så mye med graviditet.

Det er mange som mister en gang, færre som mister to og få som mister 3 eller mer.

Da jeg mistet for snart 7 år siden og ble gravid igjen, var jeg veldig bekymret de første månedene. Jeg husker ennå hvordan jeg sprang på do hele tiden osv. Men det gikk greit.

Mitt råd er å finne på ting å fylle dagen med, les noen gode bøker, se film på kveldene, besøk familie og venner, tren. Benytt anledningen til å skjemme deg selv ut litt, om noen måneder har du mindre tid til det.

Jeg tror det er vanligst å miste de første 6 ukene, men sikrest er det vel etter 14 uker.

Jeg ønsker deg lykke til.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en SA i August, og nå er jeg gravid igjen, og jeg kjenner meg igjen i det du beskriver.

I helga hadde jeg vondt i magen og hadde litt misfarget utflod, dro til legen på mandag, og ble litt mere beroliget med at han undersøkte meg og sa at alt så fint ut. Sendte meg på ultralyd, men det var litt tidlig enda, men jeg fikk en time til uka igjen.

Er du engstelig, prøv å snakk med noen om det. Prøv å finn på noe å gjøre.

Jeg prøver å holde meg i ro og ikke styre på sånn som jeg vanligvis gjør, jeg tenker sånn at kanskje det da har større sjans da..

Er redd jeg også, men man må bare håpe at det går bra denne gangen...

Ønsker deg lykke til :D

[Gjest Hilde K S]

Jeg har også mistet. En senabort og en gang gravid utenfor livmoren.

Er nå gravid med fjerdemann ! Tenker faktisk også denne gangen på at det ikke er sikkert det går som man forventer.

Jeg tror at når man blir gravid første gang, så tenker man ikke at man kan miste. Når dette så skjer, får man på en måte et sjokk som sitter i en lenge.

Det er lurt å snakke med noen om det, eller skrive dagbok slik at du får ut det du måtte sitte inne på.

[Sally]

Akkurat som deg, ble jeg gravid med en gang etter SA. Siden jeg akkurat hadde mistet, var jeg veldig redd for å miste på nytt. Jeg var konstant på do å sjekket dopapiret etter blødninger og var veldig obs på smerter i magen. Tiden frem til 12 uker gikk veeeldig sakte!

Det som hjalp meg mye, var tidlig ultralyd og jevnlig kontakt med legen min. Ellers hjelper det å gjøre andre ting; dra på besøk, gå på cafe eller kino osv. Prøv å få tankene på andre ting. (Vet godt at det er lettere sagt enn gjort, tankene går fort til den lille spiren.) Men når de 12 første ukene er over, så går faktisk tida veldig fort. Nå synes jeg ukene flyger avgårde. Jeg i uke 19 nå, og alt går helt fint. Har vært på min andre UL hvor vi fikk se babyen vinke til oss, og det var bare helt fantastisk!

Lykke til, snart er de 12 første ukene over, og da slapper du nok mere av og nyter graviditeten!

[Ma.]

Her kjenner jeg meg godt igjen..... Jeg ble også gravid rett etter at jeg hadde mistet, det var rimelig overraskende, men ikke mindre gledlig.

Akkurat som du, ble det mange nervøse do- besøk for å sjekke om det var blod på papiret, det var ikke noe moro.... I tilegg hadde jeg mye vondt i magen- et press som lå på den ene siden- og jeg var helt sikker på at det var svangerskap utenfor livmoren. men- ultralyd i uke 7 viste at alt var bra, og da fikk jeg roa meg ned litt...... Lege beroliga meg med at magesmerter/ ubehag er normalt under et svangerskap. Alt er visst vanlig når man er gravid....

Nå er jeg 11 +4 på vei, er fortsatt bekymra for at noe galt skal skje, men det går bedre for hver dag. De 12 ukene er nære nå.

Håper det går bra med deg- at du klarer å slappe av og nye graviditeten!!!!!

Maria

[Octavia]

Her kommer minnene tilbake, ja.

Hadde en SA i uke 12 og ble kjapt gravid igjen.

Ba om tidlig ultralyd, fikk det og konstantert fullt liv, 10 uker på vei.

Gynekologen fortalte at de fleste tidlige SA skjer før 9. uke. Da slappet jeg av og nøt bildet av mitt lille vidunder.

Bare en liten pekefinger: etter SA var jeg lei meg og utafor en god stund, og når jeg da ble gravid igjen var jeg nok ikke så tøff som jeg trodde. Jeg var trøtt og lei og gjorde ikke jobben min godt nok (mener jeg selv). Burde absolutt vært sykemeldt. I ettertid ser jeg jo at jeg var deprimert....

Ta vare på deg selv. Ta vare på den lille du bærer på. Lytt til kroppen.

Lykke til. Håper det går bra for deg og din lille spire.

Octavia og Kristine (18 mnd og en herlig, blid jente - til tross for morens mørke og deprimerte svangerskap)

[Gjest Anonymous]

Jeg ble også gravid i den første syklusen etter SA, og har vært/er fremdeles redd. Sjekker trusa for blod og leter etter tegn. Det er ikke lett det der, men nå sitter jeg her fremdeles, 17 uker på vei :D

[Gjest xxx]

Hei!

Hadde graviditet utenfor livmor i nov/des og måtte operere bort en eggleder. Hadde bare en menstrasjon før jeg ble gravid igjen, men rett etter at jeg fant ut det, begynte jeg å få misfarget utflod.

Var til ultralyd forrige uke, og da kunne de ikke avgjøre om det fantes et levende foster i livmoren, men de så noe. Fikk beskjed om at det kunne være i orden, men at det var for tidlig å si, men muligheten fantes også for at det kunne være graviditet utenfor livmor eller begynnelsen av en abort.

Idag fikk jeg beskjed om at det ikke fantes noe foster i livmoren og at det var væske i bukhulen. De kunne ikke si hva som var hendt, men egglederen var heldigvis ikke skadet denne gangen. Begynner å bli rimelig lei av å gå på triste kontroller hos gyn! Og så er jeg selvfølgelig lei meg, for jeg hadde jo så lyst på dette barnet. :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg vet godt hva du mener.Men da jeg ventet mitt andre barn etter en SA,så var jeg urolig også.

Men jeg tenkte sånn at hvis man mister så er det en grunn til det som feks gen-feil osv.Man vil jo gjerne ha et normalt/friskt barn.

Nå er hun snart 4 år og ingenting gikk galt.Du MÅ prøve å ikke tenke på SA nå.

KLEM**** :D