Noen andre kvinner som ikke har over 50% samvær med barna?

[Gjest lillebøll]

Er vi flere damer her som ikke har mer enn 50% samvær med barna? Noen ganger føles jeg som den eneste..

[Far til 2]

Er vi flere damer her som ikke har mer enn 50% samvær med barna? Noen ganger føles jeg som den eneste..

Hvis det ikke er flere kvinner vil jeg synes det er skremmende, da det viser at egnethet IKKE er grunnleggende for valg av bostedsforelder.

Mødre med daglig omsorg er IKKE bedre egnet til omsorg en mødre uten daglig omsorg.

Heldigvis vet jeg at det iløpet av de siste årene har vært flere kvinner inne på forumet som ikke har daglig omsorg, - så du er ikke alene.

Så kom igjen jenter, og tilstå at det er flere av dere som faktisk ser verdien i at barn skal kunne ha like mye eller mer omsorg fra fedrene. Som far trenger jeg bekreftelse på at vi fedre også gjør en god jobb

[Gjest lillebøll]

Hmm..ja ikke rart om jeg føler meg alene om dette, dersom det faktisk kun er jeg

[Helen]

Min datter bor hos sin far, det har hun gjort siden hun var 3 år, jeg har bare vært helgemamma. De siste årene har hun vært hos meg mye mer for nå er hun 15 år og bestemmer mer selv.

Min eldste sønn på 11 år (annen far) bor 50% hos meg og 50% hos far. Det har han gjort siden han var 2 år.

[Gjest Alive]

[Gjest Gjest]

Jeg har sønnen min annenhver uke og han er annenhver uke hos pappaen.

[Gjest Verdens verste husmor]

Hvis det ikke er flere kvinner vil jeg synes det er skremmende, da det viser at egnethet IKKE er grunnleggende for valg av bostedsforelder.

Mødre med daglig omsorg er IKKE bedre egnet til omsorg en mødre uten daglig omsorg.Heldigvis vet jeg at det iløpet av de siste årene har vært flere kvinner inne på forumet som ikke har daglig omsorg, - så du er ikke alene.

Så kom igjen jenter, og tilstå at det er flere av dere som faktisk ser verdien i at barn skal kunne ha like mye eller mer omsorg fra fedrene. Som far trenger jeg bekreftelse på at vi fedre også gjør en god jobb

Det er veldig mange gode fedre der ute, uten tvil! Og du er helt tydelig en av dem.

Men kan du være så snill å utdype det jeg har uthevet fra innlegget ditt? Jeg er litt usikker på hva du vil fram til, og jeg håper jeg misforstår deg.

Og til trådstarter:

Du er ikke den eneste som har barna 50%. De fleste skilte jeg kjenner har delt daglig omsorg 50-50.

Endret 23. juni 2007 av Verdens verste husmor

[Daiquiry]

Etter at jeg flyttet ble gikk jeg fra å være alenemamma hvor far hadde datteren min annenhver helg til å bli helgemamma. Rett og slett fordi jeg ikke fikk barnehageplass til henne. Da synes jeg det var mye bedre at hun ble der hvor hun er hvor hun har all familie og en far som forguder henne. Dette fungerer helt utmerket, jeg får jobbet og hun får et fantastisk forhold til faren sin. De helgene vi har sammen har jeg overskudd til å bare være med henne og jeg virkelig nyter dem....hun skal flytte til meg over nyttår...Datteren min går først av alt...ikke meg og mine følelser...

[minemor]

Hei... Min eldste datter er 50% hos oss hver. 14 dager hos oss, og 14 dager hos sin far. Vi prøvde først med en uke hos hver, men da var hun fryktelig sur og utilpass, nå har vi ei flott blid jente vær gang hun kommer. Vi bor i nabolaget til hverandre, men de ukene hun er hos sin far ser jeg henne ikke uten at det er noe spesielt. Fungerer kjempebra:)

Endret 24. juni 2007 av minemor

[Far til 2]

Hvis det ikke er flere kvinner vil jeg synes det er skremmende, da det viser at egnethet IKKE er grunnleggende for valg av bostedsforelder.

Mødre med daglig omsorg er IKKE bedre egnet til omsorg en mødre uten daglig omsorg.

Heldigvis vet jeg at det iløpet av de siste årene har vært flere kvinner inne på forumet som ikke har daglig omsorg, - så du er ikke alene.

Så kom igjen jenter, og tilstå at det er flere av dere som faktisk ser verdien i at barn skal kunne ha like mye eller mer omsorg fra fedrene. Som far trenger jeg bekreftelse på at vi fedre også gjør en god jobb

Det er veldig mange gode fedre der ute, uten tvil! Og du er helt tydelig en av dem.

Men kan du være så snill å utdype det jeg har uthevet fra innlegget ditt? Jeg er litt usikker på hva du vil fram til, og jeg håper jeg misforstår deg.

...

...

Jeg ordla meg kronglete og ventet nesten på en reaksjon .

Jeg mener at det i utgangspunktet ikke er forskjell på omsorgsevnen til FORELDRENE. Dermed vil det være slik at både mødre of fedre, - uten daglig omsorg, på et generelt grunnlag er like gode omsorgsforeldre som omsorgsforeldrene (i hovedsak mødre) er.

Dessverre er ikke myndighetene enig i dette. De sier at det er bare en forelder som er egnet til omsorg om denne forelderen ønsker omsorgen alene. På den måten blir samværsforelder marginalisert.

Derimot så er det mødre som trosser denne påstanden som myndighetene kommer med. Det er mødre som innser at barn på generelt grunnlag kan få like god omsorg fra faren, selv om foreldrene ikke lenger er kjærester.

Men årsaken til at det finnes kvinner som legger fra seg den egoistiske tankegangen med kun èn omsorgsforelder kan ha flere årsaker. Noen ganger sitter faren med bolig i et mer barnevennlig miljø. Andre ganger kan det være snakk om ei "pappajente" eller "pappagutt", UTEN at dette sier at far er mer egnet til omsorg. Noen ganger kan det være at far sitter med en større inntekt og derfor kan tilby barnet en bedre matriell hverdag.

Andre ganger kan det være at mor ønsker muligheten til å tilby barnet de samme matrielle goder som far og derfor tenker på karriere/overtidsarbeid en kortere periode, eller mor ønsker å ta en utdannelse. Det kan også være at mor har vært hjemmeværende noen år og ønsker å "lade batteriene" for å kunne tilby barnet en mer "harmonisk hverdag".

Det er utrolig mange gode grunner for å tilby barn en alternativ omsorgsløsning. Desverre er det bare de mest oppegående mødrene og fedrene som har innsett dette.

Dette krever imidlertid at også far tar ansvar for den nye situasjonen. Ansvar tar far oftest om han har fått mulighet til det (kansje "vennlig tvang" ) de første årene.

Det viktigste er at begge foreldrene prioriterer barnets ønsker og behov. Gjør de det kan det medføre "utradisjonelle omsorgsløsninger". Men når foreldre (i hovedsak kvinner ?) skuler bort på mødre som har valgt en annen løsning enn mor som omsorgsperson, blir det for mange kvinner en tung bør å bære, og en mor som velger utradisjonelt må derfor være mye sterker rent psykisk enn andre mødre.

For barna i hovedsak, men også for mødre og fedre, håper jeg at alternative omsorgsløsninger blir akseptert på en helt annen måte enn i dag.

Min mor valgte felles omsorg på et tidspunkt da uttrykket ikke var funnet opp. Og hun har flere ganger nevnt at det var tungt når tidligere "venninder" snakket bak ryggen hennes. Men hos meg og min søster fikk hun en HØY stjerne, og denne har hun beholdt, og vil beholde, så lenge hun lever.

Idag praktiserer min søster felles omsorg, mens jeg i praksis er "aleneforelder". Våre barn trives med løsningen og jeg håper flere mødre vil se på dette som et godt alternativ i framtiden.

[Gjest Gjest]

Hei

Nå har ikke jeg barn selv,men min mor var "helgemamma" for meg etter at foreldrene mine gikk hver til sitt. Bodde hos min far jeg da. Det er tydeligvis litt tabu dette med å ha barna kun i helgene hvis du er kvinne. Husker bestefar kuttet kontakten med mamma fordi han syntes hun var en dårlig mor... vel, de skværet heldigvis opp på slutten men likevel...Har heldigvis et godt forhold til mamma, bare omgivelsene som reagerte litt negativt

[Far til 2]

Hei

Nå har ikke jeg barn selv,men min mor var "helgemamma" for meg etter at foreldrene mine gikk hver til sitt. Bodde hos min far jeg da. Det er tydeligvis litt tabu dette med å ha barna kun i helgene hvis du er kvinne. Husker bestefar kuttet kontakten med mamma fordi han syntes hun var en dårlig mor... vel, de skværet heldigvis opp på slutten men likevel...Har heldigvis et godt forhold til mamma, bare omgivelsene som reagerte litt negativt

Dette tror jeg er veldig sentralt om vi skal se på årsakssammenheng til at barnas behov/ønsker ikke blir ivaretatt som et seriøst alternativ.

OMGIVELSENE presser mange mødre til å nekte å akseptere alternative omsorgsløsninger. Jeg har derfor stor forståelse for at noen kvinner føler seg "alene" om det velges andre alternativer enn det som er opplest og vedtatt som akseptablet. Belastingen ved å velge utradisjonelt er urimelig stor. Derfor er det så viktig å få til en omsorgsløsning som tilsier at foreldrene er likeverdige og at felles omsorg er utgangspunktet for ethvert samlivsbrudd. Først da kan vi få aksept for at mor er samværsforelder eller praktiserer delt omsorg for å ivareta barnas behov på best mulig måte, og far tar det ansvaret som barn og mor forventer han skal ta.

[Gjest Mayamor]

Samboers datter (13 år) bor hos oss og har normalt samvær med sin mor. Gutten min (10 år) bor 50/50 hos mor og far.

[Gjest lillebøll]

Godt å lese at vi er flere.

Fikk spørsmål fra ei på jobb om jeg ikke ville ha ungene. Ble såret jeg. Klart jeg vil ha ungene, er ikke det det handler om. Lei av å forsvare meg hele tiden.

[Gjest Dina i.i.]

Mine barn bor annenhver uke hos meg, og annenhver uke hos faren. Det har de gjort siden de var 2 og 5 år. Nå er de 10 og 13, og det har fungert helt utmerket hele tiden!

[Daiquiry]

Godt å lese at vi er flere.

Fikk spørsmål fra ei på jobb om jeg ikke ville ha ungene. Ble såret jeg. Klart jeg vil ha ungene, er ikke det det handler om. Lei av å forsvare meg hele tiden.

Jeg har det akkurat som deg, og jeg er så lei av det!!! Til og med tanten min mente at jeg bortprioriterte barnet mitt!! helt sinnsykt spør du meg. Vi mødre har ikke enerett på barna våre, og så lenge far er interessert og glad i barna sine er det ingen grunn i verde at de ikke kan ha dem. De er akkurat like gode foreldre som mødrene. For meg er det viktigste at datteren min har det bra og stabilt, og mine følelser kommer totalt i bakgrunnen. Det var selvfølgelig tøft å flytte fra henne, men det var det beste til henne, og hun skal flytte opp hit til meg over nyttår.

Hun har hele familien min rundt seg og en far som forguder henne og som gjør en fantastisk jobb...

Det eneste jeg er dritt lei av er alle de forbanna fordommene som kvinner kommer med, for det kvinner som er verst....De uttaler seg uten en gang å vite hva de snakker om og jeg er dritt forbanna lei!!!!

Datteren min kommer på fredag og jeg gleder meg!!!! :rødme:

[Gjest Mayamor]

Kom på et eksempel med broren og konen til en tidligere nabo av meg: De endte opp som så mange andre; skilsmisse. Dette er noen år siden, så "selvsagt" ble barna boende med mor. Far stilte opp annenhver helg og en ettermiddag i uken. Mor slet psykisk og etter ca 1 år orket hun ikke mer. Hun kom en dag med barna (da 1 og 3 år gamle) på døren til eksmannen og leverte dem + alle klær/leker/utstyr fra seg og ville ha normalt samvær slik han hadde hatt det siste året.

Da ble det ramaskrik da gitt: hun var uegnet som mor, stakkars små barn som ble forlatt hos far, stakkars far som fikk 2 barn å ta seg av... Skal si at alle stilte opp for stakkars far og var barnevakt, laget middag, tapetserte barnerommene, skrudde på bilen, tok barna med på ferie en uke med farmor/farfar, to uker med mormor/morfar (som ikke gjorde det samme da datteren hadde barna...) etc. Hadde moren hadde lignende avlastning kan det jo være at hun hadde taklet barna bedre.

Men poenget mitt er; hvorfor er det en fantastisk mann som har ansvar for barn, men en selvfølge for en ordinær mor?

Hvorfor er en far som har samvær med et barn helt ok, mens en mor som bare har samvær egoistisk/uegnet?

Hvorfor er de største kritikerne kvinner?

Jeg beundrer de foreldre som setter barnas beste foran egne behov og savn.