Kjæresteparene du kjenner- er de lykkelige?

[Gjest Gjest]

Når du snakker med dine venninner som er i forhold, hvilket inntrykk sitter du igjen med? Er kjæresteparene du kjenner stort sett lykkelige eller ulykkelige?

[Gjest Mrs. Potter]

De fleste venninnene mine har det bra sammen med kjærestene sine tror jeg. Har ei venninne som jeg ikke er helt sikker på.Hun sier de har det så bra osv,men inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha vært sammen med de er at det er noe som skurrer.

En ting er hva folk sier om forholdet sitt,en annen ting er hvordan de oppfører seg mot hverandre.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har inntrykk av at de fleste er lykkelige, utenom én. Det jeg har litt vanskelig for å forstå, er unge og ugifte folk i dårlige forhold som planlegger barn. Jeg har ikke troen på at det vil fikse noe, og det er vanskeligere å bryte ut når man sitter der med flere små.

[Gjest Gjest]

Ca 50% er i bra forhold(ihvertfall tilsynelatende) Den andre halvdelen er mer eller mindre misfornøyd

[Gjest Gjest]

Alle parene jeg kjenner er dønn lykkelige! Den dagen det går skeis med noen av dem kan jeg med hånden på puppen si at jeg tror dem når de sier at det var nok det beste som kunne skje! Er ikke livet herlig uansett hvordan du snur og vender på ditt livsanskuelse! Lukt på blomstene og biene og dersom sistnevnte stikker deg be dem om å oppføre seg slik at de ikke får rykte på seg som afrikanske "killer bees"! Livet er for kort til at man skal ta et standpunkt til det!

Piss an løv!

[Gjest Singel, 35]

De parene jeg kjenner er så travel med barn og familie og hverdag at jeg er ikke helt sikker på om de rekker å tenker over om de er lykkelige. De har livene sine fulle med planer, barn, jobb og familieliv.

Jeg misunner dem ikke. Litt av og til men for det meste ikke.

[Gjest Gjest]

Både og. Som flere sier, det er ikke hva de sier men hvilken følelse man sitter med.

Har en god venninne som skryter sin kjære opp i skyene hele tiden. Alt er rosenrødt. Men samtidig ser du aldri at de gir hverandre et kjærtegn, aldri spesielle blikk mot hverandre, sånt jeg forbinder med lykkelige par. Samtidig har jeg venner som innimellom klager over forholdet. Men når du ser dem sammen så er det "det spesielle" der.

[Gjest Gjest]

Kjærlighet, forelskelse og sex er bare naturens narrespill for å få menneskene til å forplante seg. Det er neppe meningen at en mann og en kvinne skal surre sammen hele livet, og finne masse "mening" i forholdet. Hele poenget er å treffe en person av motsatt kjønn med gode gener og lage barn !

Det som er utrolig, er at menneskene fortsatt tror på livslang kjærlighet, til tross for grusomme skilsmisse-statistikker og livets øvrige realiteter.

Det må et geni til for å bli lykkelig i ekteskapet, det er et nesten umulig prosjekt.

Har du noen gang møtt en lykkelig 50-åring ?

[Gjest Gjest]

Alle parene jeg kjenner er dønn lykkelige! Den dagen det går skeis med noen av dem kan jeg med hånden på puppen si at jeg tror dem når de sier at det var nok det beste som kunne skje! Er ikke livet herlig uansett hvordan du snur og vender på ditt livsanskuelse! Lukt på blomstene og biene og dersom sistnevnte stikker deg be dem om å oppføre seg slik at de ikke får rykte på seg som afrikanske "killer bees"! Livet er for kort til at man skal ta et standpunkt til det!

Piss an løv!

Alle parene du kjenner er lykkelige, og derfor kan du si med hånden på puppen (hjertet?) si at det var det beste som kunne skje om de gikk fra hverandre? Logisk

Over til spørsmålet.

Ingen av de parene jeg kjenner er lykkelige hele tiden, alle har sine opp- og ned-turer. Men de aller fleste synes å være tilfredse i forholdet.

[Gjest Gjest]

Har du noen gang møtt en lykkelig 50-åring ?

Veldig mange faktisk.

[Gjest *Madam Mim*]

Lykke i ekteskapet er et like vanskelig prosjekt som lykke ellers i livet. Det avhenger svært mye på egen innstilling. Vi har altfor lett for å være misfornøyde, og særlig vi kvinner.

Tror vi gjør det vanskelig for oss selv - vi skal kose, klemme, klappe, bli begjært, ha tid sammen, ha tid for oss selv, fordele husarbeid klin likt... Den lista er nærmest uendelig lang. Noen ganger må man stikke fingeren i jorda, og finne ut om man har det bra nok. Å være lykkelig hele tida kan ikke være noe mål.

[Gjest Gjest]

Kjærlighet, forelskelse og sex er bare naturens narrespill for å få menneskene til å forplante seg. Det er neppe meningen at en mann og en kvinne skal surre sammen hele livet, og finne masse "mening" i forholdet. Hele poenget er å treffe en person av motsatt kjønn med gode gener og lage barn !

Det som er utrolig, er at menneskene fortsatt tror på livslang kjærlighet, til tross for grusomme skilsmisse-statistikker og livets øvrige realiteter.

Det må et geni til for å bli lykkelig i ekteskapet, det er et nesten umulig prosjekt.

Har du noen gang møtt en lykkelig 50-åring ?

Det er fullt ut mulig å være en realist som er klar over de påstander du legger frem her - samtidig som en velger - på tross av de harde fakta - å være idealist.

Hvorfor? Fordi det blir lettere å leve når man er realist samtidig som man bevarer håpet.

[Branna]

De fleste venninnene mine har hatt turbulente forhold, eller ikke noe særlig forhold i det hele tatt. Jeg synes det er veldig trist hver gang en venninne forteller meg at det er slutt med henne og kjæresten. Men for øyeblikket virker det som om de som er i et seriøst forhold har det veldig bra sammen.

[Gjest Gjest]

Har du noen gang møtt en lykkelig 50-åring ?

Jeg kjenner flere lykkelige 50-åringer enn lykkelige 20-åringer.

Av de parene jeg kjenner virker de fleste helt normalt lykkelige, med alle opp- og nedturer. Jeg vet også at det er noen som sliter litt, mendet ser ut til å gå bra akkurat nå.

Jeg vet at jeg og kjæresten min blir oppfattet som et veldg lykkelig par, selv etter mange år sammen og at dette har vært til ettertanke for noen av de vi kjenner som sliter litt i forholdene sine. De lurer på hvordan det "egentlig" skal være. Men alle er forskjellige.

[turbogirl]

jepp mine venner er lykkelige så langt ivertfall... ja atde har noen krangler ol internt det vil jeg tro,men det hører jo med i et forhold.. Missunner dem til tider,men ikke hele tiden

Jeg å vet av flere lykkelige 50 åringer,hvorfor kan ike dem være likså lykkelig med sin kjærest som noen andre i en annen alder??

[Gjest Alou]

Har du noen gang møtt en lykkelig 50-åring ?

Mange!

De fleste par jeg kjenner er lykkelige- og de aller fleste parene har vært sammen lenge. Kusinen min skal gifte seg med sin kjære om noen uker og de står for meg som et eksempel på hvordan et godt forhold skal være. De har klart å holde sammen fra hun var 15 og det sier vel litt?!

[Mosquito]

Det virker slik.

[Hu i Svingen]

Noen få av dem er nok "lykkelige". Andre igjen sliter tydelig. Jeg tror de fleste lykkelige parene jeg kjenner tilhører min foreldregenerasjon - venner av mine foreldre. Men også der er det flere par jeg ikke begriper at holder sammen.

Det er for mange dårlige forhold rundt omkring.

[Gjest Gjest]

Det er nok mange her inne som er svært unge, dvs. i 20-årene, og de skal selvfølgelig ha de største forhåpninger til parforhold, kjærlighet sex, familie. Man skal være optimistisk når man er ung !

Men par som har vært sammen lenge, som er i 40- eller 50-årene, og som har vært gjennom "kvernen" med den strevsomme småbarns-perioden, tidsjaget, evig mas, kanskje med pengeproblemer, vanskeligheter med familieforhold, utroskap og andre problemer. Hvor mange av disse parene kan med hånden på hjertet si at de er "lykkelige" i sitt parforhold ?

Skilsmissestatistikken kommer man ikke utenom. Og den er jo helt fryktelig i Norge.

De som lykkes, er de som er gode kamerater og som har felles interesser. Trur eg.

[Snasen]

Av de jeg kjenner vet jeg om to par som er lykkelige.

La meg fortelle om de ulykkelige først:

Par nr en:

Gift i ung alder (20). Barn rett rundt hjørnet på den tiden. Hus, volve, bikkje (egentlig katt, men det går for det samme) og alt det har dem.

Hun utro. Han vet ingenting. Hun er ganske ulykkelig siden de har vært sammen siden barndommen og ikke eier seksuelle følelser for mannen sin lenger.

Par nr to:

Sammen et års tid. Krangler så og si hver dag. Fester i gjennomsnitt 3-4 ganger i uken. Det er da kranglene kommer også etter hva jeg har forstått.

Hun: lyver, sniker og er sjalu. Han: Sjalu, utro, maktsyk.

Par nr tre:

Sammen siden de var veldig unge (16års alderen).

Små-hakker på hverandre så og si hver gang jeg treffer dem i allefall.

Drikker mye, og som vanlig.. det er da dem krangler.

Tror dem er sammen av gammel vane.

Det er jo flere par å nevne, men jeg orker ikke å ramse opp alle.

Nå skal vi snakke om de som har det bra.

Nr en:

Sammen i et års tid. Er mye sammen, jobber litt sammen og har generelt et veldig godt forhold. Festligheter med måte. Krangler sjeldent og det ser ut som de har det veldig bra i hverandres selskap. Bra sexliv har jeg blitt fortalt (ja, tenk vi snakker om sånt i min vennegjeng).

Par nr to:

Har vært sammen siden 16års alderen.

Forlovet, studerer begge to og gir mye for studiene. Samarbeider godt, god kommunikasjon.

Disse lykkelige parene krangler de også. Eller, la meg si.. de diskuterer. I motsetning til de andre jeg beskrev som da, krangler...ikke diskuterer.