Dere hjemmeværende mødre/fedre: Hadde dere planlagt det?

[Ninen]

Jeg lurer på om dere som er eller har vært hjemmeværende mødre eller fedre med små barn (utover permisjonen) hadde planlagt det og hatt lyst til det før dere fikk barn. Eller var det noe dere fikk lyst til etter at barnet var kommet og dere "skjønte hvordan det var" å ha barn. Dere kan gjerne fortelle om hvordan dere opplevde det å gå fra jobb til å være hjemme også.

Jeg kan i utgangspunktet ikke se meg selv som hjemmeværende, men lurer på om dette vil endre seg. Det er derfor jeg gjerne vil høre deres erfaringer.

[Pastor Knut]

Jeg kan i utgangspunktet ikke se meg selv som hjemmeværende, men lurer på om dette vil endre seg. Det er derfor jeg gjerne vil høre deres erfaringer.

Det er en overgang, som reven sa da den ble flådd :-) Å være hjemmeværende har både fordeler og ulemper, og disse vil være forskjellige fra familie til familie. Jeg opplever det slik at det er veldig lurt å kombindere det å være hjemmeværende med det å ha en liten jobb ute. Det betyr at du får mer å gjøre, men hvis dere klarer å innrette familien slik at alle tar og gir litt, da burde det være mulig. Det å ha en liten jobb utenfor hjemmevære-tilværelsen gjør at du opprettholder kontakten med voksne mennesker :-) Som voksne har vi også behov for annet enn hele dagen å snakke med barn. Og så får du litt fri når du kan dra på din lille jobb, he he. Ikke å forakte, det heller.