OPERASJON

[Gjest KVINNE26]

KORT FORTALT SKAL SAMBO OPERERE PGA EN TARM SYKDOM OG FÅ POSE PÅ MAGEN. JEG VET EGENTLI IKKE OM JEG TAKLER Å VÆRE SAMMEN MED HAM ETTER DET, DET HØRES SIKKER STYGT UT. EG ELSKER HAM Å ER UTROLIG GLAD I HAM, MEN VET IKKE OM JEG TAKLER DET, SELV OM VI HAR DET GODT I SAMMEN, HAR NOEN ERFARINGER MED DETTE.

[Gjest Gjest]

håper på svar

[ceca]

Om dere har det bra så er vel en pose på magen ikke noe problem. Det beste er jo at han få hjelp for sykdommen sin, og kan fungere i hverdagen !

Synes du skal få mere informasjon om dette rundt stomi (som det heter). Det er personer som selv har stomi som gjerne svarer på spørsmål. Sykehuset kan formidle kontakt /adresser.

det lukter ikke om du er redd for det., og det finnes "plaster" og andre hjelpemidler som han kan bruke, f.eks på stranden, når der har sex ol. slik at det ikke er så iøyenfallede eller posen er i veien.

Det som kan være "guffent" er å skifte pose..men det gjør han jo selv, akuratt som du tørker deg selv.. Og nå man er blitt vant til det er det rett og slett ikke guffent lenger. Han kan bli rød/sår der hvor posen sitter, men da bør han prøve en annen type pose.

Mange som får en stomi (utlagt tarm) sliter med å akseptere det selv. Prøv å ha et naturlig forhold til det. Vis han at du er glad han uansett.

Det blir ikke lettere for han om du sier "æsj" eller griner på nesen.

Ta vare på det gode dere har. Dette er bare uvant til å begynne med. Eterhvert vil du ikke tenke slik på det.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er/har vært i samme situasjon, bare omvendt. Jeg har pose på magen nå pga tarmsykdom og er fortsatt sammen med kjæresten min. Vi har det veldig fint sammen på alle måter, også seksuelt (hvis det var det du tenkte på) selv om det naturligvis tok litt tid å venne seg til det.

Mange tanker svirret i hodet mitt før min operasjon. Jeg synes det var så vanskelig å tenke på at det var så endelig, at det ikke var noen vei tilbake, selv om jeg visste at jeg ville føle meg bedre etterpå. Jeg følte meg ødelagt og tenkte at det var rart noen var glad i meg. Forsto ikke hvorfor kjæresten min ville ha meg når det fantes så mange fine jenter uten utlagt tarm. Helt til jeg forsto at jeg var nøyaktig den samme personen som han ble forelsket i, kanskje bare litt sterkere. Det nære, sterke forholdet vårt ble bare sterkere av all motgangen, fordi vi klarte å prate om det (og vitse om det, galgenhumor er viktig). Kjæresten min fortalte at alt han ønsket var at jeg skulle føle meg bedre, fordi han var så glad i meg. Han ble nesten syk av at jeg var syk...

Vet du egentlig hva en utlagt tarm er? Hvordan den ser ut? Om den vil vises når han har klærne på? Om den lager lukt eller lyd? Jeg har en mistanke om at du ser masse skrekkbilder i hodet ditt, men kan forsikre deg om at virkeligheten er mindre skummel. Jeg vil si at det minste du kan gjøre for samboeren din er å sette deg inn i hva dette er og gi det en sjanse. Prat om det, søk opp informasjon på internett, snakk med stomisykepleier (de vil gjerne snakke med pårørende). Sannsynligvis vil dette gi samboeren din et helt nytt liv og mange nye muligheter for dere begge. Jeg er evig takknemlig på kjæresten min som så sykdommen min og operasjonen som en utfordring vi måtte takle sammen.

Jeg lever iallefall et helt normalt liv, trener, er sammen med venner, går på byen, drar på stranda, drar på ferietur til syden på på fjellet...

[Gjest Gjest]

Her forresten: Norilco

[Ce'Nedra]

Jeg har ikke personlige erfaringer med dette, men har jobbet med det. Kan bare si at jeg hadde mange skrekkscenarioer oppe i hodet mitt, men at disse var overdrevne. Det eneste som kan være ubehagelig er når den tømmes, men det gjør han antagelig selv, og det er ikke eklere enn når du er på toalettet.

Hvis du virkelig er glad i ham, er ikke dette noe du vil tenke over etter hvert.

[Gjest Gjest]

Sykdommer og ting man ikke vet noe om kan virke litt skummelt med en gang. Hva med å lære litt om det? Er nok viktig å snakke med han om det og stille spørsmål så venner du deg kanskje til tanken etter hvert? Verdt et forsøk om du elsker han...

[Gjest Gjest]

Kjæresten min ble for noen år siden lagt inn på sykehuset med bukhinnebetennelse. Han ble akutt veldig dårlig. Legen forberedte oss på at siden de var usikre på årsaken og måtte operere samme natt, kunne det hende han fikk utlagt tarm (stomi). Han hadde sterke smerter og var dopet ned med morfin, men likevel var denne beskjeden noe av den han husket best fra hele sykdomsperioden. Jeg var tilstede da han fikk beskjeden. For han var tanken veldig skremmende. Det eneste jeg var opptatt av var at han skulle oveleve og bli frisk. Han slapp stomi, men jeg vet at jeg ville elsket han like høyt med en pose på magen, og at vi fortsatt ville hatt fantastisk bra sex. Den største utfordringen for meg ville vært å bidra til at han også aksepterte stomien, og få han til å forstå at jeg tente like mye på han som før. For det vet jeg at jeg ville gjort.

Jeg har erfaring med stomi fra jobbsammenheng. Jeg vet at noen har problemer med å akseptere det. Derfor viktig å få støtte fra de nærmeste, spesielt fra partneren. Synes dere skal gi dere tid til å bli kjent med den nye situasjonen. Hvis du elsker denne mannen, og han var en mann du ønsket å dele livet med, tror jeg ikke en pose på magen vil forandre dine romantiske eller erotiske følelser for han.

Du kan også få mulighet til å prate med helsepersonell eller andre pårørende. Ikke vær redd for å ta opp det du synes er vanskelig. Det hjelper ofte å sette ord på det og få pratet om det med noen som forstår og kan gi råd og støtte.

Håper det ordner seg for dere. *Klem*

[Gjest Gjest]

det e ekkelt, ikje prøv å overbevis henne om noe annet

[Gjest Gjest]

TS, du har skrevet sammew innlegg under Seksualitet også, og der er det også noen gode svar?

Jeg tror kunnskap er nøkkelen til det meste, også dette.

Din mann burde, og du burde, sette dere inn i alt som finnes av fakta om kunnskap på dette området. Meld ham inn i NORILCO (viktig å vite at det finnes flere!) og lån/kjøp bøker om emnet - vel og merke bøker som er oppdatert og er fra år 2000-2007. Søk på internett og snakk med folk som lever med stomi.

Når kunnskapen er på plass må det til en tilvenningsfase. Det er nok ikke lettere for mannen å akseptere dette enn det er for deg. Det er en utfordring for begge. Men forhold tåler slikt når de er voksne og gode.

Jeg vet om en lokal idrettshelt som har stomi. Han er mye på byen, har med damer hjem og er ofte i avisene fordi han gjør det bra innen sin idrett. Stomiopererte kan gjøre alt som de kunne før. Det eneste er at de må venne seg til det og de må ta noen ekstra grep med kostholdet sitt i forhold til hva de måtte før. Det lønner seg for eksempel å spise flere mindre måltider enn mange og store.