Har jeg gjort det rette ?

[bubbel]

Nå er jeg i villrede her, håper på noen oppmuntrende ord....

Jeg var sammen med en med depresjoner, litt slitsomt og nå orket jeg ikke mer.

føler meg litt lumpen som gjorde det, men jeg holdt på å miste fotfeste. så jeg følte at jeg ikke hadde noe valg.

men likevel kjenner jeg et savn i hjertet mitt, men vil ikke ha han tilbake.

noen tips til hvordan jeg ikke skal dynke meg selv i dårlig samvittighet ?? og komme meg over denne kneika ???

[Gjest Gjest_trine_*]

Litt klisje svar, men; ta tida til hjelp! ting virker litt ille nå, og det er helt naturlig å ha dårlig samvittighet. Spesielt siden du sikkert er glad i personen, og han ikke kan noe for det selv at han sliter. Og sliter sikkert ikke noe mindre nå...

Men noen mennesker som sliter så mye kan dra deg med ned i mørket. Du må faktisk komme deg unna det. Slik er det bare! Så må kanskje personen jobbe med seg selv en stund først.

[gompen]

Jeg har selv depresjoner og i mitt forrige forhold, (før jeg begynte i terapi) var jeg tilbøyelig til å dra min kjæreste ned. Jeg taklet det dårlig, var avhengig av at han var der hele tiden når jeg var deppa, og det var nok en belastning for ham. Jeg forstår ikke hvordan han holdt ut med mine dårlige perioder.

Jeg har i ettertid forstått at jeg brukte ham for å holde meg selv oppe, selv om det var ikke meningen å dra ham ned, så var det resultatet. Så jeg føler med deg, og vet det ikke er lett å leve med noen som har en psykisk sykdom. Jeg gjorde det slutt, fordi jeg ikke ville at han skulle få det ennå verre, mine problemer førte ofte til krangel. Jeg har bedt om unnskyldning for det jeg ubevisst påførte ham.

Prøv å tenke på at det ikke er ditt ansvar å sørge for at han har det bra. At du ikke kan la ham bruke deg, fordi det bare vil føre til at ingen av dere har det bra. Kanskje det hjelper på den dårlige samvittigheten?

Endret 21. juni 2007 av gompen

[Gjest Gjest]

Jeg har selv depresjoner og i mitt forrige forhold, (før jeg begynte i terapi) var jeg tilbøyelig til å dra min kjæreste ned. Jeg taklet det dårlig, var avhengig av at han var der hele tiden når jeg var deppa, og det var nok en belastning for ham. Jeg forstår ikke hvordan han holdt ut med mine dårlige perioder.

Jeg har i ettertid forstått at jeg brukte ham for å holde meg selv oppe, selv om det var ikke meningen å dra ham ned, så var det resultatet. Så jeg føler med deg, og vet det ikke er lett å leve med noen som har en psykisk sykdom. Jeg gjorde det slutt, fordi jeg ikke ville at han skulle få det ennå verre, mine problemer førte ofte til krangel. Jeg har bedt om unnskyldning for det jeg ubevisst påførte ham.

Prøv å tenke på at det ikke er ditt ansvar å sørge for at han har det bra. At du ikke kan la ham bruke deg, fordi det bare vil føre til at ingen av dere har det bra. Kanskje det hjelper på den dårlige samvittigheten?

e kanskje ikke helt det samme, men har har en mamma som slit med depresjoner og som gjor alt for at det sko gå dårli me meg å.. fordi det var tungt for meg, å eg vet me sikkerhet at eg gjor alt for å prøve å hjelpe ho, så kuttet jeg all kontakt me henne. jeg fikk utrolig dårli samvittighet, men vet at det var ikke noe eg kunne gjort fra eller til. hun er et voksen menneske å må stå til ansvar for sine egne handlinger. dermed mener jeg at du får ta tia til hjelp, fordi du kan ikke lide mer under andres lidelser.

[Gjest Alou]

noen tips til hvordan jeg ikke skal dynke meg selv i dårlig samvittighet ?? og komme meg over denne kneika ???

Det må være lov å tenke på seg selv og sitt eget liv - det er ikke egoistisk å tenke litt på seg selv også. Du skriver at du holdt på å miste fotfeste og kunne ikke lenger være i forholdet. Jeg synes absolutt du har "god nok grunn" og synes ikke du skal føle deg egoistisk eller ha dårlig samvittighet. Selvfølgelig, kjæresten din hadde sikkert trengt deg, men hvis han hadde vært frisk hadde han sikkert ikke villet at du skulle få de problemene du fikk pga. ham.

Jeg møter flere pårørende i jobben min og mange ganger tenker jeg at de prøver å spille helter og tror de er helt over-mennesker. De tenker ikke på seg selv lenger, kun på den som er syk. Det er jo rørende og snilt tenkt, men kanskje ikke så lurt hvis man er den neste som blir lagt inn.

Jeg mener du må tenke på deg selv. Kanskje det er en mulighet for at dere kan finne ut av noe hvis kjæresten din blir bedre?! Ellers så synes jeg du skal si til deg selv at du var flink som prøvde, men du fortjener også å ha det bra.

At du kjenner et savn, men ikke vil ha han tilbake er sikkert ikke så rart. Den kjæresten han var før sykdommen tok han er jo ikke rart du savner, men samtidig så må du se realiteten som er at han ikke er den personen lenger.

Lykke til.