Kriseplan når man har blitt dumpet

[Gjest Gjest]

Først av alt bør jeg nevne at jeg er mann. Hvorfor skrive innlegg her ? Fordi jeg ikke kom på noe annet sted hvor jeg kan skrive om slikt. Så jeg må beklage til de som synes jeg bryter meg inn på deres område.

Nå er jeg blitt dumpet av sengekompisen min og for å si det enkelt er jeg nå å definere som et mentalt slakt. Jeg ble forelsket, men det ble ikke hun og det merket hun godt antar jeg. Men jeg mener jeg kan ikke forvente mye sympati heller siden situasjonen i tidligere forhold har vært motsatt.

Med denne jenta var det slik at jeg ville jeg tilbringe mye mer tid sammen enn hva hun ville. For henne var det ok med samvær et par ganger i uken, noe jeg syntes var for lite. Jeg ble sikkert for innpåsliten. Dessuten, siden jeg synes hun er så fin har jeg hatt store problemer med å opprettholde maktbalansen (evt. terrorbalansen som kanskje er en bedre beskrivelse) hvor jeg nesten har vært som en sulten hund hver gang hun har vært i nærheten. For å si det slik tilhører hun nok en annen divisjon enn meg. Jeg har aldri ligget med noen som har et slikt perfekt fysisk ytre og som tilsynelatende er så intelligent. Ofte da jeg lå med henne kunne jeg ikke la være å tenke at ”dette må det da være millioner av menn som drømmer om men aldri vil oppnå”.

Siden jeg nesten aldri forelsker meg, har dette hendt meg bare en gang før og da dreier det seg om å ta frem slagplanen for å bedre sin mentale helse og komme seg noenlunde helskinnet igjennom de neste 6 til 12 månedene. Faktisk så tok det ca 4 år sist gang, men jeg får håpe at det går kortere tid denne gangen. Det verste har ikke hendt ennå, og det er jo når hun skaffer seg en ny kjæreste/elsker. Da vil det bli virkelig tøft og da gjelder å være i beredskap med kriseplanen for å ta vare på seg selv. Den erfaringsmessig gode planen, som jeg har implementert de siste ukene og som jeg må fortsette med lenge, er som følger:

1) Trene mye, hardt og lenge: Styrketrening hjelper positivt på mengden hormoner som man vil ha i kroppen, dvs. diverse veksthormoner som gir et bedre humør. Hard utholdenhetstrening, som for eksempel jogging gir også god følelse i kroppen, i hvert fall etterpå. Dessuten vil det få bort tankene ifra henne mens jeg trener. I tillegg vil det hjelpe meg å slå i hjel tid. Har fått mer fritid nå, helt klart.

2) Spise sunt og mye: Dette er vanskelig siden jeg har dårlig matlyst for tiden. Men det hjelper meg i å holde humøret oppe og dessuten unngår jeg å ufrivillig gå mye ned i vekt, noe som hendte sist. Da jeg gikk jeg ned 10 kg og så ikke særlig bra ut. Ikke komfortabelt å holde på med en slik tvangsspising, men jeg tror det er nødvendig.

3) Snus: Når jeg på det mest frustrerte, som f.eks når jeg mistenker at hun er på en date, hjelper det godt med en pris snus for å få ned det nærmest uutholdelige stressnivået. Det som er synd med det er at det demper matlysten, men det får så være. Jeg ser på det som helt nødvendig.

4) Ta seg bra ut: Dette er dyrt, men treningen og spisingen hjelper på. Det dreier seg om å kjøpe stilige klær, gå ofte til frisøren, barbere seg hver dag, ta ansiktsbehandling, pusse skoene etc etc og dermed se helt uklanderlig ut. En annen side ved dette er at en hodebunnsmassasje, ansiktsbehandling pluss evt. en ryggmassasje av en dame er en (noe patetisk) erstatning for lite fysisk nærhet. Dessuten er det en stor fordel å være mye i kontakt med fine damer som jobber i klesforretningene.

5) Internet: Skrive patetiske innlegg på nettet for å dele med andre hvor ille man har og hvor synd man synes på seg selv.

6) Være sosial. Dette er vanskelig, både fordi jeg ikke har spesielt lyst til og fordi jeg ikke har spesielt stor omgangskrets her i Oslo, hvor jeg er innflytter. Men jeg får være en smule kynisk og ta kontakt med gamle bekjentskaper og bruke dem for hva det er verdt. Men jeg er nok temmelig ubrukelig å omgås med akkurat nå siden jeg ikke har spesielt lyst til å være sosial.

Godt å få sagt dette. Takk til de som tok seg tid til å lese det noe lange innlegget.

[Gjest Gjest]

Tror du har en god plan der.

Men husk at det ikke er sikkert du hadde syntes hun var kjærestemateriale uansett, dersom dere virkelig skulle prøvd å ha et likeverdig forhold?

[Gjest v75]

Hmm det er BRA å se at gutter også kan bli fascinert av sengekameraten sin , som oftest er det jo omvendt .

Men er du egentlig sikker på at hun ikke ønsker mer fra deg? mener har du snakket med henne om akkurat det?

Mener om du ikke direkte har sagt til henne at du er forelsket , er det jo ikke umiddelbart automatikk i at hun har "cathca" meldinga .

"Sometimes in life we miss the greatest oppertunities offered to us , because we simply cannot see them "

[Gjest Pax]

Jeg syntes det hørtes ut som en god plan. Ikke glem å være snill med deg selv oppe i det hele. Kjærlighetssorg er noe dritt.

[Ek_Erilar]

Med denne jenta var det slik at jeg ville jeg tilbringe mye mer tid sammen enn hva hun ville. For henne var det ok med samvær et par ganger i uken, noe jeg syntes var for lite. Jeg ble sikkert for innpåsliten. Dessuten, siden jeg synes hun er så fin har jeg hatt store problemer med å opprettholde maktbalansen (evt. terrorbalansen som kanskje er en bedre beskrivelse) hvor jeg nesten har vært som en sulten hund hver gang hun har vært i nærheten. For å si det slik tilhører hun nok en annen divisjon enn meg. Jeg har aldri ligget med noen som har et slikt perfekt fysisk ytre og som tilsynelatende er så intelligent. Ofte da jeg lå med henne kunne jeg ikke la være å tenke at ”dette må det da være millioner av menn som drømmer om men aldri vil oppnå”.

Dette er en "relationship killer" som går igjen hos meg.

Dersom jeg forelsker meg mer enn hun gjør, blir jeg innpåsliten, klissete, og patetisk, og det er et spørsmål om tid (dager) før jeg blir kastet på huet og ræva ut. Det Store Vendepunktet er vel det øyeblikket jeg tenker "så heldig jeg er", for kommer jeg dit er forholdet dømt. Forståelig nok de gangene dama er vakker utenpå og vakrere inni, men min store forbannelse er at jeg ofte tiltrekkes av skikkelig dårlige damer og blir sånn da også.

Tror den eneste muligheten jeg har for å kanskje overleve et sånn "åh så heldig jeg er, dette fortjener jeg da ikke", er å hive ut dama det øyeblikket jeg skjønner hva det er jeg har tenkt. I verste fall kommer jeg meg da unna med verdigheten halvveis i behold; i beste fall har jeg tippet "terrorbalansen" i min favør og hun kommer krypende tilbake.

Men man er jo forelsket når man har kommet til det punktet, og da går som kjent all logikk rett i veggen. Så jeg blir vel like underdog neste gang også...

Ellers helt enig i tiltakene dine. Hard kroppsutfoldelse og polering av sitt eget ytre.

[Gjest Gjest_trine_*]

Hm! Jeg har lest dette innlegget med stor interesse.

Jeg har alltid ønsket meg en sånn kjæreste, som er skikkelig forelsket, og litt "tøffel". Rett og slett fordi den forrige ikke var sånn i det heletatt. Nå er jeg sammen med en sånn, og så er det periodevis litt irriterende.

Hold dere litt coole og laidback gutta! Selv om dere vil overøse henne med komplimenter og tilbringe hvert sekund av dagen med henne, så lat som om dere ikke vil det. Da får hun tid til å savne dere, og til og med glede seg til å se dere igjen. Vær en smule badguy, ikke la henne få føle at hun har kontrollen, for da er alt fucked...

Love is a game, play it right and you win;)

[Gjest Rubn]

Du høres ut som en eksakt kopi av meg! Det er akkurat det som skjer med meg nå!!! Hvor gammel er du? Kan du være min klone?

Jeg ble dumpa på mandag. samme årsaker, men vi har vært sammen i 1 år. Tror vi begga har jugd mye for oss selv. Jeg på den måten at jeg tror jeg kan fikse det slik at hun får mer følelser for meg. Og hun; at hun har dratt det ut, fordi hun heller ikke vil splitte med meg..

Det er helt sykt forferdelig dritt, vondt og jævlig, har ikke smilt på en gang på dager.

Tusen hjertlig takk for den slagplanen du har lagt opp. Jeg tror faktisk den er veldig fin og fungerende

[Gjest Pax]

Dersom jeg forelsker meg mer enn hun gjør, blir jeg innpåsliten, klissete, og patetisk, og det er et spørsmål om tid (dager) før jeg blir kastet på huet og ræva ut.

Men omvendt, om du er den som elsker minst og dama blir "klisste og patetisk" hvordan forholder du deg til det?

[W. Wallace]

7) Treff nye kvinner. Det finnes nok av flotte kvinner!

[Gjest Gjest]

Hm! Jeg har lest dette innlegget med stor interesse.

Jeg har alltid ønsket meg en sånn kjæreste, som er skikkelig forelsket, og litt "tøffel". Rett og slett fordi den forrige ikke var sånn i det heletatt. Nå er jeg sammen med en sånn, og så er det periodevis litt irriterende.

Hold dere litt coole og laidback gutta! Selv om dere vil overøse henne med komplimenter og tilbringe hvert sekund av dagen med henne, så lat som om dere ikke vil det. Da får hun tid til å savne dere, og til og med glede seg til å se dere igjen. Vær en smule badguy, ikke la henne få føle at hun har kontrollen, for da er alt fucked...

Love is a game, play it right and you win;)

Enig.

Jeg var sammen med en mann som viste interesse HELE tiden og bar meg på gullstol- jeg ble Kvalt og irritert, jeg måtte la ham gå.

Dem som er litt laidbacke derimot er en fin balanse - men samtidig ikke gjøre meg utrygg.

[Gjest Gjest]

Herlig (for meg - forstå det rett ) å lese at en gutt sitter igjen med en dessverre, alt for kjent følelse for min egen del.

Jeg skulle gjerne møtt en gutt som endte opp som deg jeg.

I hvertfall om han mente det, og klarte å holde det litt mer skjult.

Men nok til at man bare vet det.

Jeg for min del har fått absolutt nok av "stygge" gutter som oppfører seg som om de driter i alt.

Takke seg til sånne som deg

Lykke til, jeg er sikker på at du kommer over det forholdsvis kjapt.

Hilsen ei som er i samme situasjon.

[Ek_Erilar]

Men omvendt, om du er den som elsker minst og dama blir "klisste og patetisk" hvordan forholder du deg til det?

Blir hun klissete og patetisk er det ganske store sjanser for at jeg blir klissete og patetisk, og så er vi klissete og patetiske sammen.

Klissete og patetisk funker egentlig bare om begge er det, ellers blir det ganske usjarmerende. Har jo forsåvidt kastet ut et par stykker som ble sånn selv, men det var damer jeg ikke kunne ha fortsatt å date uansett. Når jeg tenker meg om, ble de vel egentlig innpåslitne først etter at det var ganske åpenbart at jeg ikke var interessert.

[Gjest Pax]

Blir hun klissete og patetisk er det ganske store sjanser for at jeg blir klissete og patetisk, og så er vi klissete og patetiske sammen.

Klissete og patetisk funker egentlig bare om begge er det, ellers blir det ganske usjarmerende. Har jo forsåvidt kastet ut et par stykker som ble sånn selv, men det var damer jeg ikke kunne ha fortsatt å date uansett. Når jeg tenker meg om, ble de vel egentlig innpåslitne først etter at det var ganske åpenbart at jeg ikke var interessert.

Jeg forstår. Det var vel egentlig poenget mitt og, at om begge er klissete og patetiske sammen er det optimalt.

Jeg har også erfaring med at dersom jeg er den som vil mest, kan jeg bli masete, og dersom han vil mest kan jeg få angst og føle meg "elsket i hjel".