Betale husleie til samboeren?

[Gjest veslemor ikke innl.]

Vet ikke helt om dette er riktig forum, men jeg prøver.

Min aller beste venninne fortalte meg forleden at hun og kjæresten hennes skal flytte sammen til sommeren. Han er litt eldre enn henne, ferdig utdannet, fast jobb, mens hun er student.

De planlegger og dele strøm, vann og andre faste utgifter på ting de "bruker sammen" 50/50 og dette er vel for så vidt greit.

Hun fortalte meg at HÀN skal kjøpe seg hus. HAN skal ta opp lån, og stå som eieren av huset. (han betaler lån, oppussing osv, hans hus uans. om dere skjønner) De er forholdsvis unge, og ønsker ikke å kjøpe eller bygge noe sammen.

MEN, her kommer det jeg syntes var merkelig.

Hun skal betale ham husleie? De snakket visst om 3500,- i mnd om jeg husker riktig. Disse pengene er HANS, til ting som han har lyst på og ønsker seg. Dette er etter penger til mat og alt annet er delt mellom dem.

Husleie til samoeren? Da burde vel egentlig de eie sammen, siden det er hun som i realiteten betaler huslåpnet hans, men han blir sittende igjen med et hus?

Syntes det er noe som skurrer her jeg. Vet ikke om det bare er jeg som er urimelig, men husleie til samboeren er vel litt merkelig?

Her i huset eier han alt, jeg flyttet inn til ferdig hus, han eier huset og lånet er hans ansvar. (til og med bytte av lyspærer :oops: )

Resten av felles utgifter deler vi 30/70 i og med at jeg går på skole og har utbetalt en 4. del av det han har som jobber fulltif (jeg har 5000,- omtrent det samme som hun kommer til å ha)

Jeg skjønner ikke hvordan hun skal kunne overleve egenntlig jeg?

Nå har VI det bra og lever godt, men 3500,- og 50% av felles utgifter?

Føler at jenta blir utnyttet jeg. 50/50 er vel greit nok, men husleie? Hm.

Samboeren min er forøvrig enig med meg.

Har dere noen synspunkter på denne saken?

Både "proffe" regler, og egne synspunkter?

Føler at jeg må fortelle henne hva jeg mener, hva syntes dere?

[Rutha]

Jeg skjønner ikke at du trenger å spørre en gang - selvfølgelig skal hun betale husleie. I tillegg dele på faste utgifter.

[Tusenfryd]

Hvis de ikke ønsker å iee noe sammen, så må den ene eie, og den andre betale. Sånn er det med husleie, man betaler til andre, ikke til seg selv, da må man eie.

Når det gjelder samboere er det litt tricky, i og med at han velger å kjøpe seg hus, og tvinger på en måte henne med på det. På den annen side - nå vet jeg ikke hvor dette er - men i Oslo får du ikke et bosted til 3500,- i mnd i hvert fall - hvis du ikke skal bo i kolektiv eller en bitteliten hybel. Så hun bor billig da... Og så har de vel sikkert blitt enige om at dette er en rimelig pris, siden hun er student.

Dersom han velger å kaste henne ute senere, ja, da har han fått hjelp til huslån, men hun har bodd billig.

Med en slik ordning er det en selvfølge, vilø jeg si, at hun ikke betaler noe som helst oppussing, nye vinduer, etc - inventar eller andre ting som "henger" i huset enten hun bor der eller ikke - alt dette må han stå for.

Man bør nok også ha en samboerkontrakt - det må forresten alle få ut fingeren å få seg! - og skrive hva de bringer inn i forholdet av møbler etc.

Har ingen linker i farta - men disse hjelpsomme jentene på KG kan sikkert hoste opp en slik.

[Gjest sexysadie]

Dette skurrer litt ja.

[Arwen]

Jeg og min samboer (nå også forlovede!!) har hatt felles økonomi siden den dagen vi ble sammen, derfor spiller det ingen rolle hvem sine penger vi bruker. Det har fungert overraskende godt. Har aldri kranglet om penger. :D

Løsningen på pengeproblemer (i mine øyne) er at begge må være 100% fortrolige med den løsningen man kommer frem til. Hvis man føler at det er noe som er urettferdig kommer det bare til å bli krangling. (Klønete skrevet men )

[Gjest Embla s]

I utgangspunktet er det ikke noe galt i at hun betaler en sum (3500,- da bor hun billig) for å få bo i huset som han sikkert har høye rentekostnader på.. Det er hverken urimelig eller sært. Hun får billig og bra bolig, han får hjelp til å dekke kostnader.

En annen ting er at det virker litt uromantisk - hvis de har planer om å "holde sammen resten av livet" burde det ikke være så nøye med hvem som betaler hva... Men jeg er sikker på at hvis det kommer til et brudd, vil begge parter føle at det økonomiske dem imellom i allefall er iorden (ingen av de har utnyttet den andre, mao).

hva om hun får bo gratis, også får hun lyst til å gjøre det slutt når hun er ferdig med skolen... Mulig det vil føles litt ubehagelig?

theres no such thing as a free lunch!

[Kristian (71)]

Man bør nok også ha en samboerkontrakt - det må forresten alle få ut fingeren å få seg! - og skrive hva de bringer inn i forholdet av møbler etc.

Har ingen linker i farta - men disse hjelpsomme jentene på KG kan sikkert hoste opp en slik.

Her f.eks.: http://www.dinside.no/php/art.php?aid=1025

Hilsen

Kristiane (for øyeblikket )

[Tusenfryd]

En annen ting er at det virker litt uromantisk - hvis de har planer om å "holde sammen resten av livet" burde det ikke være så nøye med hvem som betaler hva... Men jeg er sikker på at hvis det kommer til et brudd, vil begge parter føle at det økonomiske dem imellom i allefall er iorden (ingen av de har utnyttet den andre, mao).

Litt kynisme bør et forhold tåle - og det har reddet mange.

Og enhver må passe på seg selv - og har man alt dette klart fra begynnelsen av, er det klar en gang for alle - det er ingen premie for å være dum, selv om man er forelsket.

[Gjest Lea]

Skulle hun liksom bo gratis hun da?

Nei, jeg synes at det er rett og rimelig at hun betaler for seg og 3500 er jo ikke mer enn det hun måtte ha betalt i husleie andre steder.

Vi gjorde det faktisk på samme måte da vi bodde i min leilighet. Sambo betalte meg en sum pr mnd som jeg kunne kose meg med . Men likevel betalte jeg mest da... det var jo MITT lån og mine renter.

[Cilla]

Her er samboerkontrakt , det kan også være lurt å skrive et testament, her er for samboere uten barn og her er for samboere med barn

[starie]

Jeg skal betale samboeren min et fast beløp i måneden som skal dekke litt strøm, husleie og internett. Jeg synes dette bare er rettferdig, han eier tross alt leiligheten.

[Skusla]

Vi har ikke snakket om det enda da men...

Han eier leiligheten som jeg flytter inn i

Han jobber fulltid, og får utbytte fra de 9 foretakene han og familien eier.

Jeg er student, får 6000 utbetalt i mnd og pga omstendigheter kan ikke jobbe, så det er det jeg har hver mnd.

Så jeg tror ikke jeg kommer til å betale noe husleie før jeg begynner å jobbe etter endt utdanning.

Kommer til å betale mat og lignende men det tror jeg blir alt..

Syntes dette er rettferdig jeg... Om situsjonen hadde vært omvendt hadde jeg akseptert det uten tvil ihvertfall.....

[wondergirl]

Selvsagt skal hun betale for seg! Jeg betaler 3000,- i måneden til sambo, jeg, han har jo utgifter til lån fordi han eier leiligheten. Det som teller, er at man sitter igjen med nogenlunde det samme beløpet når alle utgifter er betalt. Det skal ikke være sånn at den ene må sitte hjemme og være blakk, mens den andre kan strø om seg med penger. DA blir det nok vanskelig å beholde husfreden!

[Gjest c75]

Er enig med de andre her.Selvsagt skal hun betale for seg.Jeg og min samboer leier et hus.Jeg står som leietaker og han som medleier.Vi har ikke felles konto men "deler" på det vi har.Her er det jeg som er den "økonomiske" typen ,har kontroll på regninger,husleie,strøm osv. Vi deler alt 50/50 forutenom personlige lån fra før vi ble samboere.Han setter altså inn en viss sum med penger hver mnd. på en adskilt konto og det samme gjør jeg.Denne kontoen brukes til å betale alle faste utgifter.

Synes dette er en kjempegrei måte å gjøre det på OG det blir rettferdig for begge to!

[Gjest Anonymous]

Hei

Vi er i samme situasjon, han eier og jeg leier hos han! Synes det er helt naturlig at jeg skal betale 'husleige' til han, han har jo låneutgifter, og i tilllegg deler vi andre utgifter 50/50.

Summen jeg betaler er regnet ut fra hvor mye han betaler i lån hver måned.

Eksempel:

7500 kr låneutgifter

- 2000 kr avdragsdel (denne må han betale selv, siden det i praksis er sparing)

= 5500 kr rentedel

- 1500 kr skattefradrag av rente (28%)

= 4000 kr

Denne summen deler vi på to, og det betyr i dette eksempelet betaler 2000 kr + halvparten av faste utgifter til han hver måned !

Dette er den mest riktige måten å beregne summen å betale på

[Gjest Gjesta]

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener om dette, jeg...

Men jeg spør et nytt spørsmål: Hva om eieren av huset IKKE har lånt penger til det - altså ikke har låneutgifter.

Hva da?

[Gjest Anonymous]

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg mener om dette, jeg...

Men jeg spør et nytt spørsmål: Hva om eieren av huset IKKE har lånt penger til det - altså ikke har låneutgifter.

Hva da?

kapitalkostnaden er jo den samme uansett om boligen er nedbetalt eller ei..

dersom du og din partner får utdelt samme pengesum hver. h*n kjøper en bolig for sin del av summen, du setter din del i banken.. da vil du få renteinntekter på din, mens han får "boliginntekter" av sin..

var det ikke da retteferdig om du delte dine renteinntekter med han i bytte mot at han delte sine "boliginntekter" med deg?

sett nå at det bare er den ene partneren som har pengene.. dere leier hus sammen.. da ville dere vel dele leien likt.. selv om h*n har penger i baken som h*n får renteinntekter av..

husk at du aldri bor "gratis".. selv ikke om boligen er aldri så nebetalt..

[Gjest Gjesta]

Til gjest over: Jo, jeg er jo enig med deg der, da. Jeg bare lurer på hvordan dette gjøres i praksis. Det er jo egentlig bare rett og rimelig at man betaler for seg sånn i teorien...

Jeg har forelått at jeg og min partner skal kjøpe og eie huset sammen. Det vil han ikke (iallfall ikke i utgangspunktet). Hvis det blir han som kjøper huset, og vi deler på å pusse det opp (dette gjør vi jo fordi det er begge sitt hjem), og bor der sammen i mange år. Deler på alle utgifter. Så skjer det at vi går fra hverandre. Da står jeg plutselig på bar bakke. Han har jo huset, møblene har vi kjøpt sammen, utgiftene er delt, jeg har vært "husmor", og jeg har lagt sjela mi i hjemmet vårt. Hvis jeg da i tillegg har betalt husleie til ham...En samboerkontrakt ordner jo sikkert de matrielle tingene, men...Føler at det hadde blitt litt feil, likevel jeg...

Derfor syns jeg det beste hadde vært om vi eide huset sammen, slik at vi evt. kunne selge det ved samlivsbrudd, og begge to kan sitte igjen med noe...Er jeg helt på jordet, eller...Jeg bare spør...

[Gjest Lea]

En gang leste jeg noe om dette...

Det var nevnt at dersom den som ikke eide i et samboerforhold hadde krav på penger hvis h*n flyttet ut etter å ha lagt arbeid og/eller penger i oppussing/vedlikehold.

Dette var etter en viss tid som samboere.

Er ikke helt sikker på dette altså, men det var et aktuelt tema for oss der vi bodde tidligere og vi fant en del info om det. Husker bare ikke HVOR!

Det beste er nok om begge eier eller om den som eier betaler materialer og står for oppussingen,

[Gjest Zalomine]

Huff, alle disse ordningene på økonomien. Jeg får nesten dårlig samvittighet jeg, men så kommer jeg på at for oss funker vår løsning utmerket. Vi har totalt felles økonomi. Det har vi hatt fra vi flytta sammen etter et halvt år som kjærester (før det hadde vi hver vår husleie, men vi spiste jo alltid sammen, og det varierte hvem som kjøpte maten) Vel, eneste unntaket er at et par uker etter at vi flytta sammen så kjøpte vi et skikkelig digitalkamera, som kosta litt. Da betalte jeg halvparten. Det gjorde jeg for at jeg skulle føle at det var "mitt også", siden han er en vedlig fotoentusiast, og bruker det masse. Jeg ville ikke føle at jeg "lånte det av ham" om jeg tok noen bilder. Et år senere er det tatt godt over 5000 bilder med det, jeg har nok tatt under 50 av dem, (eller, ok, kanskje opp mot 100) så det er definitivt han som bruker det, men det er vårt likevel da...)

Vi leier bolig vi da, og her funker betaling av regninger og husleie på følgende måte: En av oss betaler dem... Ofte er det jeg som betaler dem, og han overfører penger til meg når det blir tomt. Dette fordi jeg ikke betaler noen gebyrer for noe som helst, mens han betaler en god del slike, derfor rimeligere for oss at jeg gjør alle de små betalingene, og han bare overfører penger til meg. (ja, jeg betaler mobilregninga hans eller studielånet hans like naturlig som mine egne, eller vår felles strømregning...) Vi handler nå litt hver, uten at vi tenker over hvem som betaler hva. Da vi flytta sammen måtte vi kjøpe mange ting, og hvem som teknisk betalte disse, det var vel meg, men da levde vi av hans penger etterpå, siden jeg var "blakk". Rett og slett, vi leier sammen (står oppført som leietakere begge to da, og er solidarisk ansvarlig for at husleia betales) vi betaler sammen, vi eier våre ting sammen, og vi deler på alt. Vi har rett og slett ikke økonomi til å kjøpe noe, men når vi får det, så kjøper vi sammen og eier sammen.

Vi har ikke engang en samboerkontrakt vi. Det burde vi sikkert hatt. (Der ville det da stått "hver eier det vi eide før vi ble sammen, alt annet eies sammen. Kostnader i samlivet betales av den som har penger på konto, og vi anser begges innsats som likeverdig, også den tiden jeg var hjemme mens han jobbet. Eventuelle penger tilovers ved lønningsdag er også å anse som felles sparepenger (som antakelig forsvinner ved neste forfall fra lånekassen....) uavhengig av hvilken konto de står på." Dette er vi grunnleggende enig i uansett, og har ikke tatt oss bryet med å formelt formulere det skriftlig (noe som selvsagt ville se annerledes ut enn de jeg skrev her, men dere skjønner poenget)

Men, til det tråden handler om. Det avhenger helt av hvordan deres økonomi er organisert. Jeg ser at mange betaler husleie til sim samboer, og anser dette som helt naturlig. Og at man deler 50-50 på andre kostnader. Og så har man "sine egne penger" av resten. Slik kunne jeg aldri tenkt meg å ha det. Hadde han eid noe og jeg bodde der sammen med ham, så ville vi likevel delt på å betale lånet sammen med alle andre kostnader, men å betale husleie til ham, så han hadde "egne penger" det virker for meg helt merkelig. Rett og slett fordi vi ikke har noen "egne penger".

Så, dersom de har planer om å ha en separat økonomi med "mine penger og dine penger" (det ser jo ut til det siden de skal fordele alle kostnander 50-50) så anser jeg det ikke som urimelig at hun betaler husleie (altså er med på å dekke boskostnadene). At de velger å ha en slik løsning på økonomien, det anser jeg som mer merkelig enn at hun i så fall betaler husleie...

(men, dette kommer nok av at vi rett og slett ikke har mer penger enn vi trenger, og knapt nok det, derfor ser vi det ikke som viktig å fordele bruken av dem, vi bruker dem bare, uavhengig av hvem som tjente dem. (Vi jobber begge i midlertidige jobber som ikke er godt betalt, men han tjener mer enn meg likevel (resepsjon betlaer bedre enn vasking, nemlig, enda jeg da vitterlig jobber mye mer aktivt og slitsomt!) men vi anser det som unaturlig at VI skulle verdsette hans arbeide høyere enn mitt, vi jobber begge, vi tjener det vi tjener, og anser dette som en likeverdig innsats. Kanskje altså fordi vi ikke har noe penger tilover, ikke noe "mine penger" (jeg har omtrent ikke vært på shopping på over et år, rett og slett fordi der ikke er penger til slikt. så, "mine penger" etter dekket alle faste fellesutgifter, det er svært nært null. Hvorfor da bry seg med slike begreper?)))

Men altså, hvordan din venninne og hennes samboer ordner sin økonomi, det må da være mellom dem, ikke noen andre? Nei, så lenge de opererer med separat økonomi så er det ikke å utnytte henne det å kreve at hun bidrar til å dekke boutgifter. Men dette er uansett opp til dem å avgjøre. Det viktigste er at DE føler det er rettferdig og greit. (og ja, skriftlige avtaler er tross alt en god ting. Jeg kan alt dette i teorien, har bare ikke foretatt meg noe praktisk i den retning selv, men anbefaler likevel andre å gjøre det....)