Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #1 Skrevet 20. juni 2007 Dette er et spørsmål til alle dere i forhold. Kan dere med hånda på hjertet si at kjæresten deres er deres livs største kjærlighet?
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #2 Skrevet 20. juni 2007 Nei, muligens ikke. Men jeg måtte ha litt fornuft på vektskåla også når jeg skulle velge mannen i mitt liv.. Jeg har nok allerede møtt og gått fra min livs kjærlighet...
MsRP Skrevet 20. juni 2007 #4 Skrevet 20. juni 2007 JA!!!!!!!! :rødme: Og jeg hååååååper jeg får beholde ham. Skal hvertfall gjøre alt jeg kan. Og det er ikke lite...
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #7 Skrevet 20. juni 2007 Tja, jeg har i hvert fall aldri vært i et tilsvarende seriøst forhold før, og vi har det stort sett veldig bra. Men jeg skal innrømme at jeg noen ganger tenker at noen av de mest intense eller overbevisende følelsene mangler. For vår del tror jeg det kan ha med prioriteringer å gjøre - han er ofte litt oppslukt av diverse interesser, venner og kan virke nesten manisk til tider, og da føler jeg vel at jeg får litt lite oppmerksomhet. Dette demper følelsene litt, og jeg vet at når vi tar oss tid til hverandre (ferier, f eks) føler jeg meg kjempeforelska og lykkelig... Vi kunne nok vært flinkere til både å samarbeide og "se" hverandre i hverdagene. Jeg er ellers ikke så opptatt av å finne DEN store kjærligheten så lenge vi har det bra sammen og jeg ikke kjenner noe behov for å bryte ut. Har tidligere møtt gutter/menn hvor jeg kanskje har følt mer intens forelskelse fra starten, og tenkt at DETTE vil jeg satse på, men de følelsene har fort dabbet av når forholdet ikke har fungert. Men jeg synes vel de som er overbevist om at de er sammen med mannen i sitt liv er heldige, da Jeg kommer sikkert til å tenke det samme på slutten av livet, jeg
MsRP Skrevet 20. juni 2007 #8 Skrevet 20. juni 2007 Men jeg synes vel de som er overbevist om at de er sammen med mannen i sitt liv er heldige, da Jeg kommer sikkert til å tenke det samme på slutten av livet, jeg Livet mitt har bare vart til nå, all we have is here and now, you know... I mitt liv er han den største kjærligheten.
knudz3n Skrevet 20. juni 2007 #10 Skrevet 20. juni 2007 Ja!... Slik jeg føler det nå i allefall så.. men om han er mannen i mitt liv om 5 år det er jo ikke sikkert..
Gjest Pax Skrevet 20. juni 2007 #12 Skrevet 20. juni 2007 Jeg tror ikke på en, stor kjærlighet, men at man kan ha et bra forhold om man jobber med det. Men det er selvfølgelig en romantisk tanke.
Caracal Skrevet 20. juni 2007 #13 Skrevet 20. juni 2007 Selvfølgelig er jeg sammen med kvinne i mitt liv. Hvis jeg ikke hadde følt det slik hadde jeg valgt en annen. Kan ikke forstå flok som er sammen med noen de ikke er ”den rette” i deres liv.. Eller hvordan skal jeg si det, jeg har hvert der selv og det var egentlig bortkastet tid, men på det tidspunktet viste jeg ikke bedre. Men nå kan jeg ikke forstå folk som er sammen med noen som er kun er ”ok”. Unner ikke folk seg bedre en det?? Vil man ikke være med den personen som man virkelig vil ha? Samtidig synes jeg den innstillingen om at noe annet kan skje om 5-10 år blir litt feil for meg. Fremtiden ”farges” og ”lages” av mine tanker i dette øyeblikk. Hvorfor skal jeg så frø om at jeg vil ha noen andre da? Jeg tror og vet at det jeg har nå og det jeg vil i fremtiden er det samme. Derfor blir det slik. Alt innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Men det virker for meg… Caracal.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #14 Skrevet 20. juni 2007 Ja han er min store kjærlighet. Har aldri tvilt på det. Har vært sammen i 5 år og håper å være sammen med han resten av livet.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #17 Skrevet 20. juni 2007 Jeg vet ikke helt jeg. Jeg har mannen min, men så har jeg også en elsker som jeg forguder over alt på jord. Elsker også mannen min som jeg respekterer og forguder like mye. Jeg tror de er mennene i mitt liv. Begge to.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #18 Skrevet 20. juni 2007 slike tråder gjør meg kvalm.vedder på at det blir slutt mellom minst halvparten av dere. kjærligheten idag er bare en illusjon.tro meg. nei,jeg har ikke alltid vært så pessimistisk men hendelser i livet har gjort meg til den jeg er.
Gjest Gjest Skrevet 20. juni 2007 #19 Skrevet 20. juni 2007 ... Elsker også mannen min som jeg respekterer og forguder like mye. ... Siden du elsker, respekterer og forguder han, så vet han vel om elskeren din? Jaja, forskjellige ting fungerer for forskjellige folk
Kykkelikokos Skrevet 20. juni 2007 #20 Skrevet 20. juni 2007 slike tråder gjør meg kvalm.vedder på at det blir slutt mellom minst halvparten av dere. kjærligheten idag er bare en illusjon.tro meg. nei,jeg har ikke alltid vært så pessimistisk men hendelser i livet har gjort meg til den jeg er. Hvis man ikke har troen på kjærligheten, så skjønner jeg ikke hvordan man skal ha troen på ekteskapet heller. Selv om halvparten av alle som tror på kjærligheten gjør det slutt, så gjenstår det fremdeles 50% som lever lykkelig resten av livet. Jeg kan liksågodt være en av disse, selv om du er en av de uheldige. Synd at du blir kvalm av andres lykke. Det må være fælt å være så bitter.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå