samboerskap vegetarianer/kjøttspiser

[Ianrush]

Jeg er blitt kjent med ei flott jente og hun er vegetarianer. (Mulig hun er her inne og leser dette..hehe) Jeg er vokst opp med fisk, skalldyr og er veldig glad i kjøtt. Jeg er en person som muligens gjør problemer ut av ingenting..men jeg tenker: hvordan skal et eventuelt samboerskap med henne fungere best mulig. Kanskje får vi barn en gang også.

Det å ha små barn kan være krevende og i en hektisk hverdag så må samboere kunne samarbeide best mulig for at "hjulene skal gå rundt". La oss si at jeg jobber overtid en kveld for at familien skal få råd til en fin ferie eller no. Jeg ringer hjem og spør om hun kan lage noe mat til meg som jeg kan varme opp når jeg kommer hjem. Og jeg vil gjerne ha "min mat". Dette nekter hun å tilberede og hun nekter også å kjøpe inn den maten. Dvs at hvis jeg vil ha "min mat" så må alltid jeg handle den inn og lage den selv. Dette vil ta tid og krefter og gå utover familien..mener jeg. Jeg kan godt handle inn vegetarmat og lage den til henne/oss...men hun vil altså ikke det motsatte....for jeg mener at kjøttet/fisken/skalldyrene ville jeg ha spist uansett og handlet inn, slik at hvis hun handler det for meg så støtter hun ikke den industrien..hun bare hjelper familien og meg, slik at hjulene kan gå rundt. Til slutt vil jeg føle at jeg blir "tvunget" til å spise vegetarmat..for det er det eneste som er i kjøleskapet og det eneste hun vil lage til meg.

Et annet spørsmål er at hun vil at barna våre(hvis vi får det) skal vokse opp som vegetarianere og velge selv retningen når de blir voksne. Jeg mener motsatt! Som små barn er man prisgitt det foreldrene gir dem og de kan ikke velge. Altså blir de "tvunget" til å spise vegetarmat.

Hun er lei av at jeg tar opp disse temaene..jeg skjønner henne forsåvidt..men jeg mener dette er viktige spørsmål som må avklares før man går inn i et seriøst forhold. Eller gjør jeg problemer ut av ingenting? Skriv gjerne synspunkter til meg

Endret 20. juni 2007 av Ianrush

[Tabris]

Jeg spiser ikke industrikjøtt (kun vilt og fisk), og min samboer er kjøttspiser (unntatt kylling).

Hos oss går det helt fint. Jeg har sagt at jeg ikke kjøper kjøtt for mine penger, men dette er mer eller mindre glidd ut nå siden vi i praksis har felles økonomi. Enten så spiser vi vegetarmat sammen, eller så lager han kjøttilbehør og jeg vegetartilbehør, eller vi har to forskjellige middager.

Så lenge han har kjøpt inn kjøttet for sine penger (som sagt, så er dette litt flytende med felles økonomi ), så kan jeg godt tilberede det. Som regel er det han som lager all middagen til oss begge da han trives godt på kjøkkenet.

Jeg respekterer at han spiser kjøtt, og han er enig med mine argumenter om hvorfor jeg ikke gjør det. Barn har vi ikke, men vi har blitt enige om at blir vi foreldre så serverer vi ikke kjøttmat hjemme, men nekter dem ikke å spise det hos andre eller å kjøpe det for egne penger når de blir eldre. Det er viktig å være klar over at det å la barn spise kjøtt er like mye et valg som det å la dem være vegetarianere. Det er i prinsippet det samme om de blir "tvunget" til å spise kjøtt eller "tvunget" til å spise vegetar.

Håper dette hjalp. Du må bare spørre hvis du lurer på noe mer.

Endret 20. juni 2007 av Tabris

[Ianrush]

Takk for svar. Men vil det si at du fysisk handler inn kjøtt for han når det er din tur til å handle på butikken? Bare at du bruker av "hans" penger? Det burde gå an mener jeg...men hvis det er slik at hun konsekvent nekter å handle inn "min mat" og kunne tilberede det..så kan det bli tungvindt..eller? Som sagt så er vi bare i startfasen..men jeg liker henne godt og kan gjerne tenke meg å bli mer kjent med henne og hennes matvalg. Og gjerne spise vegetarmat..men jeg blir aldri vegetarianer..jeg er veldig glad i kjøtt og er vokst opp med min far som fisker..og skalldyr er en viktig del av mitt liv. Hun sa en gang at skalldyr skal aldri inn i "vårt hus"...er hun urimelig? Er dette forholdet dømt til å mislyktes? hehe

[Tabris]

Dette er en vanskelig situasjon. Jeg kjøper kjøtt til samboer for "hans" penger, men skal innrømme at jeg hadde foretrukket å la være.

Selv vil jeg også kutte ut melk og egg, men har inngått et kompromiss hvor vi kun kjøper økologiske egg og melk. Jeg går ikke på kompromiss med min overbevisning om å spise kjøtt, men jeg er litt "rund i kantene" der jeg føler jeg kan slik at det skal bli lettest mulig for samboer også.

Forskjellen mellom meg og din samboer - hvis jeg har forstått henne riktig utfra det du skriver - er at hun er motstander av å spise kjøtt i det hele tatt, og vil ikke ha noe med det å gjøre. Det er ikke jeg, jeg er bare motstander av kjøttindustrien. Dermed har jeg ikke problemer med å "omgås" kjøtt i seg selv.

Det blir annerledes for henne, og det respekterer jeg. Jeg synes ikke hun er urimelig, siden dette er snakk om en overbevisning hun har. Spørsmålet er heller om du kan leve med det, evt. om dere kan sette dere ned og snakke om det til dere kommer frem til et kompromiss begge kan leve med.

[Ianrush]

Hun respekterer at jeg spiser kjøtt og skalldyr..og at andre gjør det..og hun vil at jeg og andre skal få spise det de vil og kose seg med maten. Min tanke er at hverdagen er strevsom som den er..og at hvis vi får ett barn eller to, så må vi samarbeide for at ting skal gå rundt. Jeg vet at jeg ville blitt utslitt dersom hun feks er hjemme med barna og jeg jobber og jobber for familiens beste..og vil ha en kylling når jeg kommer hjem, og at jeg må først ut og kjøpe den selv og lage den selv. Jeg har spurt henne om dette..hun nekter å legge en kylling i ovnen slik at den er klar til jeg kommer hjem. Høres ut som dere har kommet til en løsning..og jeg håper at jeg og henne kan sette oss ned og bli enig...hun kan være vegetarianer...det respekterer jeg..men håper hun kan kjøpe inn "min mat" og når hun feks lager lasagne, kan lage halve med soya og halve med kjøtt..pr dags dato vil hun ikke det....og hun er lei av at jeg alltid skal bringe mat-temaet på banen....men det er ting som jeg må ha avklart før det blir skikkelig seriøst..og jeg vil kun det beste for henne..og meg også selvfølgelig...

[aline]

synes Tablis sier veldig mye fornuftig.

Hun er ikke urimelig denne damen, hun har tatt ett standpunkt som betyr mye for henne, det bør respekteres.

At hun ikke vil kjøpe og tilberede kjøtt synes jeg faktisk bør respekteres, derimot at hun aldri vil akseptere f.eks skalldyr i "deres hjem", da har man rett og slett ikke funnet en samboer som passer om hun finner en som da altså synes skalldyr er viktig.

Dere må prate om hva som kan gjøres, det må være like akseptert at du velger å spise kjøtt og skalldyr, som det må være ok at hun velger å ikke gjøre det.

At du må kjøpe og tilberede den delen av måltidet selv, synes jeg er greit nok, men du må få lov til det og du må få ha det i ditt hjem.

Slik jeg ser det, må det ikke bli kjempeproblemer, men dere må begge jobbe med å tilpasse dere den andre og kanskje gjøre ting annerledes en om dere var med en partner som spiste det samme.

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Jeg er veganer, altså muligens en god del hakk tyngre kost enn det du har rotet deg bort i Er i et forhold med en lacto-ovo vegetar, men han spiser like gjerne vegan når det er like praktisk, men jeg kan svare ut fra vårt forhold.

Fra mitt ståsted er det en lettelse å kunne åpne kjøleskapet, og vite at ALT som er der kan jeg spise. Jeg slipper tenke på at det kommer baconsmak på stekepannen (har ikke oppvaskmaskin, og da setter det smak i en evighet), slipper stresse med kjøtthygiene osv.

Når det gjelder barn tenker jeg både likt og omvendt som deg, nettopp at barn må det foreldrene gir de, og det er ikke rett å “tvinge” et barn til å spise noe det senere sannsynligvis vil velge bort. Da er det i mine øyne mindre problematisk å begrense enkelte matvarer (merk, mindre problematisk, ikke uproblematisk. Jeg er fullstendig klar over utfordringene med et noe begrenset kosthold, og tar ikke den diskusjonen her ), og så velger barnet selv annerledes når det vokser til. Men her har vi det mye enklere enn dere pga at vi har en vegan husholdning, og det eneste dette innebærer er at ostepizzaen han spiser på jobb ikke barnemat, han får heller tine opp noe i frysen om jeg er borte. Så egentlig har det aldri vært noen reell diskusjon om det.

Slikt bør dere diskutere gjennom før dere får barn. Så nei, jeg synes ikke du overdramatiserer, virker heller som hun underdramatiserer.

[Tabris]

Når vi lager lasagne, lager vi enten hele med soya eller to ulike. En kan ikke lage halvt om halvt, fordi det vil blande seg. Jeg gjør heller ikke det.

Siden hun er lei av å snakke om mat, så høres det ut som om dere trenger en lang, åpen og ærlig samtale om emnet for å klargjøre ting i stedet for å ha mange små diskusjoner som ender opp i irritasjon. Forklare henne det du sier her - hvorfor du mener det er viktig å klare opp i dette. Og det er viktig. Dere må finne frem til en måte som dere begge kan leve på.

Det trenger ikke bli vanskelig, det meste blir en vane. Når man er vegetarianer pga overbevisning om at det er galt å drepe og spise dyr i det hele tatt, så kan jeg godt forstå at hun ikke vil tilberede kjøtt i det hele tatt. Kan du spise vegetarmat de gangene du har jobbet overtid? Eller du kan lage noe kjøttmat på forhånd som du bare varmer opp når du kommer hjem, f.eks? Evt. kjøper noe på veien hjem som er lett å lage?

Ellers heter jeg ikke Tablis, men takk for at du synes jeg sa mye fornuftig.

Endret 20. juni 2007 av Tabris

[Ianrush]

Takk for svar Jeg ser den...at det ikke trenger å bli vanskelig...det er det hun sier..hun ser ikke problemer med dette i det hele tatt..men jeg er en mester i å tenke igjennom ting før jeg "slår til"..hehe...selvsagt kan jeg spise vegetarmat når jeg kommer hjem sent en kveld..hvis jeg liker den..har faktisk ikke smakt på maten hennes enda..men hun er sikkert en god kokk..hehe..men tror jeg snakker for 99% av mannfolka..vi er fryktelig glad i å få ferdig middag som vi liker når vi kommer hjem...hehe...alt hadde blitt fryktelig mye enklere dersom hun gikk med på å kunne tilberede min mat, i tillegg til vegetarmat...jeg ser for meg at det blir mye "hennes mat" og "min mat"..litt av fellesopplevelsen rundt maten blir borte da..eller? Jeg bare spør jeg..jeg er interessert i henne og interessert i å lære mer om vegetarmat.

Og til deg som mener at hun ikke er urimelig dersom hun nekter meg å ta inn skalldyr i vårt hus...nja...nja..og her er nok en utfordring, fordi jeg holder årlige hummer/krabbe/reke fester for mine venner...og hva skal hun gjøre de gangene..rømme huset?

Det jeg har lært til nå om vegetarianere er at dere er veldig prinsippfaste..og det er jo bra...men..hvis man liker en person..kan man ikke da..bli litt rundere i kantene? Som feks Tabris...igjen..jeg lufter mine tanker..og setter pris på svar

[Gjest Pax]

Jeg tenker ganske likt som dama di, Ianrush, bare at jeg er veganer, ikke vegetarianer. Og jeg jobber stadig med å spise mer miljøvennlig, tar en ting av gangen. Nå holder jeg på å kutte ut soyaproduker, fordi soya blir brukt til å ødelegge og utarme regnskogen av griske forretningsmennesker.

Du er skeptisk til å inngå et seriøst forhold til en vegetarianer, her er det omvendt, jeg ville vært skeptisk til å inngå et seriøst forhold med en kjøttspiser. Nettopp på grunn av utfordringene du skriver om.

Skeptisk betyr ikke at det er umulig, forresten, jeg har vært samboer med en som var kjøttspiser og det gikk helt fint.

Men jeg ønsker å være sammen med en som respekterer mitt syn og forstår at det er viktig for meg. Ta handle inn kjøtt, for eksempel. I en tidligere tråd som handlet om hva man skal servere til vegetarianere inne på mat-forumet, var det folk som syntes det var frekt av vegetarianere å ikke kjøpe inn kjøtt til kjøttmiddager når de ble invitert på middag hos vegetarianeren. Derfor, var det noen som skrev, gadd ikke de tilberede en spesiell vegetarrett om det kom en vegetarianer på besøk til dem, om de ikke fikk samme behandling selv. Men det er ikke derfor mange vegetraianere ikke vil kjøpe kjøtt. Det er ikke for å være vrang, trassig eller stem, men fordi jeg ønsker ikke å støtte kjøttindustrien ved å kjøpe kjøtt. Og folk som har vokst opp med å være vegetarianere, slik som meg, (foreldrene mine er kjøttspisere, jeg tok bare et veldig tidlig valg om å bli veganer) vet som oftes ikke hvordan man tilbereder kjøtt, en gang. Men om jeg var sammen med en kjøttspiser, er det seff greit for meg at han handler inn kjøtt, men han må tilberede det selv. Selv blir jeg fysisk kvalm og uvel av å tilberede kjøtt.

Det er bra at du stiller disse spørsmålene før dere inngår et seriøst forhold. Det virker som om det er viktig for deg å spise kjøtt. Respekterer hun da ditt syn om at du er kjøttspiser? Og respekterer du hennes om at hun er vegetarianer? Hvis dere gjør det, er mye gjort allerede.

Jeg gleder meg til den dagen syntetisk kjøtt kommer, det kommer til å smake som kjøtt samtidig som det er mye billigere, etter hva jeg har lest, og man slipper å ta et dyreliv for å bli mett.

Jo, en ting til, det er sant at det er koselig å få servert middag når man kommer hjem. Han som jeg var sammen med, som var kjøttspiser, lagde aldri middag til meg, men jeg lagde ofte til han... Fant raskt ut at det hadde vært koselig å få noe, enn ingenting.

Endret 20. juni 2007 av Pax

[Gjest DyneTryne]

Kunne godt vært sammen med en kjøtteter jeg og kjøpt inn for han, men grensa går ved å steike/spise dyrelik.

[Gjest Gjest_Gjest1_*]

Og til deg som mener at hun ikke er urimelig dersom hun nekter meg å ta inn skalldyr i vårt hus...nja...nja..og her er nok en utfordring, fordi jeg holder årlige hummer/krabbe/reke fester for mine venner...og hva skal hun gjøre de gangene..rømme huset?

Hehe, det har sklidd litt ut her også. Vil si vi har vegan husholdning, men i mer festlige lag bryr jeg meg ikke noe særlig om kaker og lignende med melk/egg, så lenge de følger med besøket ut eller han tar de med på jobb. Poenget for meg der er at ikke det blir liggende.

Vil tro at siden hun ikke har noe nevneverdig i mot at andre spiser kjøtt så kan et brukbart kompromiss dere i mellom kan være at du tar deg av krabbelaget, inkludert det rent hygieniske.

[Tabris]

Når det gjelder at du setter pris på middag når du kommer hjem fra jobb/overtid, så tror jeg nesten du her må inngå et kompromiss. Enten lager hun middag til deg, og du spiser vegetarmat, eller du lager egen.

Hva om hun lager en rett slik at du kan bare trenger å trekke noen pølser/steke en kotelett eller hva som helst til? Slik kjøttmat lager seg jo nesten selv mens du hopper i dusjen, og vips har dere begge en god middag når du har jobbet overtid. Resten har jo hun laget.

Ja, en del av fellesmaten vil forsvinne hvis du ikke har lyst å spise mye vegetarmat. Men det er fullt mulig å kose seg med maten uansett, evt. at alt er felles bortsett fra at du har kjøtt i tillegg.

Når det gjelder ikke å ha skalldyr i hus, så forstår jeg deg godt der. Skal du flytte inn hos henne, eller skal dere kjøpe hus sammen? Uansett så vil det føre til at dere starter en familie sammen, og da har du like mye du skulle ha sagt som henne. Hvis hun ikke på noen måte vil gå med på å ha skalldyr i hus - selv om du evt. har egne gryter til det, og vasker alt opp etterpå slik at hun ikke trenger å ha noe med det å gjøre - da må du nesten vurdere om det er noe du kan leve med. Da er det ikke sikkert dere er rett for hverandre når dere er så ulike på det området.

[Gjest Gjest]

har faktisk ikke smakt på maten hennes enda..

Wow! Og hvor mange dager hadde du kjent henne, sa du?

At du setter deg inn i hennes mat og livsstil er vet et minimumskrav for at forholdet deres skal ha en sjangse.

men tror jeg snakker for 99% av mannfolka..vi er fryktelig glad i å få ferdig middag som vi liker når vi kommer hjem...

Akkurat som vi kvinner. Men ingen av oss kan vel regne med å få servert middag på den måten særlig ofte.

Å forvente at noen skal diske opp med mat de selv ikke vil spise for din del anser jeg som 100 % urimelig.

Tenk selv: hvor ofte vil du lage vegetarmat til henne når hun kommer hjem? Og du kan jo godt spise den maten også, du har jo ikke noe i mot grønnsaker. Hun derimot har et vesentlig større problem med din mat enn du har med hennes! (det kan jeg love deg)

men..hvis man liker en person..kan man ikke da..bli litt rundere i kantene?

Jo. Jeg tror du må bli vesentlig rundere i kantene om du skal ha nubbsjangs til å beholde denne dama!

[Gjest veggisen]

Jeg synes du ser litt for mange problemer. Men det er bra du vil avklare ting på forhånd.

Hva gjør du nå da, hvis du jobber overtid og kommer sulten hjem?

Jeg er veggis, og samboeren min er det ikke. Han var veldig skeptisk til vegetarmat i begynnelsen, trodde visst jeg bare spiste de grønnsakene som moren hans hadde mishandlet i oppveksten. men slik er det ikke. Han oppdaget faktisk at han likte vegetarmat. Nå velger han ofte vegetarmat selv når det er mulighet for begge deler. derfor forstår jeg ikke problemet ditt med å spise vegetarmat de dagene du ikke orker å lage deg mat selv.

Under den årlige skalldyrmiddagen din hadde jeg vært villig til å rømme huset, om jeg bare fikk beskjed god tid på forhånd.

Angående det å være rundere i kantene som du sier, så er du jo selv ganske skarp når du ikke kan spise vegetarmat når du jobber overtid. Det er tross alt ingen overbevisning som hindrer deg i det.

[Ianrush]

Det er bra at du stiller disse spørsmålene før dere inngår et seriøst forhold. Det virker som om det er viktig for deg å spise kjøtt. Respekterer hun da ditt syn om at du er kjøttspiser? Og respekterer du hennes om at hun er vegetarianer? Hvis dere gjør det, er mye gjort allerede.

Jeg gleder meg til den dagen syntetisk kjøtt kommer, det kommer til å smake som kjøtt samtidig som det er mye billigere, etter hva jeg har lest, og man slipper å ta et dyreliv for å bli mett.

[Gjest]

Skjønner deg på en måte veldig godt.. Har en vennine som er vegeterianer og er veldig vanskelig å lage mat når hun er der. Spesielt siden jeg er kresen og er ikke glad i grønnsaker og hun ikke spiser kjøtt i heletatt..

Men det går ann og komme med kompromisser.

Endret 20. juni 2007 av Gjest

[Ianrush]

Wow! Og hvor mange dager hadde du kjent henne, sa du?

At du setter deg inn i hennes mat og livsstil er vet et minimumskrav for at forholdet deres skal ha en sjangse.

Akkurat som vi kvinner. Men ingen av oss kan vel regne med å få servert middag på den måten særlig ofte.

Å forvente at noen skal diske opp med mat de selv ikke vil spise for din del anser jeg som 100 % urimelig.

Tenk selv: hvor ofte vil du lage vegetarmat til henne når hun kommer hjem? Og du kan jo godt spise den maten også, du har jo ikke noe i mot grønnsaker. Hun derimot har et vesentlig større problem med din mat enn du har med hennes! (det kan jeg love deg)

Jo. Jeg tror du må bli vesentlig rundere i kantene om du skal ha nubbsjangs til å beholde denne dama!

å så sint..det er typisk...mange av dere blir så engasjerte...jeg sier jo at jeg ikke har kjent henne så lenge..men at "ting er på gang"..og at jeg vil lære mer om vegetarmat før jeg vet om dette kan bli seriøst..for vi er veldig forskjellig i matvegen..og jeg er rund i kantene..er derfor jeg er her og vil ha diskutert en del ting. Og jeg kan godt lage vegetarmat til henne så ofte hun vil jeg!

[Gjest Reven]

Hun respekterer at jeg spiser kjøtt og skalldyr..og at andre gjør det..og hun vil at jeg og andre skal få spise det de vil og kose seg med maten.

Flott! Jeg håper du respekterer henne og hennes valg på samme måte.

selvsagt kan jeg spise vegetarmat når jeg kommer hjem sent en kveld..hvis jeg liker den..har faktisk ikke smakt på maten hennes enda..men hun er sikkert en god kokk..hehe..

Jammen så prøv, da mann!

Om du ikke smaker på hennes vegetariske mat en gang, så er dere dømt til å få problemer. Husk: Hun har valgt bort kjøtt, fisk og skalldyr. Du har ikke valgt bort noen verdens ting.

Jeg kan fortelle deg en hemmelighet, hvis du lover å ikke sladre:

Du går glipp av en hel masse spennende mat om du ikke prøver.

Mvh

Reven

Rovdyr og periodevegetarianer (fordi det er godt)

[Tabris]

Litt av problemet nå er at jeg er litt redd for å snakke mer om mat med henne...for jeg tar det opp sånn av og til..og nå er hun litt lei..hun blir stresset av det..sier hun..

Nettopp av den grunn mener jeg det er viktig at dere setter dere ned og blir enige om hvordan dere skal løse dette i praksis en gang for alle, i stedet for å ta det opp jevnt og trutt slik at det blir en irritasjonsfaktor. Jeg synes hun burde kunne sette seg ned og snakke med deg om dette, og ikke bare avfeie det med at hun ikke ser problemet. Så lenge du ser et problem, så er det noe dere trenger å snakke om.

Ellers er jeg ikke enig med de mer skarpe innleggene her som mener du er urimelig, vanskelig og skarp. Selv om jeg ikke er enig i at du kan forvente at hun lager kjøttmat til deg etter jobb, så synes jeg du er både åpen, respektfull og villig etter å lete etter løsninger.