Jenter og intriger blant 9-åringer

[Gjest Gjest]

Har ei jente på 9 år som opplever å være "god nok" kun når sjefene i gjengen er alene. Da vil de komme på besøk osv., men straks de 4 jentene som sjefer i klassen er samlet er hun ikke god nok og blir regelrett utestengt. De er dessverre en liten klasse og dette går utover trivselen til datteren min.

Jeg overreagerer kanskje litt, men synes det er trist med tanke på at ingenting kan sammenlignes med gode barndomsvenninner osv. når hun blir eldre.

Ser et innlegg lenger nede her på denne siden ang. ei jente på 14 år, og dette ligner jo litt. Synes det er forferdelig vanskelig med jenter og kjenner jeg blir utrolig sliten ettersom jeg tar dette veldig innover meg. Hvordan takler dere sånne greier? Jeg snakker mye med henne om dette og tror nesten hun takler det bedre enn meg noen ganger Men jeg synes ikke det er riktig at hun skal finne seg i å være god nok kun når det passer dem!

[lulle]

Uff, dette er ikke kjekke ting for en 9åring å forholde seg til. Tror desverre det forekommer oftere enn vi liker å tro. Det du skal tenke på er at i denne aldren er ofte barna "venner" fordi de bor i samme gate osv. Jeg kaller det geografiske venner. Virkelige venner får de når de begynner å "bevege seg litt" Dattera mi går og rir. I staller har hun truffet venner hun virklig liker, utfra felles interesser. Vi kjører og henter. Har masse overnatting. Det er disse vennene som skaper gode barndomsminner.

[Gjest Marillia]

Jeg hadde i første omgang snakke med klassestyrer, i og med at dette er en liten klasse, og at en blir holdt utenfor. Er det 5 jenter i klassen, og en blir holdt utenfor, må også klassestyrer forsøke å komme med råd og innspill på hvordan dette kan forandres.

Om datteren din kjeder seg, og gir uttrykk for at hun ikke har det så greit, så kan du jo foreslå å invitere venninner hjem til pizza en kveld, ta med datteren din og en venninne på kino, svømmehall osv. Ikke alle barn er like flinke til å ta kontakt selv, og mulig du må hjelpe henne litt på vei. Om du kjenner noen av de andre mødrene godt, kan du kanskje nevne dette - at datteren din er litt alene - uten at det skal bli slått opp stort...

Som foreldre lider vi sammen med barna våre, og ingen ting gjør mer vondt enn å se barnet sitt ensom og alene. Det er viktig at dere snakker sammen, og at datteren din får sette ord på sine følelser først. Sammen kan dere kanskje lage en liten plan for å få trivselen til å stige.

Lykke til