Jobbintervju

[Gjest Pax]

Jeg har også fått det spørsmålet. Det er ikke lov å stille det, og da synes jeg det er litt mer greit å lyve tilbake. Jeg sier derfor: - Jeg/vi kan ikke få barn, dessverre. Det blir alltid godtatt, ingen flere spørsmål. Om jeg hadde sagt: - Jeg liker ikke barn, har ingen ønsker eller planer om å få det, ville spørsmålene kommet. Hvorfor liker jeg ikke barn? Hvorfor ønsker jeg ikke barn, Kommer jeg til å forandre mening? Det sier du nå ja, men du kommer sikkert til å forandre mening, osv.

Endret 20. juni 2007 av Pax

[Gjest Cosmic Girl]

Jeg har også fått det spørsmålet. Det er ikke lov å stille det, og da synes jeg det er litt mer greit å lyve tilbake. Jeg sier derfor: - Jeg/vi kan ikke få barn, dessverre. Det blir alltid godtatt, ingen flere spørsmål. Om jeg hadde sagt: - Jeg liker ikke barn, har ingen ønsker eller planer om å få det, ville spørsmålene kommet. Hvorfor liker jeg ikke barn? Hvorfor ønsker jeg ikke barn, Kommer jeg til å forandre mening? Det sier du nå ja, men du kommer sikkert til å forandre mening, osv.

Du er ikke redd for hvordan din troverdighet på jobben blir når du har sagt på intervjuet at du ikke kan få barn, og plutselig er gravid likevel da? Jeg tror tilliten ville blitt svekket dersom en av de ansatte hos meg som sier hun ikke kan få barn, viser seg å likevel kunne få. Man skal være ganske sikker på at du aldri kommer til å få barn før man sier noe sånt.

Ville da heller sagt noe som "vi har lyst på barn en gang i fremtiden, men vi har absolutt ikke noen konkrete planer om det nå, så det blir først flere år fremover". Det arbeidsgivere stort sett er redde for, er jo at det kommer inn en kvinne som blir gravid med en gang, har mye sykefravær under svangerskapet og går ut i permisjon mer eller mindre før hun har fått vist hva hun er god for.

Svaret over er ihvertfall det svaret jeg har gitt under slike samtaler og intervjuer, og jeg har fått flere gode jobbtilbud når jeg har svart det

[Gjest forbannet]

Synes det er litt for enkelt å si at dette er noe "kvinner innbiller seg", tror heller det er uttrykk for at arbeidsplassen enten er sidrumpa eller veldig sårbar - og det er jo VIRKELIG noe å tenke på, vil du virkelig jobbe et sted som ikke har økonomi til å ha en person i svangerskapspermisjon? Da er det i hvertfall skummelt å være den som er sist ansatt, mht nedbemanning er det jo du som ryker først!

For meg er det snakk om en sikker arbeidsplass som likevel har slike holdninger og man er ikke den første til å gå dersom det blir nedbemanninger.

Jeg er 28, samboer (forlovet) og barnløs og jeg har vært på mange jobbintervju i det siste. 5-årig datautdannelse. Har aldri opplevd å få spørsmål om jeg planlegger å få barn, og har fått flere jobbtilbud. Får inntrykk av at det ikke spiller veldig stor rolle. De fleste får barn på et eller annet tidspunkt og småbarnsforeldre blir ofte sett på som effektive og lojale arbeidstakere.

Tror situasjonen vår en ganske forskjellig da jeg vil ansettes i en 5 årig spesialist videreutdaningsstilling og det er klart at de ikke vil ha noen som kan gå ut i svangerskaps permisjon dersom de har noe valg.

Tusen takk for svar alle sammen. Ser det er mange som tror jeg lyver, men for meg er det et fakta at jeg ikke kan få barn. Jeg ville aldri utalt meg slik dersom det kunne bli aktuelt med en graviditet.

Er klar over at det ikke er lov å spørre om slik, men så lenge det blir gjort så tror jeg at den beste måten å takle det på er å poengtere at vi ikke skal ha barn samt indikere at vi/jeg ikke kan få.

Kjenner meg også veldig igjen i gjesten som skriver at hun er sidesatt i yrkeslivet som kvinne.

Til alle dere som skriver at det ikke er slikt i arbeidslivet så vil jeg bare si at dette variere fra yrke til yrke og jo mer karriere rettet jo mer markerte er disse problemene.

[Gjest Gjest]

Tror situasjonen vår en ganske forskjellig da jeg vil ansettes i en 5 årig spesialist videreutdaningsstilling og det er klart at de ikke vil ha noen som kan gå ut i svangerskaps permisjon dersom de har noe valg.

Kjenner meg også veldig igjen i gjesten som skriver at hun er sidesatt i yrkeslivet som kvinne.

Til alle dere som skriver at det ikke er slikt i arbeidslivet så vil jeg bare si at dette variere fra yrke til yrke og jo mer karriere rettet jo mer markerte er disse problemene.

Hvis du ikke skal ha barn, bør du vel bare si det på direkte spørsmål. Men jeg tror det vil være viktig å si dette på en nøytral måte, og ikke gi uttrykk for din frustrasjon og irritasjon rundt dette temaet, det tror jeg vil virke avskrekkende.

Det finnes absolutt arbeidsgivere som spør om dette selv om de strengt tatt ikke har lov til å legge vekt på svaret. Min erfaring er likevel at dette ikke forekommer på langt nær så ofte som det kan virke som her inne, selv i "karriererettede" yrker, som du kaller det. I enkelte tilfeller tror jeg det kan handle om at man er i overkant paranoid og mistenksom. Det kan være mange grunner til at man ikke får en jobb - det trenger ikke nødvendigvis være fordi man er kvinne.

Det virker faktisk på meg som om de fleste arbeidsgivere vet at de ansetter mennesker og ikke roboter. Man får ingen garanti uansett hvem man ansetter.

[Gjest Gjest]

Jeg har også fått det spørsmålet. Det er ikke lov å stille det, og da synes jeg det er litt mer greit å lyve tilbake. J

Det er lov til å stille spørsmålet. Det er bare ikke lov til å legge vekt på svaret når stillingen skal besettes.

[Rosalie]

For meg er det snakk om en sikker arbeidsplass som likevel har slike holdninger og man er ikke den første til å gå dersom det blir nedbemanninger.

Tror situasjonen vår en ganske forskjellig da jeg vil ansettes i en 5 årig spesialist videreutdaningsstilling og det er klart at de ikke vil ha noen som kan gå ut i svangerskaps permisjon dersom de har noe valg.

Tusen takk for svar alle sammen. Ser det er mange som tror jeg lyver, men for meg er det et fakta at jeg ikke kan få barn. Jeg ville aldri utalt meg slik dersom det kunne bli aktuelt med en graviditet.

Er klar over at det ikke er lov å spørre om slik, men så lenge det blir gjort så tror jeg at den beste måten å takle det på er å poengtere at vi ikke skal ha barn samt indikere at vi/jeg ikke kan få.

Kjenner meg også veldig igjen i gjesten som skriver at hun er sidesatt i yrkeslivet som kvinne.

Til alle dere som skriver at det ikke er slikt i arbeidslivet så vil jeg bare si at dette variere fra yrke til yrke og jo mer karriere rettet jo mer markerte er disse problemene.

Altså - jeg har en 5-års profesjonsutdanning. Ingen av mine studievenninner ble stilt det spørsmålet på intervju,og vi jobber innen alt fra grunnforskning ved universitet, via offshore til salg innen fagfeltet. I store og små bedrifter, innen det offentlige og det private.

De jeg vet har blitt stilt dette spørsmålet, er de som ikke har en veldig spesifikk utdanning, og som derfor stiller på lik linje med et dusin andre.

For øvrig tror jeg mer på å parere slike spørsmål på en avvæpnende måte, noe a la "det har du vel strengt tatt ikke lov å spørre om, men siden du spør kan jeg opplyse om at jeg spiser p-pillene mine til frokost, ja, og har ingen umiddelbare planer om å slutte med det" Dette sier man da med et lite smil.