Samlivsbrudd er så lei meg og sliten.

[Gjest Lei seg]

Mannen min og jeg har bestemt oss for å få fra hverandre og jeg takler det så dårlig. I begynnelsen gikk det greit, men nå merker jeg at det sliter på meg. Hovedgrunnen til at det sliter på meg er alt som har skjedd før og grunnen til bruddet. Vi har slitt i lang tid og jeg hatt mistanke om at han har løyet til meg lenge..han har aldri innrømmet det. Vi har blitt enige om å prøve mange ganger, jeg har prøvd - han har ikke forandret på noe.

Jeg føler at alt som har skjedd tidligere innhenter meg nå og at jeg først nå merker hvor vondt det gjør. Han har møtt damer på nett som han har meldt og snakket med på telefonen når vi var sammen og jeg vet at han fortsetter med det nå som om ingenting har skjedd. Jeg syns det er så urettferdig at jeg skal sitte her og har det forferdelig når han bare fortsetter det gode liv....F...altså!

Vet ikke hva jeg vil med dette, men håper det hjelper å skrive det et sted for å komme meg videre.

[Gjest vsn]

Det blir bedre.

Mitt tips er å ha seg noen ONS bare for å avreagere litt. Det har ingen hensikt å sitte hjemme å sutre i (altfor) lang tid.

Skriv en liste over alt du misliker ved han, og les den når savnet blir for stort.

[blåmeisa]

Det er grusomt når det der skjer. Det er så lett for andre å si kom deg på beina og finn en hobby og vær sosial, men jeg kan trøste deg med at det faktisk kommer en dag der du tenker mindre og mindre på han! Grunnen til at jeg egentlig skrev var dette med ons. Ikke at jeg selv skal fremstå kjempeprippen men det har en tendens til å gjøre vondt verre

Jeg for bidra med en og lykke til

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Først: Aksepter at dette kommer til å svi en stund, og gi deg selv lov til å kjenne på det. Dere har betydd mye for hverandre over en viss tid, så det er helt naturlig at det gjør vondt nå når det ikke skal være dere to mer.

Du må tenke på deg selv nå, på hva som skal til for at du skal komme deg videre. For det vil du gjøre, før eller senere. Ta en dag av gangen, og prøv å gjøre minst en ting som du liker hver dag. Bruk det du har av venner. Snakk, grin, be om trøst, eller hva du nå føler at du trenger. Og det BLIR bra igjen etter hvert, jeg lover!

Jeg er ikke enig med den som anbefalte deg ONS her. Min erfaring er at det gjør ting verre, og bare øker savnet av den man har brutt med, i alle fall i den fasen du er i nå. Men dette kjenner du selvsagt best på selv.

Stå på - og husk at ting ordner seg for snille jenter.

[Gjest Gjest_Tuva_*]

Hei,

Det første som slo meg når jeg leste dette, er at det er Du som er den heldige her av dere to. Hvorfor? Fordi du er i kontakt med følelsene dine.

Noen ganger sliter de deg sønder og sammen, andre ganger løfter de deg opp til de fineste skyene. Det er en tid for alt.

Er avgjørelsen om at dere skal gå hver for seg tatt, ville jeg latt han bare holde på med sitt. Alt innhenter alle gjennom livet, spørsmålet er bare når.

Tenkt deg alle menneskene som møter veggen en dag, fordi de så lenge har ungått sannheten, samt å ta hensyn til egne følelser. Ved å være i prosessen nå, tørre å stå i det, så jobber du deg også gjennom det.

Så la det gjøre vondt, gråt og skrik. Vær der til du ikke lenger trenger det, men vær der for det er da du hele sårene. Vi er så redd smerte, at noe skal gjøre vondt. Men det er mye bedre å være Fullstendig tilstede, enn halvveis. For da tør vi så mye mye mer.

Innimellom tårebygene ville jeg visualisert min videre vei, hva ønsker du for deg selv, hvordan vil du ha det? Hva har du muligheten til nå, som du ikke har kunnet gjort før?

Se din vei fremover, før du går den. Du skal se at mye da kommer "tilfeldigvis" din vei.

Lykke til,

du kommer til å lære masse ved å tørre og akseptere og favne situasjonen din slik den er Nå.

Klem Tuva

[Gjest Gjest]

Takk for fine svar.

Jeg tror det er mest at jeg føler meg lurt, bedratt og sviktet som gjør vondt. Jeg tror det først nå går opp for meg at han faktisk har løyet til meg om alt i over 1 år.

Vi har også 1 barn sammen som gjør at vi er nødt til å forholde oss til hverandre.

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Det er vondt å føle seg lurt, bedratt og sviktet. Noe tilsvarende skjedde med meg for noen uker siden. Kjæresten min fortalte at han hadde truffet en annen kvinne på nettet. De hadde også truffet hverandre i virkeligheten og hadde et forhold. Det gjorde så vondt, både psykisk og fysisk. Verden raste. Fremtiden ble meningsløs. Minnene fra fortiden ble nesten ugyldige. Følte at jeg ikke kjente mannen som jeg elsket og hadde vært så nær i over 5 år.

Min første reaksjon var at alt var ødelagt og ikke kunne repareres. Men jeg elsket han fremdeles utrolig høyt. Han var og er mannen jeg vil dele livet med. Jeg var villig til å la han velge...henne eller meg. Han valgte heldigvis meg. Han sa at han aldri hadde elsket henne og at det bare var meg han ville være sammen med. Det var hun som hadde mast på han om telefonnummer og om å treffes. Selv om hun visste at han var sammen med meg og at han ønsket å dele livet med meg. Han har ikke lurt henne, men hun håpet nok likevel. Han fortalte henne at han ikke kunne treffe henne mer. Men avsluttet forholdet på en respektfull måte ved å svare på alle hennes spørsmål. Den første tiden var han alene for å avslutte forholdet til henne. Hun er fortsatt sint og lei seg og kontakter han. Heldigvis fortelller han meg det. Tror han også synes det er fustrerende at hun fortsatt prøver å få han tilbake. Samtidig tror jeg han har dårlig samvittighet både overfor henne og overfor meg. En vanskelig situasjon for han også. Jeg synes hun burde respektere oss og gi oss ro til å få tilbake tilliten i forholdet. Jeg har tro på at vi skal klare dette. Kjærligheten er sterk og vi har alltid hatt et nært og godt forhold. Og han angrer og sier at han ikke ville gjort det samme igjen.

Ville bare si at hvis du fortsatt elsker mannen din kan det være konstruktivt å prate sammen og gi han et valg. Da har du gjort det du kan gjøre. Hvis han velger damene på nettet fremfor deg er han uansett ingen partner du vil bli lykkelig sammen med.

Jeg håper det ordner seg for dere på en best mulig måte. *Klem*

[Gjest Gjest]

Du siste, skal si du er tålmodig!

vet du egentlig hvor mange menn du kunnet funnet der ute som ikke trenger å lure deg?

Jeg er for litt mer selvtillitt blant jenter. hvorfor akseptere å bli lurt?

Klart man elsker, men man kan elske mange! Der og da tror en at Han er den eneste, men det fungerer ikke sånn. Han er i mange.

Hvorfor måtte holde fast ved og tro at sånn er kjærligheten?

det er ikke kjærlighet!

Kjærlighet er respekt

[Gjest Gjest]

Føler med deg. Det er vondt å føle seg lurt, bedratt og sviktet. Noe tilsvarende skjedde med meg for noen uker siden. Kjæresten min fortalte at han hadde truffet en annen kvinne på nettet. De hadde også truffet hverandre i virkeligheten og hadde et forhold. Det gjorde så vondt, både psykisk og fysisk. Verden raste. Fremtiden ble meningsløs. Minnene fra fortiden ble nesten ugyldige. Følte at jeg ikke kjente mannen som jeg elsket og hadde vært så nær i over 5 år.

Min første reaksjon var at alt var ødelagt og ikke kunne repareres. Men jeg elsket han fremdeles utrolig høyt. Han var og er mannen jeg vil dele livet med. Jeg var villig til å la han velge...henne eller meg. Han valgte heldigvis meg. Han sa at han aldri hadde elsket henne og at det bare var meg han ville være sammen med. Det var hun som hadde mast på han om telefonnummer og om å treffes. Selv om hun visste at han var sammen med meg og at han ønsket å dele livet med meg. Han har ikke lurt henne, men hun håpet nok likevel. Han fortalte henne at han ikke kunne treffe henne mer. Men avsluttet forholdet på en respektfull måte ved å svare på alle hennes spørsmål. Den første tiden var han alene for å avslutte forholdet til henne. Hun er fortsatt sint og lei seg og kontakter han. Heldigvis fortelller han meg det. Tror han også synes det er fustrerende at hun fortsatt prøver å få han tilbake. Samtidig tror jeg han har dårlig samvittighet både overfor henne og overfor meg. En vanskelig situasjon for han også. Jeg synes hun burde respektere oss og gi oss ro til å få tilbake tilliten i forholdet. Jeg har tro på at vi skal klare dette. Kjærligheten er sterk og vi har alltid hatt et nært og godt forhold. Og han angrer og sier at han ikke ville gjort det samme igjen.

Ville bare si at hvis du fortsatt elsker mannen din kan det være konstruktivt å prate sammen og gi han et valg. Da har du gjort det du kan gjøre. Hvis han velger damene på nettet fremfor deg er han uansett ingen partner du vil bli lykkelig sammen med.

Jeg håper det ordner seg for dere på en best mulig måte. *Klem*

Dette er nok uaktuelt for meg, jeg vil ikke leve sammen med en som lyver for meg over lang tid. For i mine øyne så kan ikke en som lyver for kjæresten på den måten og sniker seg rundt med andre damer elske og respektere meg. Jeg må gå videre før jeg blir ødelagt av han, han har fått nok sjanser.

Men, takk for fint innlegg.

[Gjest Gjest]

Da er det riktig å følge magefølelsen. Jeg ser jo her at du har gitt han flere sjanser uten at han har vist vilje til å skjerpe seg. Hvis han skal redde forholdet krever det at han er villig til å avslutte forholdet til andre kvinner og satse 100% på deres forhold. Han skal svare villig på alle spørsmål så lenge du har behov for å få svar. Han må la deg få være usikker og gi deg masse bekreftelse på at det er deg han elsker. Han burde også tålt å bli kontrollert, tilby deg å ta telefonen hans når den ringer, gi han en klem mens han er på nettet selv om du da ser hva han driver med. Slik jeg oppfatter det du skriver er din mann totalt likegyldig og fortsetter som før uten tanke på dine følelser. Forstår at det er veldig vondt og at du er redd for at han skal ødelegge deg og din selvrespekt.

Jeg ville valgt å vært alene en stund etter bruddet, selv om det er deilig å få bekreftelse fra andre menn i en slik situasjon. Jeg ville heller satset på å treffe en mann jeg kunne stole på og elske når tiden er moden for det, fremfor å sjekke opp menn for ONS.

Når det gjelder barnet deres håper jeg dere finner gode samværs ordninger og klarer å samarbeide til barnets beste. Et samlivsbrudd er ofte vondt og slitsomt mens det pågår. Heldigvis pleier det å ordne seg etterhvert. Jeg ønsker deg og barnet ditt alt godt for fremtiden, og håper at du en gang treffer en mann som behandler deg med kjærlighet og respekt. Du fortjener det! Lykke til! *Klem*

[Gjest Gjest]

Da er det riktig å følge magefølelsen. Jeg ser jo her at du har gitt han flere sjanser uten at han har vist vilje til å skjerpe seg. Hvis han skal redde forholdet krever det at han er villig til å avslutte forholdet til andre kvinner og satse 100% på deres forhold. Han skal svare villig på alle spørsmål så lenge du har behov for å få svar. Han må la deg få være usikker og gi deg masse bekreftelse på at det er deg han elsker. Han burde også tålt å bli kontrollert, tilby deg å ta telefonen hans når den ringer, gi han en klem mens han er på nettet selv om du da ser hva han driver med. Slik jeg oppfatter det du skriver er din mann totalt likegyldig og fortsetter som før uten tanke på dine følelser. Forstår at det er veldig vondt og at du er redd for at han skal ødelegge deg og din selvrespekt.

Jeg ville valgt å vært alene en stund etter bruddet, selv om det er deilig å få bekreftelse fra andre menn i en slik situasjon. Jeg ville heller satset på å treffe en mann jeg kunne stole på og elske når tiden er moden for det, fremfor å sjekke opp menn for ONS.

Når det gjelder barnet deres håper jeg dere finner gode samværs ordninger og klarer å samarbeide til barnets beste. Et samlivsbrudd er ofte vondt og slitsomt mens det pågår. Heldigvis pleier det å ordne seg etterhvert. Jeg ønsker deg og barnet ditt alt godt for fremtiden, og håper at du en gang treffer en mann som behandler deg med kjærlighet og respekt. Du fortjener det! Lykke til! *Klem*

Takk for flott svar

Hadde han gitt uttrykk for tidligere at han angret på dette og tålt at jeg stilte spørsmål så hadde et vært helt annerledes. Han nekter å snakke om det, jeg tror han har poblemer med å godta for seg selv at han har gjort noe som ikke er så bra. Han går rundt og later som dette er et helt uproblematisk brudd og at alt er gjensidig. Det er det ikke, han har det flott i sin lille boble, jeg har det ikke fullt så bra.

Uansett, vi samarbeider godt om barnet vårt og det er det jeg prøver å konsentrere meg om nå.