Hva er dine tanker omkring foreldre som tar med

[Gjest Gjest]

Som overskriften sier: Hva tenker du om såkalte familietragedeier, der foreldre tar livet av seg selv og sine barn?

[Gjest Miss Cutie]

Sykt. Det er mord, og mord er ikke ok.

[Gjest Grubler]

Som overskriften sier: Hva tenker du om såkalte familietragedeier, der foreldre tar livet av seg selv og sine barn?

Det er så fremmed og uforståelig for meg at jeg klarer ikke forholde meg til det. Når jeg leser om noen som stjeler, dreper eller utnytter mennesker så blir jeg sint og vil ha de straffet strengt. Når jeg leser om såkalte familietragedier så tenker jeg bare at disse menneskene må tenke så annerledes enn meg at jeg ikke kan sette meg inn i deres situasjon og jeg har ingen forutsetning for å kunne dømme de.

[Gjest =tentacle=]

Som overskriften sier: Hva tenker du om såkalte familietragedeier, der foreldre tar livet av seg selv og sine barn?

Jeg tror at det i liten grad er rasjonelle avgjørelser, og at det oftest er psykiatrisk lidelse inne i bildet. I noen tilfeller virker det mer som æresdrap. Jeg tror at familiedrap smitter, at alt medieoppstyret rundt det planter noe i bevisstheten som øker sannsynligheten for katastrofe i gitte situasjoner. Akkurat som jeg tror at mange skolemassakrer ikke hadde funnet sted om gjerningspersonene ikke hadde fått nyheter om andre massakrer servert gjennom TV.

[Gjest Gjest]

Ingen tvil om at det smitter..Her på Byåsen der jeg bor har det vært 2 såkalte familetragedier i løpet av knappe 2 uker.

[Gjest Miss Posh]

De får null sympati fra meg. Helt greit at de vil ta sitt eget liv, for all del.

Men når de tar barna sine/ andre uskyldige med seg? Ufattelig og utilgivelig i mine øyne.

[Gjest Gjest_Berta_*]

Jeg tror at foreldre som tar en slik avgjørelse må være veldig veldig syk. De vil gjøre det som er best for barna sine og mener at det beste er å ende livet deres. De ser tydligvis ikke noe lys i det hele tatt og de kan ikke være spesielt "til stede" når de tar en slik grusom avgjørelse. Nå tenker jeg på slike episoder hvor en forelder tar livet av barn(a) og seg selv.

Det blir tydligvis bare mer og mer av disse sakene.Tenk å være så nedfor og syk at du tar den avgjørelsen om at det beste nå er om vi alle slutter å leve. Jeg tror de tror de gjør seg selv og barna en tjeneste.

Man sier at psykiske lidelser ikke er så innmari tabubelagt lengre men disse sakene som omhandler familitragedier tror jeg nok viser noe helt motsatt.

[Gjest Gjest]

Man sier at psykiske lidelser ikke er så innmari tabubelagt lengre men disse sakene som omhandler familitragedier tror jeg nok viser noe helt motsatt.

Der har du et poeng, tror jeg. Jeg tror det har blitt større åpenhet om noen psykiske lidelser, f eks depresjon og angst som er veldig vanlige lidelser i vårt samfunn. Mens det fortsatt er tabu eller kanskje vanskeligere å bli forstått eller trodd om lidelsen har en annen "form" enn de vanligste?

[Gjest I sorg]

Jeg har akkurat stått ved et gravsted med tre graver ved siden av hverandre. En mor og hennes to skjønne jenter... Det er utfattelig.

Min tanke om denne moren er at jeg er sint på henne. Jeg stod ved graven, og inne i meg selv fortalte jeg henne akkurat det. Jeg kjente henne, vi hadde barn i samme barnehage og på samme skoletrinn. Og jeg forstår ingenting.

Men det er klart, man må være svært fortvilet og på siden av seg selv for å gjøre noe sånt.

[Tiit]

Helt umulig å sette seg inn i tankene rundt dette. Men jeg tror det kan ha noe med å ikke etterlate seg barna i den vonde verden. Man tenker jo selv noen ganger på hvordan det skal gå med barna om begge oss foreldre døde. Jeg innbiller meg at når slikt skjer kan det være en syk måte å skulle beskytte barna mot verden som er for vanskelig for en selv å leve i.

[Gjest Gjest]

Jeg har akkurat stått ved et gravsted med tre graver ved siden av hverandre. En mor og hennes to skjønne jenter... Det er utfattelig.

Min tanke om denne moren er at jeg er sint på henne. Jeg stod ved graven, og inne i meg selv fortalte jeg henne akkurat det. Jeg kjente henne, vi hadde barn i samme barnehage og på samme skoletrinn. Og jeg forstår ingenting.

Men det er klart, man må være svært fortvilet og på siden av seg selv for å gjøre noe sånt.

Jeg stod også ved denne graven for et par dager siden. Synes dette er ufattelig tragisk, synes kjempesynd på moren og hennes to døtre!

Følte ikke spesielt mye sinne, må uansett være ufattelig langt nede for å gjøre noe sånt. Hun ble jo i avisen beskrevet som en mor som ville det for barna sine, ble framstilt som en god mor.

[Gjest =tentacle=]

Dere som går på gravene, er dere veldig nære de avdøde? Jeg ville synes det var en belastning om dette var f.eks min søster og hennes små, å komme til graven og møte på perifere og fremmede der som ikke ville vært der om ikke det var en mediadekket sak.

[gompen]

Jeg tror håpløsheten personen føler er så stor at h*n ikke ser noen annen utvei. Og i tillegg ikke vil at barna skal vokse opp uten en forelder, i en grusom verden.

Jeg har ingen mening om det er rett eller galt, men jeg vet at alt skjer for en grunn, og at døden kommer når den er ment til å komme.

[Gjest =tentacle=]

Jeg tror håpløsheten personen føler er så stor at h*n ikke ser noen annen utvei. Og i tillegg ikke vil at barna skal vokse opp uten en forelder, i en grusom verden.

Jeg har ingen mening om det er rett eller galt, men jeg vet at alt skjer for en grunn, og at døden kommer når den er ment til å komme.

:overrasket:

Ikke pokker om det er meningen at små barn skal drepes fordi foreldrene har psykiske problemer og tipper over et øyeblikk.

Døden kommer ikke når den skal, den er et resultat av at en liten kropp gir tapt når knivstikk har ødelagt for mye eller for viktige deler av den.

[Tusenfryd]

Klart det er galt. Ingen tvil om det. Og det er klart det handler om sykdom, sinnsykdom som det het i gamle dager.

Og det viser hvor inderlig desperat og syk man er, når man ikke ser noen annen løsning. Ikke bare forlater man verden, men man tar med barna sine - sånn gjør man bare ikke. Likevel skjer det. Fordi noen tipper over.

Jeg kan ikke fordømme, jeg er et menneske, det er ikke min jobb å fordømme. Men jeg synes det er ufattelig tragisk - for alle involverte parter.

[Gjest Gjest]

Jeg tror håpløsheten personen føler er så stor at h*n ikke ser noen annen utvei. Og i tillegg ikke vil at barna skal vokse opp uten en forelder, i en grusom verden.

Jeg har ingen mening om det er rett eller galt, men jeg vet at alt skjer for en grunn, og at døden kommer når den er ment til å komme.

Så det er greit å drepe barna sine hvis man bare dreper seg selv etterpå altså? Da er det "tragisk" og "trist" og ikke sånn som med barnedrap forøvrig: en forbanna, jævlig, umenneskelig, hjerterå, unødvendig og fullstendig kynisk handling. Det er drapsmenn og -kvinner vi snakker om her, ikke omsorgsfulle foreldre som omtrent gjøre barna en tjeneste ved å drepe dem fordi verden er så grusom.

Mening? Det er aldeles ingen mening i at barn blir brutalt drept

[Gjest Gjest]

Jeg må innrømme at jeg fordømmer. Ja, jeg gjør det.

Jeg har vært så deprimert at jeg har vurdert å ta mitt eget liv, men aldri på noe tidspunkt kunne jeg ha skadet barna mine.

Håper disse foreldrene ender opp i helvete som de fortjener.

[Gjest =tentacle=]

Jeg må innrømme at jeg fordømmer. Ja, jeg gjør det.

Jeg har vært så deprimert at jeg har vurdert å ta mitt eget liv, men aldri på noe tidspunkt kunne jeg ha skadet barna mine.

Håper disse foreldrene ender opp i helvete som de fortjener.

Det er trist at du har vært så deprimert. At en forelder begår selvmord er svært skadelig for et barn, likevel vurderte du det selv om du hadde barn. Så langt nede kan man være, og noen er enda lenger nede, uten at de greier å ha kontroll med sine egne syke tanker. Når begynte folk å fortjene helvete for sykdom de ikke har valgt å få, og ikke greier å skille rett fra galt når de er syke? Det er flere foreldre som er skyld i barnets død av andre grunner, f.eks dør barn i krybbedød eller rundt fødselen pga mors røyking. Jeg har aldri hørt at noen mener at disse foreldrene fortjener å dø i helvete, selv om det er lettere å la være å røyke enn å sikre seg mot å bli sinnsyk.

[Gjest Gjest]

Det er trist at du har vært så deprimert. At en forelder begår selvmord er svært skadelig for et barn, likevel vurderte du det selv om du hadde barn. Så langt nede kan man være, og noen er enda lenger nede, uten at de greier å ha kontroll med sine egne syke tanker. Når begynte folk å fortjene helvete for sykdom de ikke har valgt å få, og ikke greier å skille rett fra galt når de er syke? Det er flere foreldre som er skyld i barnets død av andre grunner, f.eks dør barn i krybbedød eller rundt fødselen pga mors røyking. Jeg har aldri hørt at noen mener at disse foreldrene fortjener å dø i helvete, selv om det er lettere å la være å røyke enn å sikre seg mot å bli sinnsyk.

Ja, jeg vurderte det, men barna var grunnen til at jeg ikke gjorde det. For jeg visste at en deprimert mor (som fikk behandling) var bedre enn en død mor. Men det er ikke sånn at fordi om man er psykisk syk så vet man ikke forskjell på rett og galt, man gjør i de aller fleste tilfeller det. Det er smerten man vil skal forsvinne. Og jeg kan ikke se hvordan det å drepe barna skal gjøre dette.

[Gjest =tentacle=]

Ja, jeg vurderte det, men barna var grunnen til at jeg ikke gjorde det. For jeg visste at en deprimert mor (som fikk behandling) var bedre enn en død mor. Men det er ikke sånn at fordi om man er psykisk syk så vet man ikke forskjell på rett og galt, man gjør i de aller fleste tilfeller det. Det er smerten man vil skal forsvinne. Og jeg kan ikke se hvordan det å drepe barna skal gjøre dette.

Hvorvidt man ser forskjell på rett og galt, har med hvilken psykisk lidelse man har, og hvor hardt man er rammet. De fleste med psykiske lidelser kan skille, men de som dreper flere barn pluss seg selv tilhører gjerne ikke "de fleste" i den sammenhengen... Å f.eks være psykotisk betyr jo nettopp at man har mistet grepet på hva som er virkelig og ikke, og da kan vurderingsevnen være alt fra nedsatt til helt fraværende.