Mobbing

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Har for øyeblikket lillesøster på 14 på besøk.

Hun kommer rett fra klassetur hit på besøk til oss. Kontaktlæreren kunne fortelle at hun var blitt holdt endel utenfor "det gode selskap" i løpet av turen, bl.a. hadde en av jentene nektet å sove på samme rom som min lillesøster (det gjør vondt innerst i hjerterota )

I følge kontaktlæreren hadde det vært mye intriger på turen, 4-5 jenter utpekte seg i negativ retning med "primadonnanykker" som styrte resten av flokken (skuddpremie utloves herved...)

Alt i alt så lurer jeg på hvordan jeg skal gripe situasjonen an. Lillesøs er en beskjeden og stille jente (enkelt offer, kanskje), som ikke sier så mye. Hun er pliktoppfyllende, gjør sjelden/aldri noe galt, skoleflink, og er helt alminnelig søt utseendemessig. Har 5-6 nære venninner.

Jeg merker jeg er usikker på hvordan jeg skal bringe opp temaet - er redd hun klapper i som en østers og nekter å si et ord. Jeg vil bare så gjerne hjelpe/støtte henne, men vet bare ikke hvordan jeg gjør det på lurest mulig måte.

Noen som har vært borti noe lignende, noen som har tips, råd eller kunnskap å dele?

Blir takknemlig for alle innspill!

[Gjest Gjest]

Fortell henne at det er bedre med 5-6 gode venner, enn 100 bekjennskaper.

Eller et tips for barn som trenger selvtillitt; Tae Kwon Do. Styrker selvfølelesen, styrker kroppen, gir selvkontroll, godt treningsmiljø og ikke minst selvforsvar om det noen gang skulle bli nødvendig.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Fortell henne at det er bedre med 5-6 gode venner, enn 100 bekjennskaper.

Eller et tips for barn som trenger selvtillitt; Tae Kwon Do. Styrker selvfølelesen, styrker kroppen, gir selvkontroll, godt treningsmiljø og ikke minst selvforsvar om det noen gang skulle bli nødvendig.

Å fortelle henne at det er bedre med 5-6 venner enn 100 bekjentskaper, er kanskje noe man forstår i voksen alder, og ikke når man er 14 (tror jeg).

Problemet er jo ikke antall venner, men mobbing som går på det sosiale/psykiske plan, f.eks. i form av utestenging fra fellesskapet. Det er dette jeg gjerne vil hjelpe/støtte henne med/i, men som jeg ikke vet hvordan jeg skal gripe an.

Tae Kwon Do er sikkert fint for kroppen og sånt, men det stedet hun bor på tilbyr ikke dette, dessuten er hun aktiv innenfor et par andre idrettsgrener. Tror vel heller ikke at det å lære selvforsvar er løsningen på dette.

Men hva vet vel jeg...? Føler meg hjelpeløs, sint, og i det ene øyeblikket føler jeg at jeg overreagerer, og i det neste ikke.

[Gjest Karatebitchen]

Sånn er det for oss alle når vi ser hjelpeløst på at noen vi er glad i har det vondt. Kanskje dette er noe hun må gå igjennom selv, du kan være der som en storesøster hun kan komme å klage til og som har en skulder hun kan gråte på når behovet melder seg.

Tipset om en type kampsport er ikke så dumt. Dette har ingenting med slåssing å gjøre, men å få kontroll over kropp og sinn. Når man har god kontroll over disse tingene, betyr det ingenting hva andre mener om en. Man hever seg over alt det negative disse menneskene prøver å trykke oss ned med.

[Drua]

Du kan jo nevne forsiktig hva læreren sa om at det hadde vært mye intriger og spørre henne litt om de andre jentene- se hva hun sier og ta det der ifra. At du vet at hun ble holdt utenfor tror jeg du skal holde for deg selv, for det er sikkert veldig flaut for henne- da får du nok se østers-effekten. Spill på lag, backe henne opp- fortell om da du var 14 og hadde dustejenter i klassen osv. Utenom det får du vel ikke gjort så mye. Det er en turbulent tid dessverre, husker vi byttet på å hate hverandre og å være bestevenner fra en uke til neste og tilbake igjen.

[:-) anna]

Vis veldig at du er på hennes side. Snakk med henne som om hun skulle være en venninne, regn med henne og bruk litt ekstra tid på henne. Sørg for at hun har det kjempebra, og føler seg sett og verdsatt, rett og slett.

Fortell at læreren hadde sagt at det var noen jenter som oppførte seg dårlig og lagde intriger. Og si at du synes det er så godt at hun ikke er en av dem. Spør om de greide å ødelegge mye av klasseturen, og uttrykk tydelig hvor idiotisk du synes det er med en gruppe på noen få som greier å ødelegge for mange gjennom at de tror de er "sjefene"

Så får hun heller fortelle selv hva de gjorde mot henne. Om hun gjør det så kan du spørre om hun synes dere skal gå videre med det.

Kanskje er tematikken noe som bør tas opp på et foreldremøte. At en gruppe på noen få jenter, ødelegger en klassetur for de andre.

[Gjest Mayamor]

Har lillesøsteren din noen av disse 5-6 venninnene i samme klasse? I så fall er de jo flere om å bli "frøset ut". Tror det viktigste du kan gjøre er å snakke med henne og fortelle om ting som skjedde med deg, at ikke alle var like kjekke, at ikke alle kan være venner, at ikke alle kan like en - på lik linje som en selv ikke liker alle, at vi er forskjellige, hennes sterke sider etc. Det at hun er beskjeden er kanskje mer positivt da brautende mennesker ofte oppfattes "verre"...

Heldige jenten som har en storesøster som bryr seg!

[Gjest Verdens verste husmor]

Fortell henne at det er bedre med 5-6 gode venner, enn 100 bekjennskaper.

Eller et tips for barn som trenger selvtillitt; Tae Kwon Do. Styrker selvfølelesen, styrker kroppen, gir selvkontroll, godt treningsmiljø og ikke minst selvforsvar om det noen gang skulle bli nødvendig.

Ju Jitsu er et annet veldig godt alternativ! Selvprøvd på eget barn, og han opplevde alt det som gjest beskriver her, i tillegg til at han fikk veldig god kroppsbeherskelse og motorikk.

Han fikk dessuten lov til å lære klassen noen triks i gym-timen (mest fallteknikker), og opplevde at han fikk en motvillig beundring fra mobberne.

Søsteren din er heldig som har så mange gode venninner, får håpe de støtter henne når det stormer som verst.

Jeg håper også at lærerne tar opp mobbingen med mobbernes foreldre, slik oppførsel må få konsekvenser.

Når det gjelder din rolle... fortell henne om jenters "mobbekultur", og at noen føler seg så usikre at de må tråkke på andre for selv å føle seg bedre. Overbevis henne om at mobbingen forteller mer om dem enn om henne!

Snakk med henne om mobbing generelt, uten å gå direkte inn på hennes situasjon. Selv om det ser ut som hun ikke hører, går en del inn likevel.

Ellers er det veldig lite du som søster kan gjøre, annet enn å være en støtte for henne, spille på hennes lag.

[Gjest Chrizzy]

Vis veldig at du er på hennes side. Snakk med henne som om hun skulle være en venninne, regn med henne og bruk litt ekstra tid på henne. Sørg for at hun har det kjempebra, og føler seg sett og verdsatt, rett og slett.

Fortell at læreren hadde sagt at det var noen jenter som oppførte seg dårlig og lagde intriger. Og si at du synes det er så godt at hun ikke er en av dem. Spør om de greide å ødelegge mye av klasseturen, og uttrykk tydelig hvor idiotisk du synes det er med en gruppe på noen få som greier å ødelegge for mange gjennom at de tror de er "sjefene"

Så får hun heller fortelle selv hva de gjorde mot henne. Om hun gjør det så kan du spørre om hun synes dere skal gå videre med det.

Kanskje er tematikken noe som bør tas opp på et foreldremøte. At en gruppe på noen få jenter, ødelegger en klassetur for de andre.

Jeg støtter dette. Jeg tror at ungdommer på den alderen skjønner mye mer enn vi ofte tenker på, derfor kan det virke mot sin hensikt å gå for mye rundt grøten. Det spørs såklart på deres forhold, hvor nære dere er. Jeg er redd for at å hinte for mye vil få akkurat den effekten du ikke vil ha, fordi man i den alderen lett kan ta det som om man blir undervurdert eller at man blir behandlet som "et barn" (noe hun jo er enda, men hun føler seg sikkert ikke som det selv akkurat).

Forøvrig så vet jeg ikke helt om det blir riktig å kalle dette mobbing. Alikevel så er det selvfølgelig både vondt og sårt for henne. Håper du får snakket godt med henne. Lykke til

[Gjest Gjest]

Tusen, tusen takk for alle fine og hjelpsomme svar her :kys_2:

Jeg fikk snakket med lillesøster i går kveld, det var henne selv som faktisk åpnet opp for samtalen ved å fortelle at hun hadde fått sms om at det er arrangert foreldremøte om nettopp alt dette som har hendt på turen.

Jeg følte jeg fikk fokusert på "de riktige tingene", samtidig som jeg spurte henne ganske direkte om f.eks. generell trivsel i klassen osv. Problemet var visstnok ikke egen klasse, men endel av jentene i parallellklassen (som jo var med på denne turen). Fikk også bekreftet at det var fire stykker det primært hadde gått utover, så jeg fikk ikke inntrykk av at hun tok det så veldig innover seg. Hun ga også uttrykk for at hun synes at oppførselen var barnslig og unødvendig.

Jeg ble så glad!!

Mulig noen syntes jeg overdramatiserte og krisemaksimerte litt vel mye her, men hun er veldig stille og sier veldig lite, og ennå mindre om touchy emner når det gjelder seg selv. Derfor var jeg så redd for at hun gikk rundt og hadde det pyton uten å få det sagt. Men det er heldigvis ingenting som tyder på det

Chrizzy: Kjenner ikke den korrekte definisjonen på mobbing, men systematisk utfrysning likner da veldig, iallefall i mitt hode. Men igjen, mulig jeg har overdramatisert.