Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_tia_*
Skrevet

skal prøve å ikke gjøre dette for langt, men likevel få fram situasjonen og problemet mitt.

i et fem år langt forhold. bor sammen. eier sammen, men ikke barn.

før viste han så mye følelser. viste hvor høyt han elsket meg med vakre ord, handlinger og små oppmerksomheter utover dette. ja, jeg vet jo at dette er normalt i starten men..

nå er det lite av dette. han innrømmer aldri feil. blir bare inneslutta og kald om vi krangler og klarer aldri si unnskyld. "nuss nuss" og "elsker deg" føles som standard replikker i våres smser til hverandre. jeg er utrolig glad i han og har det vel ennå med å prøve overraske og sende mer skjønne meldinger i jobbtiden, men det er ikke mye jeg får tilbake av dette.

den siste tiden har han også begynt å vise et større temperament enn hva jeg kjente ved han tidligere. (vet han vokste opp i en kranglete familie, der å slå var vanlig..). han har mye kortere lunte enn før. verbalt kan han si endel stygt. vet ikke om jeg kan kalle det å slå, men han benytter seg også av og til av fysisk makt. holder meg igjen, sparker meg. sinnet hans viser ofte at han "vil slå"men har ikke skadet meg..

jeg vet at jeg også er temperamentsfull - men ikke sånn som det der. det gjør meg bare lei meg og nervøs. vokste selv opp under en god del krangel i familien , og lovet meg selv den gang at slik skulle aldri jeg få det..

i tillegg bruker han mye nettporno. "koser seg " med dette de gangene han er hjemme og jeg er på jobb. lar gjerne all oppvask og støvsuging bare stå , og bruker timer på disse nettsidene. når jeg kommer hjem er det ikke mer sexlyst igjen til meg ... nå forsvarer han seg selv med at han har slikt eksremt behov og at jeg gidder jo ikke ha sex hver dag, så han må da bare få lov... men jeg liker ikke det - ikke så mye- selv om jeg har innsett jeg må tåle endel.

Er alltid jeg som sier unnskyld, jeg som gråter, jeg som kryper inntil han etter en krangel. sånn var det ikke før .. føler meg egentlig ydmyket av å komme "krypende tilbake".

Vet ikke om jeg fikk fram situasjonen min her, men fikk i allefall luftet ut. mye frustrasjon inne..

Videoannonse
Annonse
Gjest StockDama
Skrevet

Har du vurdert å bare komme deg bort litt?

Det virker som dere sliter litt på hverandre, og da kan det sikkert være fint med litt alenetid fra hverandre?

Men nå har jeg ikke vært i en slik situasjon, så jeg vet virkelig ikke hva som kan funke...ett litt klisje svar: kanskje samlivsterapi? om han er villig til å prøve.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...