hjelp meg bli kvitt denne uroen/sjalusien!

[Gjest GjestTS]

Jeg og samboeren har vært sammen i snart 2 år. Grunnet foreldres erfaringer i barndommen er min største skrekk at noen skal lure meg... ikke nødvendigvis være utro eller utføre tillitsbrudd i seg selv, men holde det hemmelig slik at andre vet noe om meg og mitt liv som ikke jeg vet selv...

Jeg har et sterkt behov for å være den eneste spesielle for kjæresten min. Vi er enige om at flørting er greit på byen men der går grensen, noe som jeg tror er vanlig i mange forhold. Men etter at jeg har sett han flørte på byen så plager alt meg plutselig. Jeg vet at jeg gjør det selv, men jeg klarer ikke sammenligne.

Nå feks er samboeren i en annen by for å jobbe og skal være der til i morgen, med diverse sosiale ting, i morgen skal han på sommerfest med jobben her i denne byen. Dette har plaget meg hele uken, jeg har visst at denne uken kom til å bli urolig for min del. Jeg er redd for ting som kan skje i fylla, som sannsynligvis ikke skjer men som KAN skje... jeg er redd mest for jenter som ikke respekterer at han har dame, som prøver å "forføre" han.

Poenget er at jeg skulle ønske jeg bare stolte blindt på typen, at jeg heller var naiv til det motsatte er bevist.. det er så slitsomt å ha det sånn, jeg kan ikke sløse så mye tid på å være så urolig hver gang han skal på en sosial sammenkomst, vi kan jo ikke bare sitte hjemme isolert heller...

er det noen i det hele tatt som har følt dette, eller som har noen gode råd for meg til å slappe av litt. Jeg stoler på typen og han har aldri før gitt meg en grunn til å ikke stole på han, men det bare gjør så vondt... ARG ..

På forhånd takk

[Gjest en mann]

Slapp nå av litt. Ta deg et glass vin til kvelden og gjør din egen kveld koselig. Enten du ser en film, leser en bok eller koser litt med deg selv. Lov det også, vet du.

Du stresser bare deg selv ved ikke å stole på ham, og det tjener ikke til noe.

[Gjest Gjest]

Du kjenner han best.Om han drikker seg kanon, har liten impulskontroll, er lett påvirkelig i fylla og har et stort oppmerksomhetsbehov, ja da har du grunn til å bite negler.

Hvis han ikke er slik, så prøv å slapp av. Det er uansett ikke noe du kan kontrollere.

[Gjest baby-E]

Slapp nå av litt. Ta deg et glass vin til kvelden og gjør din egen kveld koselig. Enten du ser en film, leser en bok eller koser litt med deg selv. Lov det også, vet du.

Du stresser bare deg selv ved ikke å stole på ham, og det tjener ikke til noe.

Veldig enig.

jeg hadde det litt sånn før, men har aldri vist det overfor samboeren min. Jeg har rett og slett bare bitt tenna sammen, og kommet over det.

Som gjest over skriver. Lag en helaften for eg selv. Kos deg, og ikke sitt å gruble på alt som kanskje...

[Gjest Silmarill]

Er det lettere for deg om du selv går ut med noen venner denne kvelden han skal på sommerfest med jobben, sånn at du også kanskje morer deg ute også? Du får andre ting å tenke på enn bare gå hjemme å fundere over hva han gjør, om han flørter, om han ditt og datt....

Han kommer garantert ikke til å være utro mot deg, og om noen damer prøver å forføre han blir han nok smigret, men avviser dem fordi han har deg

Det du ikke må gjøre mens han er ute er å ringe eller sms han, det er bare irrriterende for han og han blir sittene å tenke på deg som en irritasjon framfor noe fint han gleder seg til å komme hjem til!

Det du kan derimot er å sende han en hyggelig sms før han drar på festen som eks: "hei elskling, håper du får det koselig ute med jobben i dag, det fortjener du "

[Gjest Gjest_Tuva_*]

Hei TS.

Jeg har også hatt det , og har det delvis slik som du har det. Mitt forigge forhold gikk over styr grunnet min sjalusi. I dette forholdet jeg har nå, trodde jeg ikke det skulle skje igjen, at jeg skulle bli sjalu uten grunn, men så skjdde det igjen.

Det handler om, hvertfall for min del, å ikke føle seg verdt den andres kjærlighet. litt som om man forventer å bli avvist og forlatt, og istede for å se at dettte kanskje er mønstre som ligger laangt tilbake og egentlig ikke er relevante lenger, så agerer vi på dem, ved å skulle tviholde på den andres kjærlighet ved å kun være den Ene for den andre.

Det er denne gnagende følelsen fra innsiden, som er den verste. Som om den tar over hvem du er og hva du gjør.

I det siste halve året har jeg forsøkt noe jeg ikke gjorde tidligere, og som jeg kan si hjelper meg. Jeg har startet å akseptere denne følelsen, ikke avvise den ved å overse den eller tenke på annet.

Og hvordan gjør jeg det? Når jeg kjenner den komme, istede for å agere på den der og da, trekker jeg meg tilbake for meg selv. Lukker døra og setter meg ned og faktisk lar følelsen få lov til å være i meg. Jeg har brukt mye tid på å tørre dette. La den få være, fordi den er så vond.

Jeg forsøker ikke tenke på noe spesielt, men tillater meg selv å være tilstede i følelsen. Og prøver å akspetere den. Tross alt, er denne følelsen en skadet del i deg selv som egentlig ikke vil annet enn å bli sett og akspetert

Og noe skjer da, etterhvert. mens jeg sitter der, og lar meg selv bare være i den, avtar den etterhvert. Enkelte ganger gir den meg en ny innsikt i forhold til hvordan jeg videre kan håndtere den.

Men det fineste er at etter at jeg tok meg selv sammen for å deale med dette, har den kommet sjeldnere og sjeldnere.

Det er noe virklelig sant i at du kun bare frykter det du ikke kjenner.

For når sant skal sies , handler dette ytterst sjelden om partneren, hva hun eller han gjør, men om å kunne tørre å være tilstede i seg selv og alt man nå engang er som menneske.

Ved å kunne dette, mener jeg , og tror jeg, at ingenting egentlig kan skade deg, eller gjøre deg vondt.

Så dette er mitt råd til deg iforhold til å delae med sjalusi. Det krever litt viljestyrke og mot, men bivirkningene er utelukkende positive.

Lykke til

Klem Tuva

[Gjest Silmarill]

Til Tuva

Så flott innlegg at du fortjener

[Gjest GjestTS]

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg føler virkelig at dere skjønte det. Spesielt du Tuva forklarte det akkurat sånn jeg føler det. Noe som kommer fra innsiden som jeg ikke har noe kontroll over. Det jeg gruet meg lenge til med denne helgen er nå over, og det har gått bra. Samboeren min sa han savnet meg når han hadde vært borte, selv om det bare var et døgn. Han er veldig snill og god med meg. Jeg har ikke fortalt han hvordan jeg føler, for vi har vært igjenom det så mange ganger før, og jeg vet at det ikke er noe sexy med en sjalu kjæreste, så jeg unnlater å vise det. I natt måtte jeg jobbe nattevakt, så jeg fikk ikke gått ut og vært med venner som noen av dere foreslo, men det gikk nå greit likevel. Er utrolig kvalm i dag, og klarer fortsatt å lage masse ødeleggende bilder for meg selv, men innerst inne skjønner jeg vel at de er ulogiske.

Jeg er bare så ufattelig redd for å bli bedratt eller lurt, så derfor kommer denne følelsen av å ville overkontrollere alt.

Det har egentlig aldri vært det store tema i forholdet, så sånnsett har jeg klart å holde det bra for meg selv.

Det verste er at jeg ikke ser på meg selv som spesielt usikker, og jeg liker som regel det jeg ser i speilet... men jeg er likevel redd for at det ikke er nok. Jeg er redd for at jeg ikke skjønner forskjellen mellom flørt og ønske om å bli bekreftet av andre, og den "dype" kjærligheten man har hjemme.. Jeg vet vel kanskje forskjellen, men jeg vil ikke at det skal være noen. Som du Tuva sa så bra, det er streven etter å være hans ENE.

Jeg håper det blir bedre etterhvert, for jeg orker ikke ha det sånn som dette hver gang han skal ut. Det har vært en forferdelig uke som jeg bare vil legge langt bak meg. Det er sommer og sol, jeg ønsker å være bekymringsfri... tror jeg kan få magesår av all bekymringen.. hehe

Jeg går til psykolog mye for å få hjelp med sjalusien og for å rydde opp litt i ting som har skjedd meg tidligere, men jeg føler ikke at det hjelper så mye. Kan være kjemien mellom han og meg, men likevel så lurer jeg da ofte på om jeg må leve med denne spenningen resten av livet, for den er ganske slitsom når den er der.

[Gjest Gjest]

jeg har det på samme måte.. det er så vondt, gnager innvendig!

[Gjest Mann med sjalu samboer]

Jeg har en samboer som er kjempesjal.

Er jeg på en fest med jobben, er hun nervøs flere dager før festen. Hun sitter hjemme alene og drikker mens jeg er på borte. Forlanger minst 5-10 meldinger om at jeg savner hun og er glad i henne. For å være ærlig så savner jeg henne ikke mens jeg er på fest med kollegene mine i 4-5 timer. Syns det er slitsomt når jeg er på fest og må stå og sende SMSer hele kvelden.

Når jeg kommer hjem får jeg mange spørsmål om hvem jeg har snakket med, om jeg har danset, hvem jeg har danset med osv. Ender med spetakkel hver gang.

Til daglig er hun verdens beste jente, men takler bare ikke sjalusien. Hvorfor skal jeg straffes for at hun har opplevd utroskap før?

Hun sier at det er kjempeslitsomt for henne, jeg lurer på hvor lenge jeg orker alt bråket.

[mumrik]

Hei

Jeg har nettopp skrevet et innlegg der jeg beskriver saken fra motsatt side: å bli mistrodd hele tiden og ikke oppleve noe tillitt i forholdet er veldig sårende og trist.

På grunn av dette er jeg nå på god dlid til å ønske meg ut av forholdet, men siden vi har barn vet jeg at bør jobbe oss ut av dette.

Den manglende tillitten min mann viser meg nå er nesten værre om han selv hadde vært utro, synes jeg. Han gjør virkelig livet surt for oss, en periode av livet som bør vare glad og fin!

Såmitt råd til deg er egentlig at du MÅ ta tak i dette! Det er alvorlige følelser, og man blir virkelig kvalt av sånn sjalusi. Vær naiv! Gå ut selv! Møt folk, og ha tillitt! Ikke kvel kjærligheten med krav om alltid å være sammen med deg, eller fortelle alt. Vi er mennesker med frihetsbehov, og vi trenger å bli vist tillitt. Jeg er fullstendig imot utroskap, bare så det er sagt. Vi må vite hvor grensene går, og når de er satt så må vi stoile på hverandre inntill det motsatte er bevist.

[Gjest GjestTS]

Hei igjen!

Flotte innlegg dere kommer med. Greit å se det fra den andre siden også.

Nå er det heldigvis sånn at jeg veldig sjeldent viser det ovenfor min samboer at jeg føler dette, nettopp fordi jeg vet det er ødeleggende. Jeg sender han aldri sms når han er ute, stort sett så er det heller han som sender meg melding i løpet av kvelden, helt uoppfordret bare for å høre at jeg har det bra med det jeg driver med:) Disse følelsene er mine egne og de har gått utover forholdet kanskje to ganger på to år, og det synes ikke jeg er så ille... men det er kanskje nettopp det som er ille for meg, for jeg får ikke delt disse følelsene med noen, andre rundt sier jo bare som sannheten er , at jeg overreagerer og har ingenting å være redd for.. og det vet jeg at jeg ikke har heller, men likevel..

Men første skrittet er vel å være bevisst problemet:) hehe, må snu det i min retning av og til, for jeg er mer ute enn han, uten at han mistror meg noe.

[Gjest Gjest_mari_*]

Kjære TS

Kjenner meg utrolig godt igjen i den situasjonen du her beskriver. Uro og sjalusi når samboer/mann er ute, en situajson en føler seg helt ute av kontroll til å kunne kontrollere selv. ikke noe særlig!

Slitt mye før, og sliter ennå noe med denne angsten.

Mye av årsaken til problemet er vel erfaringen jeg har med å tidligere ha blitt sviktet. Min eks var utro mot meg i flere mnd. før jeg, brutalt, fann ut av det. Gikk fra han på dagen! Samboeren jeg har i dag var helt fantastisk mot meg fra dag en, og til tross for at jeg var redd for å igjen skulle gi av meg selv, ble det sakte men sikkert til at jeg følte total tillitt til han - helt til han gjorde en diger feil mot meg. Traff en jente via msn og "tullet" med henne via nett (med web kamera) en periode jeg var vekkreist. Fann også ut av dette og gikk deretter på en diger smell. Falt helt på bånn, ingen selvtillitt, anklaget meg selv og hatet meg selv. Ingen tillitt til kjæresten. Er sammen med han den dag i dag. Denne vonde hendelsen er nå to år gammel. Jobbet mye med forholdet i etterkant og føler som regel alt er bare bra, men denne tillittsknekken, den har nok satt sine spor i meg ...

Sliter veldig. Har et sykt behov for å sjekke han opp. Mobilen, mailen , telefon samtaler. Redd hver gang han går ut osv. Menkan jo ikke leve sånn! - overvåke han slik som jeg ønsker .....

Så prøver jobbe hardt med meg selv. Skal han ut, så legger jeg alltid noen planer for samme helgen, slik at jeg slipper sitte alene i sofane med alle disse tankene mine. Nekter meg selv sjekke mailen eller facebooken hans. Vet der er en årsak til at jeg har problemer med å ha tillitt til kjæresten min, men kan ikke la dette styre meg.

Samboeren min er aktiv fotballspillerpå høyt nivå og er derfor mye ute og reiser så blir mye alenetid på meg - enten må jeg tåle det , eller så kan det faktisk ikke fortsette og være meg og han....

til tuva! Du beskriver følelsen så ekstremt bra, og det du sier om hvordan komme seg videre, hvordan jobbe med seg selv , det var så vanvittig bra! Tusen takk til deg!!

Og til alle dere som også sliter med denne sjalusien, jeg vet hvordan dere har det, det er vondtj jeg vet, men det er fult mulig å jobbe seg ut av det. jobbe med seg selvo g akseptere følelsene man har inni seg

[Gjest Gjest]

... Fann også ut av dette og gikk deretter på en diger smell. Falt helt på bånn, ingen selvtillitt, anklaget meg selv og hatet meg selv. Ingen tillitt til kjæresten. Er sammen med han den dag i dag. Denne vonde hendelsen er nå to år gammel. Jobbet mye med forholdet i etterkant og føler som regel alt er bare bra, men denne tillittsknekken, den har nok satt sine spor i meg ...

Sliter veldig. Har et sykt behov for å sjekke han opp. Mobilen, mailen , telefon samtaler. Redd hver gang han går ut osv. Menkan jo ikke leve sånn! - overvåke han slik som jeg ønsker

Jeg er en mann, og sliter også litt med tilliten til min kjære grunnet diverse erfaringer gjort med den samme personen i fortiden. Det har vært et par episoder (ingen utroskap som jeg vet om altså..) som gjør at sjalusien vil være i full blomst fra min side i lang tid fremover. Aner ikke hva jeg kan gjøre for ikke å tenke dumme tanker, men er ikke så lett i disse internett/facebook tidene.. Av og til har jeg bare lyst til å provosere frem noe som kanskje kunne gitt meg svar om jeg virkelig kunne stole på henne eller ikke, men det vil vel ikke akkurat fremstå som en enorm tillitsvekker fra min side heller. huff...