Sinna på mannen!

[Gjest Sint gjest]

Føler behovet for å blåse ut her. Kjæresten er på forretningsreise. Jeg ringte han i går, uten svar. Sendte SMS senere, uten svar. I følge en felles kamerat som hadde snakket med han i dag, hadde han glemt telefonen på arbeidsplassen i går. Nå er han på jobb, og han kunne absolutt gitt en lyd fra seg, når han har sett at jeg har prøvd å få tak i han. Men, neida. Ingen beskjed, ingen melding, ingen oppringing.

Blir så sinna!!

Jeg vet at jeg overreagerer og kommer til å bli blid igjen senere, men er sint likevel. Hva om det hadde skjedd noe? Forstår han ikke at jeg kan bli bekymret?

Faen ta dumme mannfolk!!! :slåss:

[Gjest en mann]

Det er nettopp for å unngå sånt surmaget mas at jeg ofte "glemmer" mobilen min. Eller lar være å slå den på.

[Gjest Sint gjest]

Drittsekker hele gjengen. Skulle ønske jeg var lesbisk!

[Gjest Silmarill - utlogga nå :-)]

Kanskje du har mast for mye på han?

Hvordan er du når du prater med han i telefonen? Er du søt og grei eller sur og utspørrende?

Ikke start med å kjefte på han når du først får tak i han, det er ingen som liker det!

[Gjest Sint gjest]

Jeg er faktisk vanligvis i godt humør. Vi krangler nesten aldri, er stort sett søte med hverandre. I går hadde jeg gode nyheter som jeg bare kriblet etter å fortelle.

Nå er jeg bare arg. Skuffet. Oversett. Hvorfor ringer han kameraten og unnskylder seg, men ikke meg? Bryr han seg så jævlig lite?

[Gjest en mann]

Jeg er en av dem som er drittlei av at andre skal sette premissene for når jeg har på mobilen min eller ikke. Som en stille protest slår jeg den derfor som regel av. Etterhvert vet folk dette, og jeg tar som regel de fleste samtalene via fasttelefonene.

Kona derimot har sin mobil med overalt.. til og med i ektesengen.. Hvem er det eventuelt da som ringer? Det er i alle fall ikke jeg...

[Gjest Silmarill]

Drittsekker hele gjengen. Skulle ønske jeg var lesbisk!

minner meg om: "hvorfor er alle så teite når jeg er sur"

Jeg er faktisk vanligvis i godt humør. Vi krangler nesten aldri, er stort sett søte med hverandre. I går hadde jeg gode nyheter som jeg bare kriblet etter å fortelle.

Nå er jeg bare arg. Skuffet. Oversett. Hvorfor ringer han kameraten og unnskylder seg, men ikke meg? Bryr han seg så jævlig lite?

Han sitter sikkert bare litt opptatt nå! Han ringer deg sikkert snart skal du se! Klart han bryr seg om deg

PS!...og når han først ringer så tar du ikke tlf. som hevn

(tulla )

[Gjest Sint gjest]

Jasså...

Det er en viss forskjell. Når han er på reise med jobben andre steder i landet, pleier vi å snakke sammen hver dag. Både han og jeg synes det er koselig. Er ikke lange samtaler eller sms'er, bare for å si god natt og glad i deg og småprate litt før vi legger oss.

Er normalt å gi beskjed om hvorfor du ikke har tatt telefonen når noen har ringt deg. Særlig hvis det er dama. Tenk om det var noe superviktig jeg trengte å si han. Det handler om respekt.

Derfor blir jeg sint.

[Gjest Sint gjest]

PS!...og når han først ringer så tar du ikke tlf. som hevn

(tulla )

Der sa du det

[Gjest en mann]

Til ts..

Har du noe superviktig du skulle sagt til ham da? Da kan du vel ringe til sjefen hans og be ham ta kontakt asap.

Msn jeg mistenker at du bare er sur for at du ikke når gjennom. Forlang at han skal være tilgjengelig 24/7, og du kveler ham til slutt..

[Gjest Sint gjest]

Nei, ikke noe livsviktig. Men det kunne jeg hatt. Er ikke snakk om tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Er snakk om å være der for den du er glad i. Og det er du ikke når det går et døgn fra du sender en melding til du får svar.

[Gjest Utlogget nå]

Jeg forstår deg godt, trådstarter! Synes det var dårlig gjort av mannen din å ikke ringe deg opp, men isteden ringte til en kamerat. Han burde forstå at du blir bekymret, det hadde sikkert han også blitt.

Du burde snakke med han om det, han er tydeligvis ikke klar over at du blir såpass engstelig. (merkelig nok...)

[Gjest Gjest]

Det kunne jo være at han var veldig opptatt, og ønsket å ha litt bedre tid når han pratet med deg, kompissamtaler er som oftest unnagjort på to minutter. *info en vei*-*info andre veien*-*vi snakkes* klikk.

[Jalp]

Alt var MYE bedre da det ikke var vanlig å ha mobiltelefon.

Jeg er mye på reise, men jeg ringer ikke hjem hver dag for det. Og kona ringer ikke meg hver dag heller. Vi ringes hvis det er noe spesielt. Hører vi ikke noe fra hverandre, er alt greit og alt går som planlagt.

På den måten får jeg mulighet til å savne min kone en smule, og hun får mulighet til å savne meg. Da blir det ekstra hyggelig når jeg kommer hjem.

Stress ned!

[Gjest Silmarill]

Alt var MYE bedre da det ikke var vanlig å ha mobiltelefon.

Jeg er mye på reise, men jeg ringer ikke hjem hver dag for det. Og kona ringer ikke meg hver dag heller. Vi ringes hvis det er noe spesielt. Hører vi ikke noe fra hverandre, er alt greit og alt går som planlagt.

På den måten får jeg mulighet til å savne min kone en smule, og hun får mulighet til å savne meg. Da blir det ekstra hyggelig når jeg kommer hjem.

Stress ned!

Dette er jeg enig i. Vi må kunne være borte fra hverandre av og til uten at vi MÅ ringes, tekstes, mailes osv...

Her er det jeg som ikke er så flink til å ringe(nettop pga. det du skrev) men samboer ringer meg av og til litt for ofte faktisk.

[Gjest Også irritert]

Føler behovet for å blåse ut her. Kjæresten er på forretningsreise. Jeg ringte han i går, uten svar. Sendte SMS senere, uten svar. I følge en felles kamerat som hadde snakket med han i dag, hadde han glemt telefonen på arbeidsplassen i går. Nå er han på jobb, og han kunne absolutt gitt en lyd fra seg, når han har sett at jeg har prøvd å få tak i han. Men, neida. Ingen beskjed, ingen melding, ingen oppringing.

Blir så sinna!!

Jeg vet at jeg overreagerer og kommer til å bli blid igjen senere, men er sint likevel. Hva om det hadde skjedd noe? Forstår han ikke at jeg kan bli bekymret?

Faen ta dumme mannfolk!!! :slåss:

Skjønner deg godt jeg! Blir like irritert som deg har han "glemmer" å ringe meg.

Jeg kan ikke ringe eller sende meldinger til ham når han er på jobb, og må vente til han ringer meg. Så sitter jeg der og venter, og venter, og venter på at han skal ringe til avtalt tidspunkt.

Og om han ringer tidligere eller senere enn avtalt, blir han drittsur om jeg ikke er hjemme. Da har han gledet seg til å snakke med meg, og blir så skuffet over at jeg ikke bryr meg nok til å være hjemme for å snakke med ham. Han tenker ikke på at vi har barn som må kjøres, eller at jeg må på butikken av og til.

Men jeg har ikke lov til å bli sur om han "glemmer" å ringe meg. Da har han bare hatt det så travelt, og ikke hatt tid...

Han kunne godt ha sendt deg en melding der han spurte om det var noe viktig, og at han ringte deg senere når det passet bedre!

[hypergirl]

Det er nettopp for å unngå sånt surmaget mas at jeg ofte "glemmer" mobilen min. Eller lar være å slå den på.

Heh, det er vel nettopp da det blir surmaget mas tipper jeg. Du skaper situasjonen selv. Eller opplever du det som surmaget mas at dama de ringer deg?

[Gjest Mysticgirl]

Slapp av han har sikkert bare glemt det. Min mann ringer meg nesten for ofte selv om vi sees hver dag, så må han ringe fra jobben og.

Klart det er koselig men kan bli for mye også.Lat som det ikke bryr deg når han ringer og vær søt og snill og morsom i telefonen. så ringer han sikkert flere ganger også for han synes det er kos å snakke med ei blid og humørfylt jente. Mange kvinner maser for mye på mannen sin og da blir det bare verre.

Da kvier de seg bare mer til å komme hjem til kjefting.

Mye bedre å komme hjem til blide damer

[Gjest Silmarill]

Slapp av han har sikkert bare glemt det. Min mann ringer meg nesten for ofte selv om vi sees hver dag, så må han ringe fra jobben og.

Klart det er koselig men kan bli for mye også.Lat som det ikke bryr deg når han ringer og vær søt og snill og morsom i telefonen. så ringer han sikkert flere ganger også for han synes det er kos å snakke med ei blid og humørfylt jente. Mange kvinner maser for mye på mannen sin og da blir det bare verre.

Da kvier de seg bare mer til å komme hjem til kjefting.

Mye bedre å komme hjem til blide damer

Dette kunne jeg også ha skrevet

[Gjest Sint gjest]

Skjønner deg godt jeg! Blir like irritert som deg har han "glemmer" å ringe meg.

Jeg kan ikke ringe eller sende meldinger til ham når han er på jobb, og må vente til han ringer meg. Så sitter jeg der og venter, og venter, og venter på at han skal ringe til avtalt tidspunkt.

Og om han ringer tidligere eller senere enn avtalt, blir han drittsur om jeg ikke er hjemme. Da har han gledet seg til å snakke med meg, og blir så skuffet over at jeg ikke bryr meg nok til å være hjemme for å snakke med ham. Han tenker ikke på at vi har barn som må kjøres, eller at jeg må på butikken av og til.

Men jeg har ikke lov til å bli sur om han "glemmer" å ringe meg. Da har han bare hatt det så travelt, og ikke hatt tid...

Han kunne godt ha sendt deg en melding der han spurte om det var noe viktig, og at han ringte deg senere når det passet bedre!

Høres irriterende ut!! Typisk!!

Jeg har nå fått melding om at han skal ringe meg senere. Ikke noe unnskyldning eller forklaring eller noe. Og jeg er furten enda.

KLART jeg skal SI at jeg ble fornærma! Ikke på en sint, ekkel måte, men jeg MÅ være åpen om det. Kan ikke late som om det gikk helt greit, da kan han jo gjøre det flere ganger uten at han skjønner at det irriterer meg.