Person som klikker.

[Gjest Gjest]

H*n har bodd hjemme hos foreldrene sine hele livet er i midten av 20 årene og har aldri hatt kjæreste eller vært spesielt sosial.Har hatt mye fravær ifra jobb og skole og virker veldig fjern ,drømmende og opptatt av filosofi og lignende.Når h*n blir sint på eller er uenig med foreldrene så klikker h*n totalt.Jeg har selv sett at h*n har kastet fulle middagstallerkner veggimellom så stue og kjøkken har blitt klint ned av potetmos,saus og lignende.Vedkommende har knust tv`n ved et tilfelle og laget svære hakk i gulvet ved å gå løs på det med en stekepanne.En gang totalraserte h*n kjøkkenet.

Hvorfor er h*n slik? H*n har gått på vanlig skole og er ikke utviklingshemmet.Personen misbruker heller ikke rusmidler utifra det jeg vet.

Har noen opplevd lignende?

[Gjest Gjest]

Har sett sånt hos personer som ikke har opplevd at foreldrene har satt grenser, eller som har forskjellige diagnoser.

[Gjest Pax]

Dersom man må vaske selv etter at mat og tallerkner flyr veggimellom, kjøpe ny tallerken, tv, legge nytt gulvbellegg samt erstatte det, tror jeg man raskt slutter med slike ting. Og hvorfor skulle han ikke erstatte tingene? Nåpr man er 25 bør man lære å ta ansvar for sine egne handlinger. Foreldrene burde kastet han ut for lengst. Ikke for å være slemme, men for å være snille. Streng kjærlighet, rett og slett.

Endret 13. juni 2007 av Pax

[Gjest Gjest]

Tror grunnen er at foreldrene har vært slepphendte og oversett barnet i oppveksten. Mangel på pedagogiske evner, oppdragelse, konsekventhet, stabilitet, forutsigbarhet, grensesetting og dialog mangler gjerne i hjemmene til slike som slår seg helt løs.

Jeg mener det fulle og totale ansvar ligger hops foreldrene - som i slike tilfeller har gjort en elendig jobb.

[Gjest Pax]

Jeg mener det fulle og totale ansvar ligger hops foreldrene - som i slike tilfeller har gjort en elendig jobb.

Jeg forstår, og er til dels enig. Men i hvor stor grad skal vi legge skylden på dårlig oppdragelse når det gjelder voksne mennesker? Som voksne individer må vi ta ansvar for oss selv.

[Gjest Gjest_Gjestemann_*]

Jeg er sikker på en ting, denne personen er ikke så veldig fornøyd med livet sitt, grunnen til at han har mye fravær kan være fordi han blir/har blitt mye mobbet f.eks, er han lite sosial og aldri har hatt kjæreste, så kan det tyde på at han sliter med sosial angst. Slikt tærer på folk..

Måten å reagere på kan vel variere, men ei jente i samme situasjon hadde kanskje blitt innesluttet og stille, gutter kan kanskje bli mer aggressive.. ?

Kanskje han hadde "hatt godt av" å bli kastet ut, som noen nevner her. Men sliter man med å venner, er det kanskje ikke beste kuren heller ?

[Gjest Gjest]

Jeg er sikker på en ting, denne personen er ikke så veldig fornøyd med livet sitt, grunnen til at han har mye fravær kan være fordi han blir/har blitt mye mobbet f.eks, er han lite sosial og aldri har hatt kjæreste, så kan det tyde på at han sliter med sosial angst. Slikt tærer på folk..

Måten å reagere på kan vel variere, men ei jente i samme situasjon hadde kanskje blitt innesluttet og stille, gutter kan kanskje bli mer aggressive.. ?

Kanskje han hadde "hatt godt av" å bli kastet ut, som noen nevner her. Sliter han med å få venner, er det kanskje ikke beste kuren heller ?

Det høres ut som om KG ville være det beste stedet for ham i den situasjonen. Det er jo som vi ser stadig flere menn av det kaliberet her. Men de er hjertelig velkomne.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som om KG ville være det beste stedet for ham i den situasjonen. Det er jo som vi ser stadig flere menn av det kaliberet her. Men de er hjertelig velkomne.

:rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg mener det fulle og totale ansvar ligger hops foreldrene - som i slike tilfeller har gjort en elendig jobb.

Husker jeg så et program på TV2 om engelske familier. Nannyhjelpen? Der en erfaren nanny kom og ordna opp familier der mødre kjeftet og kalte barna sine stygge ting, og barn som slo og var slemme.

Ei jeg så det med synes synd på foreldrene, fordi de hadde så grusomme unger. Det var i mine øyne ikke tvil om at det var foreldrene som var mest grusomme. Helt sykt hvordan enkelte behandler ungene sine, da er det ikke rart om ungene også oppfører seg som de gjør. Jeg tenkte "hvor er barnevernet??" ganske raskt når jeg så det, for i spesielt en episode var det helt klart omsorgssvikt og mishandling!

Så foreldrene kan i noen tilfeller helt klart klandres!

Men på en annen side; Selv om man ikke har vokst opp med foreldre som har "gjort jobben sin", kan man være istand til å bli fornuftig og bra mennesker.

Jeg har ikke hatt særlig strenge og strikse foreldre, men har oppført meg bra fordet. Kanskje nettopp derfor de ikke var strenge.

Barn trenger hjelp på veien til å bli flott fungerende voksne, men jeg tror at veldig mange har det i seg av seg selv, uansett hvordan foreldrene behandler dem.

[Gjest iggi påpp]

Det høres ut som om KG ville være det beste stedet for ham i den situasjonen. Det er jo som vi ser stadig flere menn av det kaliberet her. Men de er hjertelig velkomne.

det stemmer.

[Amalie_85]

Uff jeg leste person som kikker

[Gjest annen gjest]

Har sett sånt hos personer som ikke har opplevd at foreldrene har satt grenser, eller som har forskjellige diagnoser.

Skriver under her.

Jeg forstår, og er til dels enig. Men i hvor stor grad skal vi legge skylden på dårlig oppdragelse når det gjelder voksne mennesker? Som voksne individer må vi ta ansvar for oss selv.

Må man? Man trenger som voksen ikke å ta ansvar for noe som helst om man har noen som konsant tar ansvaret for deg.

Dette barnet (jeg sier barnet med vilje) har ingen grunn til å ville bryte ut av dette "flotte" forholdene som foreldrene legger til rette for.

Jeg er sikker på en ting, denne personen er ikke så veldig fornøyd med livet sitt, grunnen til at han har mye fravær kan være fordi han blir/har blitt mye mobbet f.eks, er han lite sosial og aldri har hatt kjæreste, så kan det tyde på at han sliter med sosial angst. Slikt tærer på folk..

Måten å reagere på kan vel variere, men ei jente i samme situasjon hadde kanskje blitt innesluttet og stille, gutter kan kanskje bli mer aggressive.. ?

Kanskje han hadde "hatt godt av" å bli kastet ut, som noen nevner her. Men sliter man med å venner, er det kanskje ikke beste kuren heller ?

Jeg er enig i at jeg tror personen egentlig ikke kan være veldig fornøyd med livet. Eller det spørs hvor mye innsikt personen har om seg selv og andre mennesker. Hvis dette mennesket ikke har fått med seg at for andre mennesker i samfunnet er det vanlig å ønske å realisere seg selv (som inkluderer mye som fra å drive med det yrke man liker, ta utdanning, være selvstendig, stifte venner og familie etc), så er man kanskje veldig fornøyd med å være barn. Det er jo på en måte veldig flott! Man slipper alt ansvar: tenke økonomi, lage mat, dra på jobb, trenge utdanning. Man gjøre hva man vil, når man vil uten å tenke på konsekvenser.

Og på grunn av dette kan det jo være derfor man ikke orker å møte opp på skole eller jobb: foreldre betaler alt likevel! Og grunnen til at man har ingen kjærester eller få venner kan rett og slett være at dette mennesket har nesten ingen innsikt og kunnskap om grunnleggende mennesklige ting. Hvem vil vel være kjærest med et barn? Detr virker jo som dette er en person som tenker meg selv, meg selv, meg selv. Mangler fullstendig empati og krever at andre skal stå på full pinne for å tilfredstille h*n - og sikkert så fort som mulig også. Hvem vil være venner med slike?

[Gjest Gjest]

Med fare for å diagnotisere her passer han inn, med den lille informasjonen som gis her, i schizoi/schizoty personlighetslidelse. Dette er IKKE det samme som å si at han har dette, en slik diagnose tar lang tid å sette, men jeg tenkte når jeg leste dette at dette kunne være et kasus hentet ut i fra ei psykiatribok for å illustrere en slik lidelse...

Jeg vil bare bemerke at dette BARE er spekulasjoner og INGENTING annet. Det er umulig å danne en diangose på så lite informasjon. Disse lidelsene forbedres ved terapi og derfor kan det være lurt å ha øynene oppe. Men disse lidelsene gjør også at mennesker ikke ønsker terapi ofte, fordi de selv ikke mener at det er noe galt.

[Gjest Gjest]

Eller det spørs hvor mye innsikt personen har om seg selv og andre mennesker. Hvis dette mennesket ikke har fått med seg at for andre mennesker i samfunnet er det vanlig å ønske å realisere seg selv (som inkluderer mye som fra å drive med det yrke man liker, ta utdanning, være selvstendig, stifte venner og familie etc), så er man kanskje veldig fornøyd med å være barn.

Og grunnen til at man har ingen kjærester eller få venner kan rett og slett være at dette mennesket har nesten ingen innsikt og kunnskap om grunnleggende mennesklige ting. Hvem vil vel være kjærest med et barn? Detr virker jo som dette er en person som tenker meg selv, meg selv, meg selv. Mangler fullstendig empati og krever at andre skal stå på full pinne for å tilfredstille h*n - og sikkert så fort som mulig også. Hvem vil være venner med slike?

Hvorfor er han blitt slik ? Har man lite kontakt med jevnaldrene, eller bare sitter mye hjemme, av ulike grunner, vil man gå glipp av mye personlig utvikling, og utvikler ikke sin sosiale intelligens noe særlig. Man må ha kontakt med, og tilpasse seg andre mennesker for å utvikle seg sosialt. Kan vel godt være at dette er en vemmelig egoist, men det er som regel grunner for at folk blir sånn.

Kan godt være at han er utagerende fordi han er "bortskjemt", og blir sur når han ikke får sin daglige dose av "det jeg vil". Det kan også være at han er desillusjonert over at jevnaldrene har ett helt annet sosialt liv enn ham selv, og utagerer i ren desperasjon over sin egen livssituasjon..

Uansett hva årsaken kan være; en tur til psykolog for å sortere tankene hadde nok ikke vert dumt.