Barnevernet tok omsorgen for sonnen fordi moren jobbet for mye

[Tule]

hei

hva syns dere om dette?

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1832468.ece

jeg ser at advokaten sier at han hun ike tror at dette hade skjed vis det var en alenefar som hadde jobbet mye jeg syns dete er usaklig jeg ser ogsa at kvinnesakskviner sier det same i komentarene men jeg mener det er lit usaklig og jeg begyner og bli lei den argumentasjonen og idealet at foreldre skal jobe sa mye som mulig i steden for og apase arbeidet til familien trenger

problemet her er ike at hun jobet for mye men at guten har en diagnose som hun ikke har tat hensyn til han trenger faste rutiner og grenser og at hun er mer hjemme jeg kan tenke at et vanlig barn som ikke har dete problemet vile taklet at moren jobet mye men her har barnet en diagnose da burde hun vel ha tat hensyn til det, eler er jeg usaklig her

hilsen

hilsen

Truls S

[Gjest Gjest]

Det er veldig bra at gutten blir fulgt opp av BV. Moren har kun tenkt på seg selv mht. sønnen, og hun har ikke vært der for han når han trenger henne.

[Gjest Miss Cutie]

Å herregud. Stakkars gutt. Tydelig at moren ikke tok dette på alvor.

Nei det er ikke ok å prioritere jobb på den måten.

[Gjest vsn]

problemet her er ike at hun jobet for mye men at guten har en diagnose som hun ikke har tat hensyn til

Mora jobbet fra kl 08.00 til 20.00. Det er 12 timer i døgnet. Hvis ikke det er for mye så vet ikke jeg!

Hun har gitt totalt blaffen i ungen sin, og jeg mener det er helt rett avgjørelse av barnevernet.

Greit nok at alenefedre sikkert også jobber mye. Men 12 timers arbeidsdag er nok ikke vanlig hos alenefedre.

Har man fått unger, må man ta godt vare på dem. Ungene kommer foran jobb.

[Fibi]

Er også enig i avgjørelsen slik det er beskrevet her. Helt utrolig at de får hjelp til å komme gjennom morgenene fordi hun jobber mye..

For det første kunne hun anskaffet en aupair til akkurat den biten.

Det er jo tydelig at barneværnet har vært inne i bildet over lengre tid, og når hun ikke har skjønt det til nå, hvorfor skal hun plutselig forstå at hun må prioritere sønnen? Dette er ikke akkurat en mindre intelligent kvinne vi snakker om her. Dette handler om vilje.

At saken hadde fått et annet utfall om det var en far det var snakk om er kanskje mulig. Det vet jeg ingenting om. Men det er isåfall helt tragisk og har ingenting med saken å gjøre. Om det er mor eller far som forsømmer barnet så er konsekvensen den samme.

[Gjest Gjest]

I denne saken synes jeg det ble tatt en helt riktig avgjørelse, og jeg er ikke så sikker på at saken ville stilt seg annerledes om det hadde dreid seg om en pappa - jeg tror utfallet ville blitt det samme.

Denne mammaen har jo, til tross for at hun MÅ ha skjønt at skole/barnevern har sett på situasjonen som et problem, totalt gitt blaffen i hele ungen. Sønnen har tydeligvis følt seg helt oversett, og ingen barn - med diagnose eller ei, skal bli behandlet slik som denne gutten har blitt. Jeg synes ikke mammaen fortjener en ny sjanse nå, hun må evt. bevise at hun virkelig klarer å nedprioritere jobben over lengre tid og at hun ønsker å følge opp sønnen på en ordentlig måte.

Ofte får foreldre altfor mange sjanser i slike saker, og det går kun utover barna.

[Gjest Mayamor]

Det er ikke alle som skulle fått barn - det er helt sikkert. Vanskelig å si noe "smart", men hjertet verker for den lille gutten som ikke engang vet om mamma har tid til å gå i begravelsen hans...

[Tusenfryd]

Sånn som saken er presentert (med alle tabloidforbehold i verden) så fatter jeg ikke hva moren skulle med et barn en gang. Å ikke en gang kunne komme for å drøfte en bekymringssituasjon for å prioritere jobben er skremmende. Ikke en gang da går det opp et lys. Hun lever nok på den arrogante holdningen om at barn "aldri tas fra mor". Stakkars mor som går glipp av noe virkelig fantastisk i livet sitt og stakkars gutt som mister moren sin sakte men sikkert og heldige gutt som har andre rundt som tar vare på ham. Men å bli avvist av mamma (som jeg oppfatter han er blitt, og som han virker som oppfatter selv også) vil nok for alltid sette spor.

[Gjest =tentacle=]

Når hun ikke har vært villig til å gjøre jobben som forelder, må gutten selvsagt få andre voksne som kan fylle rollen. Stakkars gutt.

[Ambi]

Jeg synes ikke morens fravær kan forsvares, men er likevel ikke i tvil om at hadde det vært en mann hadde reaksjonen vært annereledes. Morens prioriteringer skiller seg for mye ut i forhold til hva man forventer av en mor. En far derimot blir gjerne beundret hvis han har eneansvar for barn OG jobber...

En annen sak er at jeg synes det er et paradoks at fordi mor har tilbrakt for lite tid sammen med sin sønn dømmes hun nå til å fratas omsorgsrette og tilbringe enda mindre tid (4 eller 8 timer hver 4. uke?) Hvordan opplever gutten dette?

Når det er sagt forsvarer jeg ikke omsorgssvikt hverken fra far eller mor. Og jeg stiler meg også svært kritisk til medias tidvis ensidige og tabloide fremstilling av barneverns-saker.

Ambvi

[Gjest Gjest_Kim_*]

Dette var en riktig avgjørelse, og BV har vært flinke til å følge opp saken.

Denne moren har i mine øyne vært en dårlig mor for gutten sin, og spesielt fordi dette er en gutt som i tilegg har adferdsvansker/trenger ekstra oppfølging.

Moren har hatt sine tjangser og først nå er hun villig til å endre sin morsrolle, nå som det er for sent.

Hun fikk det hun fortjente, men det gjør guttebarnet også.

[Kosemose]

J

Endret 2. mai 2008 av Kosemose

[Gjest Silmarill]

Sier meg enig i alle svar her inne.

Denne moren var ingen bra mor...desverre så er ikke dette et unikt tilfelle

[Helen]

Sier meg enig i alle svar her inne.

Denne moren var ingen bra mor...desverre så er ikke dette et unikt tilfelle

Signerer

[Gjest Gjest_Fibi_*]

Jeg synes som en annen her oppe at det er rart at hun ikke får mer samvær. Hvis mor og sønn skal forbedre forholdet seg imellom, og mor forhåpentligvis forstå hvilke feilprioriteringer hun har gjort, burde hun fått hatt ham annehver helg eller noe slikt.

Ikke fordi det er synd i henne, men fordi det absolutt beste for gutten er at mor endrer sine prioriteringer.

[Gjest lazuli]

Som i de fleste kritikker av barnevernet kommer nok ikke alle opplysninger frem. Det må ligge andre faktorer til grunn for at det skal være så lite samvær.

Det kan være aå enkelt at det i en periode anses som nødvendig med lite samvær for at gutten skal roe seg i det nye hjemmet. Barnevernet har myndighet til å endre dette når de evaluerer tiltaket.

Er det noen som har fått med seg hvor gammel gutten er?

[Tule]

Som i de fleste kritikker av barnevernet kommer nok ikke alle opplysninger frem. Det må ligge andre faktorer til grunn for at det skal være så lite samvær.

Det kan være aå enkelt at det i en periode anses som nødvendig med lite samvær for at gutten skal roe seg i det nye hjemmet. Barnevernet har myndighet til å endre dette når de evaluerer tiltaket.

Er det noen som har fått med seg hvor gammel gutten er?

hei

nei jeg har ike fat med meg det direkte men jeg forsto det slik at det ike var et helt lite barn, jeg er derfor enig med hun over at det er lite samver, en helg i maneden i vertfal burde ike vere for mye i lys av at barnevernet hele tiden skal jobe for en tilbakeforing av fosterbarn kan ike se vordan det kune gat ut over tilknytingen i fosterhjemmet svanhilds barn for di som husker den saken skule jo ha mye mer samver og der var det lankt tyngre grunner

hilsen

[Gjest Gjest]

Å jobbe 12 timer per dag når man har barn er helt horribelt uavhengig av om man er alene med dem eller ikke!

[Gjest lazuli]

hei

nei jeg har ike fat med meg det direkte men jeg forsto det slik at det ike var et helt lite barn, jeg er derfor enig med hun over at det er lite samver, en helg i maneden i vertfal burde ike vere for mye i lys av at barnevernet hele tiden skal jobe for en tilbakeforing av fosterbarn kan ike se vordan det kune gat ut over tilknytingen i fosterhjemmet svanhilds barn for di som husker den saken skule jo ha mye mer samver og der var det lankt tyngre grunner

hilsen

Når omsorgssvikt er et faktum, er det ofte barnets alder som avgjør hvor mye kontakt det skal være. I forhold til tilknytning finnes det faser i barnets liv som er mer kritiske for barnet å bli skilt fra sine omsorgspersoner enn andre. Tilknytningsskader er veldig alvorlig, og kan skape store ubalanser i et barnesinn, som igjen vil følge det inn i voksen alder. De ansatte i barnevernet kjenner til disse kritiske periodene, og vil følgelig strekke seg langt for at adskillelsen skal bli så skånsom som mulig for barnet.

Du må huske på at vi antakeligvis ikke på noen måte kan sammenligne moren til denne gutten og Svanhild i noe annet lys enn at de begge er mødre.

[Gjest =tentacle=]

Svanhildsaken var den hvor det ble blåst opp at det var tatt en evnetest som et ledd i utredningen av omsorgsevne? Jeg synes overhodet ikke det er mystisk at en forelder som gjør så godt h*n kan, men kanskje ikke kommer helt i mål, skal ha mer samvær enn en forelder som velger å være fraværende omtrent hver eneste våkne time på dagen. Det første barnet vil ha mye tilknytning til forelderen, mens det andre barnet har opplevd å være nedprioritert og uønsket hele tiden. Dette barnets spesielle sårbarhet og behov for struktur og kontinuitet, har nok også vært avgjørende.