jeg trodde jeg var heldig

[Gjest Gjest_linn_*]

jeg har hatt samme mann nå i mange år og hatt det ganske fint egentlig. vi har self hatt våres opp og nedturer men ting har alltid ordnet seg. han har ikke vært verdens beste til å vise sine følelser. men det har glimtet til noen ganger. det har vært sjeldent, men veldig deilig når vi har hatt slike episoder. jeg har hatt mannen lenge og han er den andre typen jeg har hatt. altså 2 forhold. for ett år siden fikk jeg meg ny jobb og begynte å jobbe med mange gutter/ menn. har tidligere hatt et typisk kvinneyrke. vi er en ganske sosial gjeng på jobben og prater mye om alt fra himmel til jord. men det som har begynt å plage meg nå og som jeg merker ved de fleste guttene på jobb er at de er så snille med sine damer. de gir de blomster ofte, tar med damene på romantiske turer, gjør husarbeid, masserer, de frir og er rett og slett ganske romantiske uten å være feminine. jeg må si at dette ødelegger litt forholdet til min egen mann og jeg merker at jeg vil ha noe annet. en mann som er slik mot meg og. sist jeg fikk blomster var for et par år tilbake og bursdag gave har jeg vel fått 3-4 ganger mens vi har vært sammen myemye lengre...jeg elsker han men dette begynner å plage meg veldig...hva kan man gjøre i en slik situasjon?

[Gjest Gjest]

Hva gjør du for han?

[Gjest Gjest_linn_*]

nr 1. hva jeg gjør for han? ifølge meg selv gjør jeg mer en han gjør føler jeg. han har barn, og jeg tar barnet med på gøyale ting hver gang hun er hos oss. jeg har vært å kjøpt sex leketøy for å piffe opp sexen. jeg har da alltid kjøpt presanger til han. ofte dyre gaver. før kjøpte jeg små gaver til han hver gang jeg fikk lønning, men gjør ikke det så ofte nå lenger. han har masse gjeld og negative anmerkninger og en tid så var han lenge arb.løs mens jeg holdt ting gående. har prøvdå snakke med han om det, men han avfeier det som klaging, at jeg er for følsom, at jeg har problemer med meg selv fordi jeg må bli bekreftet at jeg er elsket osv....jeg har ikke sagt til han at jegvil at han skal være som de på jobb. jeg har sagt at han kanskje kan bli litt flinkere til å gi meg en rose en gang eller to. at jeg hadde satt pris på en liten gave. jeg forventer faktisk heller ikke at han skal overøse meg med ting og komplimenter, men forventer at han ivertfall prøver. men nå har jeg fått tanker som at han kanskje ikke er den mannen jeg vil leve med lenger......

[Allimac]

Jeg føler også det samme som deg, men har godtatt at han ikke er så romantisk..han sa det før vi ble sammen at det "ikke helt er han"...men i dag spurte jeg om vi skulle dra på piknik, så i morgen så fikser jeg mat og pledd, så setter vi oss ved vannet og koser oss...prøver og ser hvordan han liker det, så kan jeg heller tipse ham neste gang, at kanskje han bør finne på noe for oss:) det som er med å si i fra at "jeg vil så gjerne ha roser", så blir litt av romantikken og "vitsen" borte..og da jeg konfronterte dette for ei venninne (at jeg ikke hadde fått noen blomster , kort osv) så sa hun "er det ikke bedre at du har et fint og flott forhold på alle andre måter, enn at du får en blomst som bare visner bort?

....men som sagt, jeg savner det jeg også, så du er ikke alene!

[gompen]

jeg har hatt samme mann nå i mange år og hatt det ganske fint egentlig. vi har self hatt våres opp og nedturer men ting har alltid ordnet seg. han har ikke vært verdens beste til å vise sine følelser. men det har glimtet til noen ganger. det har vært sjeldent, men veldig deilig når vi har hatt slike episoder. jeg har hatt mannen lenge og han er den andre typen jeg har hatt. altså 2 forhold. for ett år siden fikk jeg meg ny jobb og begynte å jobbe med mange gutter/ menn. har tidligere hatt et typisk kvinneyrke. vi er en ganske sosial gjeng på jobben og prater mye om alt fra himmel til jord. men det som har begynt å plage meg nå og som jeg merker ved de fleste guttene på jobb er at de er så snille med sine damer. de gir de blomster ofte, tar med damene på romantiske turer, gjør husarbeid, masserer, de frir og er rett og slett ganske romantiske uten å være feminine. jeg må si at dette ødelegger litt forholdet til min egen mann og jeg merker at jeg vil ha noe annet. en mann som er slik mot meg og. sist jeg fikk blomster var for et par år tilbake og bursdag gave har jeg vel fått 3-4 ganger mens vi har vært sammen myemye lengre...jeg elsker han men dette begynner å plage meg veldig...hva kan man gjøre i en slik situasjon?

Du kan akseptere at han er den han er... og slutte å ønske at han var annerledes. Du forelsket deg jo i denne mannen, og det må det jo være en grunn til.

[Gjest Gjest]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Tror jeg da., men hva en kan gjøre med det.. Det vet jeg desverre ikke. Har også en slik type. En gang vi var på en litt finere restaurant skulle kelneren dra ut stolen til meg, og gjett hvem som satte seg.........De ble en dødspinlig situaasjon både for meg og kelneren :=)))

Noen mennesker er rett og slett bare slik. De er ikke vant til å gi, hverken av seg selv følelsesmessig, eller materielt om en kan kalle det det..

Nei, jeg tror at enten må du innfinne deg med situasjonen, eller ikke.

Du kan jo prøve å snakke med han en gang til, og om han sier du er for følsom så kan du jo svare at slik er du.... Du er du, og han er han..

[Gjest Gjest]

Om du helt frem til nå har ment at du er heldg som hadde din mann så bør du kanskje tenke over hvorfor du mente dette? Han må jo ha mange andre kvaliteter som gjør at du annser deg selv som heldig, til tross for at han ikke er så romantisk?

Det å sammenligne et forhold med et annet kan være vanskelig, særlig når du bare ser den positive siden av forholdet deres. Mennene på jobben din forteller jo ikke om den dagen de bare satt forran pcen mens kona egentlig var sur, men de ikke gadd bry seg. De forteller ikke om den gangen de hadde fest og rotet til huset skikkelig og lå å sov til kl 4 dagen etter slik at hun stod opp til rotet. Osv osv, De viser jo bare de positive sidene med forholdet, og seg selv utad, og det å sammenlgne hele ditt forhold med bare de positive sidene av deres blig jo da helt feil.

Ditt forhold til din man kan ha mange andre kvaliteter som forholdene til disse mennene på jobben din ikke har. Dersom dette ikke var tilfellet hadde du jo heller inne annset seg selv som heldig tidligere.

Jeg er selv ikke så romantisk, men syntes det er kjemperomantisk når mannen min har kjøpt inn brus og snop til en kveld, og han kjøpte yndlingssnopen min fordi jeg hadde hatt en lang dag, mens jeg trodde jeg kom hjem til en kjedelig kveld i sofaen og tomt skap. Jeg syntes det er romantisk når han ikke tar rosemarin i maten (som han selv er veldig glad i, men som jeg ikke liker) når han lager middag. Syntes det er romantisk at han venter med å spise middag til kl ti på kvelden om jeg jobber seint fordi han ikke har lyst å spise alene. Syntes det er kjempesøtt at han ikke liker at jeg er vekkreist fordi han ikke får sove uten meg i senga... Dette er småting som ikke har noe med blomster eller kort (som jeg får veldig skjelden jeg og) å gjøre, men ekte romantikk mener jeg, som stammer fra innerst inne i hjertet og hvor alle tankene hans automatisk også tar meg i betraktning. Dette er egenskaper jeg ikke hadde byttet mot all verdens roser!!!

[Gjest Bdog]

Dette er småting som ikke har noe med blomster eller kort (som jeg får veldig skjelden jeg og) å gjøre, men ekte romantikk mener jeg, som stammer fra innerst inne i hjertet og hvor alle tankene hans automatisk også tar meg i betraktning. Dette er egenskaper jeg ikke hadde byttet mot all verdens roser!!!

Du fornuftige gjest: En slik tankegang du viser her er mer romantisk enn alle slags blomster og blonder.

[Gjest Gjest]

Om du helt frem til nå har ment at du er heldg som hadde din mann så bør du kanskje tenke over hvorfor du mente dette? Han må jo ha mange andre kvaliteter som gjør at du annser deg selv som heldig, til tross for at han ikke er så romantisk?

Det å sammenligne et forhold med et annet kan være vanskelig, særlig når du bare ser den positive siden av forholdet deres. Mennene på jobben din forteller jo ikke om den dagen de bare satt forran pcen mens kona egentlig var sur, men de ikke gadd bry seg. De forteller ikke om den gangen de hadde fest og rotet til huset skikkelig og lå å sov til kl 4 dagen etter slik at hun stod opp til rotet. Osv osv, De viser jo bare de positive sidene med forholdet, og seg selv utad, og det å sammenlgne hele ditt forhold med bare de positive sidene av deres blig jo da helt feil.

Ditt forhold til din man kan ha mange andre kvaliteter som forholdene til disse mennene på jobben din ikke har. Dersom dette ikke var tilfellet hadde du jo heller inne annset seg selv som heldig tidligere.

Jeg er selv ikke så romantisk, men syntes det er kjemperomantisk når mannen min har kjøpt inn brus og snop til en kveld, og han kjøpte yndlingssnopen min fordi jeg hadde hatt en lang dag, mens jeg trodde jeg kom hjem til en kjedelig kveld i sofaen og tomt skap. Jeg syntes det er romantisk når han ikke tar rosemarin i maten (som han selv er veldig glad i, men som jeg ikke liker) når han lager middag. Syntes det er romantisk at han venter med å spise middag til kl ti på kvelden om jeg jobber seint fordi han ikke har lyst å spise alene. Syntes det er kjempesøtt at han ikke liker at jeg er vekkreist fordi han ikke får sove uten meg i senga... Dette er småting som ikke har noe med blomster eller kort (som jeg får veldig skjelden jeg og) å gjøre, men ekte romantikk mener jeg, som stammer fra innerst inne i hjertet og hvor alle tankene hans automatisk også tar meg i betraktning. Dette er egenskaper jeg ikke hadde byttet mot all verdens roser!!!

Enig i dette. I hvert fall så lenge du faktisk har følt deg fornøyd i forholdet inntil nå! Det er klart dine kollegaer ikke forteller alt om hvordan forholdet deres er, og at det er lett å få inntrykk av at de er perfekte menn som varter opp kjærestene sine døgnet rundt.

Herregud, jeg kan telle på to hender de gangene min samboer gjennom tre år har gitt meg kaffe på senga, men jeg er nesten sikker på at han har fortalt om det på jobben de gangene han har gjort det. Som et eksempel. Jeg kan sikkert nevne fler.

Veldig få er perfekte... men så klart, det er ofte rom for endringer og forbedringer: Men da tror jeg man bør kjenne etter hva som er viktig for en selv, ikke ved å sammenlikne seg bare med andre - eller Hollywoodfilmer...

[Gjest Gjest_linn_*]

Om du helt frem til nå har ment at du er heldg som hadde din mann så bør du kanskje tenke over hvorfor du mente dette? Han må jo ha mange andre kvaliteter som gjør at du annser deg selv som heldig, til tross for at han ikke er så romantisk?

Det å sammenligne et forhold med et annet kan være vanskelig, særlig når du bare ser den positive siden av forholdet deres. Mennene på jobben din forteller jo ikke om den dagen de bare satt forran pcen mens kona egentlig var sur, men de ikke gadd bry seg. De forteller ikke om den gangen de hadde fest og rotet til huset skikkelig og lå å sov til kl 4 dagen etter slik at hun stod opp til rotet. Osv osv, De viser jo bare de positive sidene med forholdet, og seg selv utad, og det å sammenlgne hele ditt forhold med bare de positive sidene av deres blig jo da helt feil.

Ditt forhold til din man kan ha mange andre kvaliteter som forholdene til disse mennene på jobben din ikke har. Dersom dette ikke var tilfellet hadde du jo heller inne annset seg selv som heldig tidligere.

Jeg er selv ikke så romantisk, men syntes det er kjemperomantisk når mannen min har kjøpt inn brus og snop til en kveld, og han kjøpte yndlingssnopen min fordi jeg hadde hatt en lang dag, mens jeg trodde jeg kom hjem til en kjedelig kveld i sofaen og tomt skap. Jeg syntes det er romantisk når han ikke tar rosemarin i maten (som han selv er veldig glad i, men som jeg ikke liker) når han lager middag. Syntes det er romantisk at han venter med å spise middag til kl ti på kvelden om jeg jobber seint fordi han ikke har lyst å spise alene. Syntes det er kjempesøtt at han ikke liker at jeg er vekkreist fordi han ikke får sove uten meg i senga... Dette er småting som ikke har noe med blomster eller kort (som jeg får veldig skjelden jeg og) å gjøre, men ekte romantikk mener jeg, som stammer fra innerst inne i hjertet og hvor alle tankene hans automatisk også tar meg i betraktning. Dette er egenskaper jeg ikke hadde byttet mot all verdens roser!!!

dette hjalp faktisk veldig på følelsene min takk kanskje jeg føler også at de forelskede følelsene er borte og savner det så intenst at jeg fokuserer veldig på det..

[Gjest Gjest]

dette hjalp faktisk veldig på følelsene min takk kanskje jeg føler også at de forelskede følelsene er borte og savner det så intenst at jeg fokuserer veldig på det..

Det var kjekkt å høre. Det er klart det er lett å savne forelskelse, men selv elsker jeg tryggheten av å ha et stabilt og mer ekte forhold. Det at vi har det så bra sammen, til tross for at nyforelskelsen ikke er der er veldig romantisk mener nå jeg.

Bare husk å ikke sammenligne deres forhold, med andre for de viser bare de positive sidene utad!

(samtidig som det er litt romantisk at du har annsett deg selv som heldig, på tross av at mannen din ikke er så romantisk, for det viser jo hvor glad du er i alle de andre egenskapene hans;))

[Gjest Gjest]

Du kan akseptere at han er den han er... og slutte å ønske at han var annerledes. Du forelsket deg jo i denne mannen, og det må det jo være en grunn til.

Så enkelt er det vel ikke. Når man skal gi næring til et forhold, noe man bør ha et bevisst forhold til når den "verste" forelskelsen er over, kreves det innsats fra begge. Dersom den ene ikke skjønner at det må to til for å pleie forholdet, funker det bare ikke. I begynnelsen av et forhold lever man jo gjerne på luft og kjærlighet, etterhvert må det engasjement og interesse til.

Nå synes jeg forøvrig at roser og gaver ikke burde være en indikasjon på hvor glad man er i partneren, selv om det selvfølgelig kan være hyggelig med slike små overraskelser i hverdagen. Noen har ikke anlegg for det, men vanner forholdet på andre måter.

Når det er sagt, burde selvfølgelig trådstartes partner være voksen nok til å ta hennes følelser på alvor.

[gompen]

Så enkelt er det vel ikke. Når man skal gi næring til et forhold, noe man bør ha et bevisst forhold til når den "verste" forelskelsen er over, kreves det innsats fra begge. Dersom den ene ikke skjønner at det må to til for å pleie forholdet, funker det bare ikke. I begynnelsen av et forhold lever man jo gjerne på luft og kjærlighet, etterhvert må det engasjement og interesse til.

Nå synes jeg forøvrig at roser og gaver ikke burde være en indikasjon på hvor glad man er i partneren, selv om det selvfølgelig kan være hyggelig med slike små overraskelser i hverdagen. Noen har ikke anlegg for det, men vanner forholdet på andre måter.

Når det er sagt, burde selvfølgelig trådstartes partner være voksen nok til å ta hennes følelser på alvor.

Jeg mente at hun ikke kan forandre ham til å bli den romantiske typen som gir blomster og gaver i hytt og pine, hvis han i utgangspunktet ikke er sånn.

Selvfølgelig må man pleie forholdet, men for noen er ikke det å gi ting.