Regjerningen vil ha slutt på juling av barn

[Tule]

hei

leste dete i dag

http://www.abcnyheter.no/node/47291

for det forste er det ike slik nå og at det er forbudt med fysisk avstrafelse i norge og vis reten da ikke domer di som gjor det vil da det og gjore loven strengere virke

jeg er selsakt enig i at fysisk avstrafelse er en uting og jeg syns det er en uting med foreldre som sier pa diskusjonsforum at di gjor det og forsvarer det men vordan stoppe det vis reten ike definere slik den burde det er vel det det dreier seg om va en ser pa som avstrafelsen

hilsen

[Gjest Miss Cutie]

Kjempebra. Det er så forkastelig at voksne bruker vold mot barn i oppdragelsen.

[Gjest Mayamor]

Jeg kan ikke la være å tenke på at det er da stor forskjell på enhver situasjon da det er ulike mennesker, ulike foranledninger, etc uten at jeg bifaller juling av sine barn av den grunn.

Har et barn skadet et annet barn stygt.

Har et barn voldt store materialistiske skader med vilje.

Gjør et barn en ondskapsfull handling med viten og vilje.

Løper et barn full fart ut i trafikken (at da foreldren blir redd, løper etter og tar hardt i armen så blåmerket sitter i...).

Er hendelsen et hendelig uhell fra barnets side, stiller saken seg gjerne annerledes. Jeg snakker om at barnet er i full stand til å forstå sin handling. Altså ikke en 2 åring som klatrer oppå tv, heller ut alt melet fra melboksen og andre morsomheter sett fra et barns ståsted...

Jeg lengter ikke tilbake til "gode-gamle-dager" hvor fysisk avstraffelse med belte/bjørkeris/flat hånd/knytteneve var helt vanlig, men en dose sunn fornuft mener jeg vi må inneha.

Vi foreldre gjør jo det beste vi kan, intensjonene er gode, vi lærer mer om hvor skadelig det er med fysisk avstrafelse samtidig som de aller fleste av oss har knipset hånden, tatt i begge armene og holdt fast om vi aldri så lite innrømmer det eller snakker om det igjen (da vi innerst inne skjemmes over manglende selvkontroll...). Men gjør dette den voksne til en lovbryter om en forelder irettsetter barnet sitt med mer enn bare munnen når situasjonen kan forklare det.? Da mener jeg det har gått litt for langt.

Er det mishandling/ondskap (da synes jeg det er fint om loven blir strengere) som er saken mener jeg at det er noe annet.

Skyt løs...

[Tule]

Jeg kan ikke la være å tenke på at det er da stor forskjell på enhver situasjon da det er ulike mennesker, ulike foranledninger, etc uten at jeg bifaller juling av sine barn av den grunn.

Har et barn skadet et annet barn stygt.

Har et barn voldt store materialistiske skader med vilje.

Gjør et barn en ondskapsfull handling med viten og vilje.

Løper et barn full fart ut i trafikken (at da foreldren blir redd, løper etter og tar hardt i armen så blåmerket sitter i...).

Er hendelsen et hendelig uhell fra barnets side, stiller saken seg gjerne annerledes. Jeg snakker om at barnet er i full stand til å forstå sin handling. Altså ikke en 2 åring som klatrer oppå tv, heller ut alt melet fra melboksen og andre morsomheter sett fra et barns ståsted...

Jeg lengter ikke tilbake til "gode-gamle-dager" hvor fysisk avstraffelse med belte/bjørkeris/flat hånd/knytteneve var helt vanlig, men en dose sunn fornuft mener jeg vi må inneha.

Vi foreldre gjør jo det beste vi kan, intensjonene er gode, vi lærer mer om hvor skadelig det er med fysisk avstrafelse samtidig som de aller fleste av oss har knipset hånden, tatt i begge armene og holdt fast om vi aldri så lite innrømmer det eller snakker om det igjen (da vi innerst inne skjemmes over manglende selvkontroll...). Men gjør dette den voksne til en lovbryter om en forelder irettsetter barnet sitt med mer enn bare munnen når situasjonen kan forklare det.? Da mener jeg det har gått litt for langt.

Er det mishandling/ondskap (da synes jeg det er fint om loven blir strengere) som er saken mener jeg at det er noe annet.

Skyt løs...

hei

du har et poeng her men jeg vil si det du nevnet er nødverege det går jo på å redde barnet fra og skade seg og det ma vere lov og jeg tror de fleste leger vil klare og se at skadene vil komme fra det, det er jo og forskjelig melom barn vor let de får blåmerker og, når det er sakt mener jeg fysisk straff forvolt med overlegg er forbrytelse jeg da, jeg tenker da klaps på bakenå eller ørefik, jeg mener det fins bedre måter å få et barn til og forstå på en det og det og knipse

dog syns jeg det og knipse er lite og bli strafet for

jeg stiler meg og spørsmålet her om vorvidt det er loven som bor endres her eler forskriftene reten skal dome eter loven men den trenger retningslinjer for vordan den skal definere ting

hilsen

[Far til 2]

Jeg har faktisk vært overbevist om at det i lang tid har vært forbudt med fysisk avstraffelse av barn. Om det ikke er tilfelle er det på tide å innføre det.

Samtidig har Mayamor en interesant vinkling på problemet som jeg ikke har tenkt på tidligere. Jeg tenker da spesielt på f.eks. lærere i situasjoner på skolen hvor de omtrent ikke har lov til å ta i barna. Det må finnes reaksjonsmåter for lærere så lenge det finnes barn som synes å misbruke dette forbudet. Jeg har hørt om barn helt ned i 6-7 års alderen som slår etter lærere eller SFO ansatte. I slike tilfeller må det finnes reaksjonsmåter som åpner for å kunne ta så hardt i barna at de forstår at grensen er nådd (uten å bruke unødig vold).

Nå er ikke jeg lærer og har derfor ikke detaljkunnskap om hvor grensen går, men at "den frie oppdragelsen" i skolen ikke virker etter hensikten er jeg overbevist om.

Kansje må vi få en mer detaljert beskrivelse av hva som er lov og ikke lov. Slag og spark bør selvfølgelig ikke være lov. Men hvor hardt er det lov til å ta noen i armen ? Og hvilke krav til selvkontroll skal vi forvente når en lærer blir spyttet i ansiktet ?

Grensene ER vanskelig å definere. Men jeg tror den skjulte volden som skjer rundt om i hjemmene er langt værre enn det en lærer utsetter et barn for.

[Floja Felíz]

Jeg mener det er stor forskjell på å slå eller sparke et barn og å ta det i armen for å irettesette. Vold mot barn må selvfølgelig straffes, men det må kunne være greit å f.eks dra med seg en umulig unge ut fra en butikk uten å bli anmeldt for barnemishandling, så jeg er enig med Mayamor.

[Tule]

Jeg har faktisk vært overbevist om at det i lang tid har vært forbudt med fysisk avstraffelse av barn. Om det ikke er tilfelle er det på tide å innføre det.

Samtidig har Mayamor en interesant vinkling på problemet som jeg ikke har tenkt på tidligere. Jeg tenker da spesielt på f.eks. lærere i situasjoner på skolen hvor de omtrent ikke har lov til å ta i barna. Det må finnes reaksjonsmåter for lærere så lenge det finnes barn som synes å misbruke dette forbudet. Jeg har hørt om barn helt ned i 6-7 års alderen som slår etter lærere eller SFO ansatte. I slike tilfeller må det finnes reaksjonsmåter som åpner for å kunne ta så hardt i barna at de forstår at grensen er nådd (uten å bruke unødig vold).

Nå er ikke jeg lærer og har derfor ikke detaljkunnskap om hvor grensen går, men at "den frie oppdragelsen" i skolen ikke virker etter hensikten er jeg overbevist om.

Kansje må vi få en mer detaljert beskrivelse av hva som er lov og ikke lov. Slag og spark bør selvfølgelig ikke være lov. Men hvor hardt er det lov til å ta noen i armen ? Og hvilke krav til selvkontroll skal vi forvente når en lærer blir spyttet i ansiktet ?

Grensene ER vanskelig å definere. Men jeg tror den skjulte volden som skjer rundt om i hjemmene er langt værre enn det en lærer utsetter et barn for.

hei

jeg er enig i det du sier, og det er forbudt med fysisk straf i norge men retten har problemer noen ganger med og definere grensene og foreldre har blit frikjent for ting di kanskje ike skule ha blit det for

nar det gjelder pa skolen mener jeg det bor vere lov og holde igjen et barn om det prover og skade andre vi voksne må ogsa tale og bli tat i armen av politiet dersom vi bryter lov og regler jeg kan ikke se at dete da fra lererene er galt for barna

hilsen

[Gjest Miss Cutie]

En ting er å lage blåmerke på barnets arm for å hindre at barnet blir påkjørt. En helt annen ting er å smekke/rise barnet fordi h*n har skrapt riper i bilen eller knust blomsterpotten til naboen med vilje. Man slår ikke barn for å lære dem hva som er rett og galt. Uansett om de har gjort det med full viten. De kan få "svi" på helt andre måter enn å bli slått.

Jeg har vært så flyvende forbanna i enkelte situasjoner, men har aldri slått. Å ta tak i barnet er også en helt annen ting. Rising, slåing, knipsing gjør kun at det blir skapt redsel. Disiplin er en mye bedre metode.

[Gjest Opa]

Jeg mener det er stor forskjell på å slå eller sparke et barn og å ta det i armen for å irettesette. Vold mot barn må selvfølgelig straffes, men det må kunne være greit å f.eks dra med seg en umulig unge ut fra en butikk uten å bli anmeldt for barnemishandling, så jeg er enig med Mayamor.

Er helt enig her. Å holde en unge fast i armen synes jeg ikke er å utøver vold, men å slå er en HELT annen sak.

[Gjest Miss Cutie]

Er helt enig her. Å holde en unge fast i armen synes jeg ikke er å utøver vold, men å slå er en HELT annen sak.

Å holde fast er IKKE vold nei. Dette tror jeg neppe noen foreldre kommer foruten, siden de fleste unger har perioder der de er veldig vrange. Om man lager blåmerke/rødt merke (eller store smerter) fordi man har tatt tak i armene på ungen, da er det å gå over grensen

Ble smekket som barn og til jeg var rundt 17 år (sjeldent da jeg var så gammel). Og en dag fikk jeg nok så jeg smalt min mor over fjeset så det smalt. Etter det gjorde hun det aldri igjen. Lignende har jeg også hørt fra andre som har blitt smekket.

Endret 11. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Elastica]

Som et lite apropos: Dette minner meg om denne tråden, som handler om nettopp grensene mellom akseptabel og uakseptabel atferd overfor barn. Mye interessant lesning.

For øvrig har barn alltid vært beskyttet av straffelovens bestemmelser om legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse. Om det er behov for noe mer, vet jeg ikke om jeg er enig i. Det måtte i såfall være i tilfeller hvor barna ikke fikk beskyttelse av ovennevnte bestemmelser, og jeg kan ikke tenke meg hvilke tilfeller det skulle være.

Ellers vil jeg bare si at jeg selvsagt er motstander av vold mot barn i ethvert øyemed, ikke bare oppdragelsesøyemed. Viser også til mine svar i den andre tråden.

[Gjest Miss Cutie]

Ellers vil jeg bare si at jeg selvsagt er motstander av vold mot barn i ethvert øyemed, ikke bare oppdragelsesøyemed.

Tror de fleste skjønner at det gjelder i ALLE og ikke bare i noen situasjoner.

Endret 11. juni 2007 av Miss Cutie

[Gjest Elastica]

Tror de fleste skjønner at det gjelder ALLe og ikke bare i noen situasjoner.

Poenget mitt var at barn er generelt beskyttet mot vold gjennom bestemmelsene i straffeloven. Det nye forslaget går ut på å konkretisere bruk av vold i oppdragelsesøyemed, fordi det ofte er brukt som forklaring i straffesaker. Derfor tok jeg med dette.

Presisering: Barnekonvensjonen omhandler spesifikt vold mot barn i oppdragelsesøyemed. Dette sannsynligvis fordi det er en internasjonal konvensjon, og her ønsker man å fastslå noe som kanskje er en selvfølgelighet for oss i Norge, men som ikke er like gjeldende i andre deler av verden. Vold mot barn generelt rammes uansett av de flestes lands strafferett.

Endret 11. juni 2007 av Elastica

[Gjest Miss Cutie]

Poenget mitt var at barn er generelt beskyttet mot vold gjennom bestemmelsene i straffeloven. Det nye forslaget går ut på å konkretisere bruk av vold i oppdragelsesøyemed, fordi det ofte er brukt som forklaring i straffesaker. Derfor tok jeg med dette.

Aha da forstår jeg. Trodde du kanskje tenkte på det jeg skrev at vold mot barn i oppdragelsen er forkastelig. For jeg mener også at det burde gjelde i alle sammenheng.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Å holde fast er IKKE vold nei. Dette tror jeg neppe noen foreldre kommer foruten, siden de fleste unger har perioder der de er veldig vrange. Om man lager blåmerke/rødt merke (eller store smerter) fordi man har tatt tak i armene på ungen, da er det å gå over grensen

Jeg er forsåvidt enig med deg her. Men problemet med rasende unger, som vrir og åler, er at det kan gjøre vondt og bli blåmerker UTEN vilje.

Min eldste sønn fikk ofte enorme raserianfall og ville ha sin vilje. Det var ikke noe annet å gjøre enn å holde han fast. Ellers så raserte han inventar eller lot det går ut over andre.

Jeg skal gjerne innrømme at jeg "satt" oppå han for å klare å holde han fast enkelte ganger. Og det er klart at han syntes det ble vondt, for han ålet jo som en mark....(jeg "satt" ikke bokstavelig talt oppå, men dere skjønner? Smertene kom av all ålingen og vriingen hans)

For hver gang vi hadde en slik "kamp", gikk det kortere og kortere tid før han roet seg. Jeg ga meg ikke. Det var jeg som bestemte. Og det ga resultater. Han ga seg etterhvert.

Nå er han en snill grei gutt, som hører på sin mamma. Han vet at jeg mener det jeg sier.

Vi ler også godt av hans voldsomme temperament, som liten.

Det jeg vil frem til her, er at jeg ikke ville gjøre min lille sønn vondt. Jeg ville bare stanse hans handlinger, noe som først var umulig med bare ord. Klart gutten ble desperat av å bli holdt fast, det forstår jeg godt, men jeg hadde ingen valg. Men han lærte av dette.

[gompen]

Jeg kan ikke la være å tenke på at det er da stor forskjell på enhver situasjon da det er ulike mennesker, ulike foranledninger, etc uten at jeg bifaller juling av sine barn av den grunn.

Har et barn skadet et annet barn stygt.

Jeg tror ikke at å slå barn lærer de til å ikke bruke vold. Det blir litt av et paradoks hvis et barn slår et annet barn, for så å bli straffet med et slag for å lære at det er galt å slå andre.

Vold avler vold.

Frykt for foreldrene betyr ikke det samme som respekt for foreldrene.

[Gjest Mayamor]

Jeg mener ikke at en skal slå et barn som har slått et annet barn!

MEN la oss si at Per på 10 år banker Pål på 10 år. Per er en "tøffing" som stadig er på rektors kontor, Pål er en vanlig gutt som her blir grisebanket fordi han traff Per i kanonball. Lærer tar Per bort, men en rasende 10 år gammel Per er ikke lett å få bort. Pål gråter. Skal da lærer passe på at Per ikke kan få et merke på seg eller bare bryte opp?

Dette er et konkret eksempel hvor mor til Per anmeldte lærer...

[T.S]

Det jeg vil frem til her, er at jeg ikke ville gjøre min lille sønn vondt. Jeg ville bare stanse hans handlinger, noe som først var umulig med bare ord. Klart gutten ble desperat av å bli holdt fast, det forstår jeg godt, men jeg hadde ingen valg. Men han lærte av dette.

I forskrifter om tvang står det at man kan holde/sitte på etc den som er farlig for andre, seg selv eller ting rundt seg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg ser forskjellen mellom vold mot barn i oppdragelsesøyemed hvis det har skjedd noe alvorlig og mer "meningsløs" mishandling. Men egentlig er det irrelevant. Man slår ikke barn uansett. Når det gjelder å holde hardt i armen, så er det nesten så jeg syns det er bedre at det gjør litt vondt å bli holdt enn et veldig mildt slag. Det er noe med symboleffekten ved å heve hånda til slag.

[Gjest Mayamor]

En trenger ikke å ha slått for å bli anmeldt.