Skifter dere navn?

[Gjest Frk Åberg]

Hvis man virkelig mener at å ta stilling til etternavn er noe man for all del må skåne barna sine fra å kunne komme til å oppleve, er det fortsatt ingen grunn til at det så godt som alltid skal være kvinnen som velger vekk sitt navn for at barnet bare skal ha ett navn, og heller ingen grunn til at fars navn som hovedregel skal være siste navn.

Det er jeg enig i. Det er ikke noe mer naturlig at barnet har mannens navn, selvsagt. Og jeg ser heller ingen forskjell mellom at kvinnen tar hans navn, og at hun har sitt eget som mellomnavn med hans i tillegg (og at barna også har det samme). For meg blir det akkurat like mye et symbol på at man er "mannens eiendom" om man skulle mene det ved at hun skifter helt. Nå mener jeg at det hører gamle dager til, men ville bare nevne det fordi det virker som mange syns det er så mye mer "selvstendig" å ha sitt eget navn i tillegg. Når hans navn kommer sist, ser jeg absolutt ingen forskjell. Annet enn at det føles som en mer mild og naturlig overgang framfor å få et helt nytt navn.

[Gjest Gjest]

Det er jeg enig i. Det er ikke noe mer naturlig at barnet har mannens navn, selvsagt. Og jeg ser heller ingen forskjell mellom at kvinnen tar hans navn, og at hun har sitt eget som mellomnavn med hans i tillegg (og at barna også har det samme). For meg blir det akkurat like mye et symbol på at man er "mannens eiendom" om man skulle mene det ved at hun skifter helt. Nå mener jeg at det hører gamle dager til, men ville bare nevne det fordi det virker som mange syns det er så mye mer "selvstendig" å ha sitt eget navn i tillegg. Når hans navn kommer sist, ser jeg absolutt ingen forskjell. Annet enn at det føles som en mer mild og naturlig overgang framfor å få et helt nytt navn.

Jeg er enig i at det ikke er noe mer "likestiling" om hun tar navnet hans og beholder sitt som mellomnavn, hvis han ikke endrer navnet sitt noe. Men hvis han også tar navnet hennes som mellomnavn, og barna deres får begge navnene mener jeg det er ganske annerledes. Da har begge endret noe for å komme den andre i møte, og de som mener navneendring er romantisk kan her ha et poeng (selv om det ikke er det for meg). At det er romantisk at hun viser at hun tilhører ham, mens han ikke gjør noenting er veldig vanskelig for meg å forstå.

Selv om jeg er klar over at det bare er det siste etternavnet som er "ordentlig" etternavn hvis man ikke bruker bindestrek, men jeg da at det likevel har mye for seg om begge endrer navnet sitt noe.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg er enig i at det ikke er noe mer "likestiling" om hun tar navnet hans og beholder sitt som mellomnavn, hvis han ikke endrer navnet sitt noe. Men hvis han også tar navnet hennes som mellomnavn, og barna deres får begge navnene mener jeg det er ganske annerledes. Da har begge endret noe for å komme den andre i møte, og de som mener navneendring er romantisk kan her ha et poeng (selv om det ikke er det for meg). At det er romantisk at hun viser at hun tilhører ham, mens han ikke gjør noenting er veldig vanskelig for meg å forstå.

Selv om jeg er klar over at det bare er det siste etternavnet som er "ordentlig" etternavn hvis man ikke bruker bindestrek, men jeg da at det likevel har mye for seg om begge endrer navnet sitt noe.

Ja, jeg ser forskjellen på at begge tar begge navn og at kun kvinnen har to navn. Men hvis man kun ønsker et navn, fordi navnene ikke passer sammen eller fordi man syns det er tungvint med to navn, eller fordi man ikke vil at barna skal velge osv, så må man rett og slett velge et av dem. Det kan altså resultere i at man blir redusert til en ikke-tenkende kvinne som ikke har solidaritet med undertrykte kvinner, eller noe i en duren, dersom man tilfeldigvis blir den som skifter.

[Bente:)]

Jeg synes det er interessant å diskutere alle aspekter ved det å skifte navn. Og hva legger du i "storveiving av lilla skjerf"? Mener du med det å rakke ned på feminismen?

Svaret på det siste spørsmålet ditt er NEI....

Snakk om mangel på humor.... og snakk om å se det negative i alt da gett

[Gjest bada]

Svaret på det siste spørsmålet ditt er NEI....

Snakk om mangel på humor.... og snakk om å se det negative i alt da gett

Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor!

[Gjest Gjest]

Ja, jeg ser forskjellen på at begge tar begge navn og at kun kvinnen har to navn. Men hvis man kun ønsker et navn, fordi navnene ikke passer sammen eller fordi man syns det er tungvint med to navn, eller fordi man ikke vil at barna skal velge osv, så må man rett og slett velge et av dem. Det kan altså resultere i at man blir redusert til en ikke-tenkende kvinne som ikke har solidaritet med undertrykte kvinner, eller noe i en duren, dersom man tilfeldigvis blir den som skifter.

Det mener jeg ikke. Jeg synes det du skriver høres fornuftig ut, skjønner at noen vil ha samme navn selv om ikke jeg vil ha det, og skjønner selvsagt at ikke alle navn passer etter hverandre. Jeg mener ikke at man blir et offer for kjønnsstrukturer i det øyeblikket man skifter navn, det tror jeg ingen her mener. Det kommer an på prosess, holdninger osv. Som du selv sier. Men mange svar viser jo også at det er mange som skifter navn nettopp på grunn av gamle kjønnsstrukturer. Det betyr ikke at jeg mener at alle, eller du, gjør det.

[Gjest Gjest]

Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor! Jeg har humor!

Jeg tror deg

[Branna]

Min datter har mitt mellomnavn og farens etternavn. Jeg kommer aldri til å la henne tro at jeg reagerer negativt om hun skulle fjerne mitt navn. Det spiller jo kaine rolle for meg hva hun heter som voksen.

Har du spurt dine foreldre om hva de synes da? reagerer de virkelig på det eller er det mer i ditt hode?

Pappa bryr seg ikke noe særlig, han er uansett for at ektefeller skal hete det samme (ikke nødvendigvis at kvinnen skal ta mannens etternavn), men mamma reagerer litt, vet jeg. Hun skiftet ikke navn da hun giftet seg med pappa (og da jeg ble født var de ikke gift enda uansett, det er derfor jeg sitter her med to etternavn), og er litt imot det. Hun er også veldig glad i sitt etternavn, og vil at det skal føres videre. Men hun har forsonet seg med det. Dessuten har jeg jo en bror som kan føre det videre.

Så det er ikke bare i mitt eget hode, og jeg gruet meg veldig til å fortelle mamma at jeg kom til å ta min kjæres navn. Men det er det jeg føler er mest riktig.

Min mor ga opp navnene fra sin slekt og tok fars navn. Jeg heter derfor kun etter ham, og det er ikke aktuelt å velge vekk et navn.

Å velge vekk navn er selvsagt også unødvendig om man ikke ønsker det.

Som voksne forventer jeg at barna mine kan gjøre voksne valg, selv om ikke alle er lette.

Hvis man virkelig mener at å ta stilling til etternavn er noe man for all del må skåne barna sine fra å kunne komme til å oppleve, er det fortsatt ingen grunn til at det så godt som alltid skal være kvinnen som velger vekk sitt navn for at barnet bare skal ha ett navn, og heller ingen grunn til at fars navn som hovedregel skal være siste navn.

Det burde være like viktig og riktig for menn å "ofre" sitt familienavn for barnas skyld. Hvis det da ikke hadde vært fordi det er en kvinneplikt...

Det har ikke noe med kvinneplikt å gjøre, det valget jeg tok. Han kunne like gjerne ha tatt mitt navn, men jeg synes rett og slett at hans er finere enn mitt, og fornavnet mitt og etternavnet hans klinger bra sammen. I tillegg er det skjeldnere.

Uansett er det enklere med bare ett etternavn. Jeg forkorter jo bare det jeg har nå uansett. Tenk hvis vi hadde fått barn og gitt dem doble fornavn. Truls Magnus Dysvik Hansen? (Dette er selvfølgelig ikke noe navn jeg i alvor tenker på, og vi heter hverken Dysvik eller Hansen noen av oss). Synes det blir litt langt og unødvendig. Ikke for å fornærme noen med doble fornavn og etternavn.

Endret 13. juni 2007 av Branna

[Gjest Gjest]

Han kunne like gjerne ha tatt mitt navn, men jeg synes rett og slett at hans er finere enn mitt, og fornavnet mitt og etternavnet hans klinger bra sammen. I tillegg er det skjeldnere.

Jeg skiftet ikke navn og det har aldri vært aktuellt. Men,- akkurat det du skrev over er den eneste gode grunnen jeg kan se til at en kvinne skifter til mannens navn eller omvendt: navnet er finere:)

Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte kvinner bytter ut sitt flotte etternavn til fordel for olsen, hansen, nilsen,pedersen etc..

[Amadea]

Jeg bytter ikke etternavn. Jeg er veldig glad i og stolt av etternavnet mitt og egentlig faller det ikke naturlig for meg i det hele tatt å bytte det ut. Kjaeresten tar heler ikke mitt navn, det faller ikke naturlig for han heller. Han lurer faktisk nå på å ta morens etternavn som han synes er fint og som ingen i slekta hans förer videre.

Eventuelle barn får begges etternavn (passer veldig fint sammen )

[Gjest =tentacle=]

Ja, jeg ser forskjellen på at begge tar begge navn og at kun kvinnen har to navn. Men hvis man kun ønsker et navn, fordi navnene ikke passer sammen eller fordi man syns det er tungvint med to navn, eller fordi man ikke vil at barna skal velge osv, så må man rett og slett velge et av dem. Det kan altså resultere i at man blir redusert til en ikke-tenkende kvinne som ikke har solidaritet med undertrykte kvinner, eller noe i en duren, dersom man tilfeldigvis blir den som skifter.

Hvis man kun ønsker ett navn, kan man velge ut fra lyden i navnet, sjeldenhet osv, eller man kan trekke lodd. Hvis navnet hans får forrang over et navn som på andre måter er bedre, kun fordi det er hans, som folk over her har gjort, vil jeg ikke kalle folk ikke-tenkende, men mer typisk preget av snill-pike-hvis-behov-eller-rettigheter-ikke-er-så-viktige-som-andres-syndromet. Det mener jeg er likestillingshemmende fremfor noe annet.

Hvis man tilfeldigvis er den som skifter er alt greit, men det er ikke tilfeldig hvis det i over 80% av tilfellene er kvinner som skifter.

[teklype]

Føler at diskusjonen her går mellom de som synes det er helt greit å skifte navn, og de som ikke vil skifte navn. Jeg har selv ikke lyst til å skifte navn. Har vokst opp i en familie hvor mamma og pappa har forskjellige navn, og jeg har navn fra dem begge (mellomnavn og etternavn)..

Samboer, derimot, har et sterkt ønske om felles navn på familien. Han har sagt at det er uaktuelt for han å skifte navn, og at han gjerne vil at vi skal ha felles navn. Men at det selvfølgelig er opp til meg å bestemme om jeg vil skifte navn eller ikke. Og her føler jeg at likestilling etc. kommer inn i bildet. Selvfølgelig vil jeg gjøre han glad ved at familien får felles navn når han ønsker det så sterkt, men det forventes samtidig at for at det skal skje, så må jeg skifte navn. Jeg er HELT sikker på at jeg ikke er den eneste som har det sånn... Hadde det kjønnene vært likestilt hadde det vært like selvfølgelig at begge kunne skifte navn, men sånn er det ikke i mange familier i dag.

(og den dagen vi gifter oss kommer jeg ikke til å skifte navn, navnet mitt er meg... men noen god følelse er det ikke, når jeg vet at jeg "ødelegger")

[Gjest lillelou]

Føler at diskusjonen her går mellom de som synes det er helt greit å skifte navn, og de som ikke vil skifte navn. Jeg har selv ikke lyst til å skifte navn. Har vokst opp i en familie hvor mamma og pappa har forskjellige navn, og jeg har navn fra dem begge (mellomnavn og etternavn)..

Samboer, derimot, har et sterkt ønske om felles navn på familien. Han har sagt at det er uaktuelt for han å skifte navn, og at han gjerne vil at vi skal ha felles navn. Men at det selvfølgelig er opp til meg å bestemme om jeg vil skifte navn eller ikke. Og her føler jeg at likestilling etc. kommer inn i bildet. Selvfølgelig vil jeg gjøre han glad ved at familien får felles navn når han ønsker det så sterkt, men det forventes samtidig at for at det skal skje, så må jeg skifte navn. Jeg er HELT sikker på at jeg ikke er den eneste som har det sånn... Hadde det kjønnene vært likestilt hadde det vært like selvfølgelig at begge kunne skifte navn, men sånn er det ikke i mange familier i dag.

(og den dagen vi gifter oss kommer jeg ikke til å skifte navn, navnet mitt er meg... men noen god følelse er det ikke, når jeg vet at jeg "ødelegger")

Det er vel ikke du som "ødelegger", vel!

Jeg syns han må ta like mye av "skylden" når han både;

1: ønsker felles navn

men

2: ikke firer en tomme for å få det til (dvs.nekter å endre sitt eget).

[teklype]

Det er vel ikke du som "ødelegger", vel!

Jeg syns han må ta like mye av "skylden" når han både;

1: ønsker felles navn

men

2: ikke firer en tomme for å få det til (dvs.nekter å endre sitt eget).

Takk for det Jeg er helt enig i det du sier da, prøvde bare å illustrere at dette med navn har noe med likestilling å gjøre, i veldig mange situasjoner. Jeg tror ikke kjæresten min er den eneste som har slike holdninger, og jeg tror mange jenter skifter navn fordi de ønsker at familien skal ha samme navn og for å få til det er eneste løsningen at de selv skifter navn.

[Gjest =tentacle=]

Takk for det Jeg er helt enig i det du sier da, prøvde bare å illustrere at dette med navn har noe med likestilling å gjøre, i veldig mange situasjoner. Jeg tror ikke kjæresten min er den eneste som har slike holdninger, og jeg tror mange jenter skifter navn fordi de ønsker at familien skal ha samme navn og for å få til det er eneste løsningen at de selv skifter navn.

Nettopp.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg tror ikke kjæresten min er den eneste som har slike holdninger, og jeg tror mange jenter skifter navn fordi de ønsker at familien skal ha samme navn og for å få til det er eneste løsningen at de selv skifter navn.

Samtidig så tenker jeg også at hvis den ene personen er veldig opptatt av at familien skal hete det samme, og den andre personen ikke er det, så bør det kanskje være sånn at den som vil ha felles navn bør vurdere mest å skifte. I mitt tilfelle er det litt sånn. Samboer syns ikke det er så viktig å ha et felles navn, og at våre barn kan få mitt navn dersom vi beholder navnene våre. Og at siden jeg syns felles navn er viktigere, så vil det ikke være fullstendig urimelig om jeg velger å skifte (jeg sier ikke at jeg kommer til å gjøre det, dette er åpenbart en prosess som kommer til å ta tid ).

[Gjest artikkel]

Hvis man kun ønsker ett navn, kan man velge ut fra lyden i navnet, sjeldenhet osv, eller man kan trekke lodd. Hvis navnet hans får forrang over et navn som på andre måter er bedre, kun fordi det er hans, som folk over her har gjort, vil jeg ikke kalle folk ikke-tenkende, men mer typisk preget av snill-pike-hvis-behov-eller-rettigheter-ikke-er-så-viktige-som-andres-syndromet. Det mener jeg er likestillingshemmende fremfor noe annet.

Hvis man tilfeldigvis er den som skifter er alt greit, men det er ikke tilfeldig hvis det i over 80% av tilfellene er kvinner som skifter.

Du skriver utrolig godt og jeg er helt enig.

Her er en artikkel fra Aftenposten, kun 3% av menn tar kvinnens navn som mellom navn og kun 3% av menn tar kvinnes navn som sitt eneste etternavn.

Og si at dette er likestillig og at kvinner kun tar navnet til mannen fordi det "klinger" best, det de egentlig har lyst til er TULL med en slik statistikk!!

[Gjest Gjest]

Takk for det Jeg er helt enig i det du sier da, prøvde bare å illustrere at dette med navn har noe med likestilling å gjøre, i veldig mange situasjoner. Jeg tror ikke kjæresten min er den eneste som har slike holdninger, og jeg tror mange jenter skifter navn fordi de ønsker at familien skal ha samme navn og for å få til det er eneste løsningen at de selv skifter navn.

Ikke bare hos dere at det er slike holdninger, bare les artikkelen over statistikken der taler for seg selv!

[Gjest artikkel]

Enda en artikkel fra Aftenposten. Tror vi har hoppet rett til det mer modne stadiet som omtales i denne artikkelen, for oss er ikke navnet det som symbolisere vårt samhold.

Derfor beholder vi begge våre etternavn.

[Gjest Gjest]

Når jeg gifter meg neste helg tar jeg min manns etternavn men beholder mitt som mellomnavn. det eneste jeg synes er dumt med det er at da må jeg fjerne mitt nåværende mellomnavn som er mammas etternavn. men synes ikke at jeg kan ha 3 etternavn heller så de får gå. Vil gjerne at vi skal hete det samme og siden hans er mer sjeldent enn mitt tar jeg hans, jeg blir vel den 8 eller noe sånn med det navnet. Mitt nåverende navn er det ca 190 som har så. Synes det er litt fint med begge, mellomnavnet viser hvor jeg kommer fra og etternavnet viser hvem jeg er i dag. Og med det mener jeg ikke at det å være kone er det eneste jeg er, for de som kunne oppfatte den litt feil.