Skifter dere navn?

[Pastor Knut]

Hva mener du ligger i tradisjonen i dag? Det er ikke at den nye familien skal hete det samme, for da ville ikke statistikken sett ut slik den faktisk gjør.

Jeg forstår nok ikke helt hva du her mener, men for å sette det hele på spissen: Felles familienavn er i dag av mindre betydning, for viktigere er familiens adresse. Har familien felles adresse - eller ikke? Så kan navnene være så like eller forskjellige de bare vil.

[Gjest bada]

Snakk om å gjøre om ett enkelt ja/nei spørsmål til en storveiving av lilla skjerf

Jeg synes det er interessant å diskutere alle aspekter ved det å skifte navn. Og hva legger du i "storveiving av lilla skjerf"? Mener du med det å rakke ned på feminismen?

[Gjest =tentacle=]

Det handler vel ikke om å se ned på. Jeg ser ikke ned på familier som har steforeldre el., men behovet har vel meldt seg om å gjøre ting litt mer oversiktglig. Men mulig du har rett; kanskje det ikke er noe poeng. Det er vel bare et ønske om å være en motvekt til samfunnets uoversiktlighet eller noe.

Poenget mitt er egentlig at det blir mindre oversiktlig med kun fars navn den dagen dere ikke er en familie lenger. Ikke noe personlig, bare statistikken som sier at det er behov for å tenke på alternativt utfall.

Kjæresten min har et barn, og jeg synes det er veldig greit at barnet har navn fra begge foreldrene. Navneforskjellen vil vise at h*n har tilhørighet også til morssiden. Det tror jeg er bra for barnets identitet når det vokser opp med splittede foreldre. Det vil også markere for omverdenen at barnet ikke er mitt, slik at h*n i mindre grad opplever å bli tatt for å være vårt felles barn.

[Gjest Frk Åberg]

Poenget mitt er egentlig at det blir mindre oversiktlig med kun fars navn den dagen dere ikke er en familie lenger. Ikke noe personlig, bare statistikken som sier at det er behov for å tenke på alternativt utfall.

Kjæresten min har et barn, og jeg synes det er veldig greit at barnet har navn fra begge foreldrene. Navneforskjellen vil vise at h*n har tilhørighet også til morssiden. Det tror jeg er bra for barnets identitet når det vokser opp med splittede foreldre. Det vil også markere for omverdenen at barnet ikke er mitt, slik at h*n i mindre grad opplever å bli tatt for å være vårt felles barn.

Jeg ser hva du mener. Men syns samtidig det er synd at man skal ta en eventuell skilsmisse med i beregningen. Og hvis barnet rett og slett ikke kan ha to navn (for vår del går det bare ikke), må man velge et av dem. Men hvis jeg forstår deg rett, så tenker du også her på hva navnet signaliserer av tilhørighet, akkurat som noen ville ønske å signalisere ved å ha et felles navn på foreldre og barn.

[Kykkelikokos]

Om vi får barn, så vil det barnet få begges navn på samme måte som vi har begges navn.

Det har ikke noe med hvilke signaler jeg som forelder sender ut i frykt for hva andre skulle mene og tro. Det er bare greit å vite at X ikke er far, men stefar. Fordi barnet har gjerne en far i tillegg. Lettere for andre å forholde seg til. Samtidig ville jeg vært såpass stolt over barnet, at jeg ville ønske å vise at jeg er mor. Hadde jeg vært mann ville jeg tenkt på samme måte.

[kathrine79]

Hva mener du ligger i tradisjonen i dag? Det er ikke at den nye familien skal hete det samme, for da ville ikke statistikken sett ut slik den faktisk gjør.

Nå er det mange som ikke føler så sterkt for dette som du tydeligvis gjør, og velger å ikke"underkaste deg mannen" ved å ta hans navn.

Felles etternavn sigaliserer for meg at to personer som elsker hverandre har valgt å inngå ekteskap. Han har tatt hennes etternavn eller hun har tatt hans etternavn, eller de har valgt et annet etternavn fra familien, for eksempel mors pikenavn.

Jeg har ingenting å utsette på de som velger å ikke skifte navn, for all del, men argumentet om ikke å ta mannens etternavn fordi tradisjonens opprinnelse var annerledes og ikke var frivillig på den måten den er i dag syns jeg blir merkelig....

[Pastor Knut]

Samtidig ville jeg vært såpass stolt over barnet, at jeg ville ønske å vise at jeg er mor. Hadde jeg vært mann ville jeg tenkt på samme måte.

Personlig gjorde det større inntykk på meg da vi mottok brev fra Folkeregisteret om at barnet hadde fått personnummer. Det gjorde mye større inntrykk enn navnevalget. Det var stort, rett og slett :-)

[Pastor Knut]

Felles etternavn sigaliserer for meg at to personer som elsker hverandre har valgt å inngå ekteskap.

Den erfaring jeg har gjort opp gjennom åra er at felles etternavn ikke behøver signalisere kjærlighet. Jeg tror det er en del romantiske forestillinger omkring dette med familienavnet.

[Branna]

Jeg synes den store andelen av sammensatte familier heller inspirerer til å gi barna navn fra begge foreldre, så kan evt barnet velge bort ett av dem i voksen alder.

Vet du hvor vanskelig det er å velge bort et av navnene sine? Det valget stod jeg overfor nå, og det er utrolig vanskelig. Det føles som om man velger mellom foreldrene sine, i hvert fall for meg. Så da endte jeg opp med å velge bort begge og ta mannens etternavn.

[Gjest Gjest]

Når fordelingen ender opp som den gjør, er det absolutt usannsynlig at det ikke er forventninger fra eldre tider som dominerer valget. Det er selvsagt ingen tvang i dette lenger og hver og en må få bestemme selv om de vil være konforme til tiden hvor ekteskap for kvinner betydde å skifte eier.

Det er akkurat det som er poenget. Likestilling har ikke kun med tvang å gjøre, det har også med forventniger å gjøre.

Jeg synes det er utrolig trist at dagens unge kvinner ikke er mer bevist på akkurat dette, likestillingen er på tilbake gang.

Er helt enig med dem som mener at det er mest naturlig at barna får etternavn av begge sine foreldre dermed så har de tilknyttning til begge ved en skillsmisse. Jeg valgte i voksenalder å ta min mors pikenavn etter at de ble sklit for jeg vil vise med mitt navn hvor jeg hører til.

[Kykkelikokos]

Hvis likestillingen er på vei tilbake, så er det ikke pga unge kvinners mangel på bevissthet. Det er pga folk misbruker ordet likestilling KONSTANT og lager alt til en likestillingssak. Normer og forvetninger har ingenting med likestilling å gjøre. Det er bare dårlige holdninger ute og går.

Likestilling handler om å ha muligheten til å velge. Hadde det vært et likestillingsproblem ville man kun kunne tatt mannens etternavn og det var det.

[Branna]

Hvis likestillingen er på vei tilbake, så er det ikke pga unge kvinners mangel på bevissthet. Det er pga folk misbruker ordet likestilling KONSTANT og lager alt til en likestillingssak. Normer og forvetninger har ingenting med likestilling å gjøre. Det er bare dårlige holdninger ute og går.

Likestilling handler om å ha muligheten til å velge. Hadde det vært et likestillingsproblem ville man kun kunne tatt mannens etternavn og det var det.

Enig!

[Gjest Gjest]

Normer og forvetninger har ingenting med likestilling å gjøre. Det er bare dårlige holdninger ute og går.

Likestilling handler om å ha muligheten til å velge. Hadde det vært et likestillingsproblem ville man kun kunne tatt mannens etternavn og det var det.

Normer og holdninger har i høyeste grad med likestilling å gjøre, da disse påvirker i stor grad ens reelle mulighet til å velge.

Og dette med bytte av etternavn er et helt typisk eksempel.

[Kykkelikokos]

Pøh. Det er ingen som ugleser deg om du ikke følger strømmen når det gjelder valg av etternavn ved ekteskap.

[Gjest Gjest]

Frk Åberg: Så vidt jeg har skjønt synes både du og forloveden din at dette er vanskelig, og grunnen til at dere vil ha felles navn er pga kommende barn. Kanskje dere kan vente med å avgjøre dette til du er gravid? Det er selvsagt bare en utsettelse av problemet, men noen ganger er det akkurat det man trenger.

[Gjest Gjest]

Pøh. Det er ingen som ugleser deg om du ikke følger strømmen når det gjelder valg av etternavn ved ekteskap.

????

[Gjest Frk Åberg]

Normer og holdninger har i høyeste grad med likestilling å gjøre, da disse påvirker i stor grad ens reelle mulighet til å velge.

Og dette med bytte av etternavn er et helt typisk eksempel.

Ja, jeg er enig i at normer og holdninger har med likestilling å gjøre. Og jeg syns at kvinner burde være bevisst hva de gjør, at det er et aktivt valg å ta mannens etternavn. Men det må likevel være fullt lovlig. Man kan fortsatt være feminist og ha mannens etternavn. På samme måte som man kan være feminist og barbere legger og bruke høye hæler. Jeg tenker at det er valget som er det viktige, og bevissheten rundt det. Og at man må tenke helhetlig, og ikke henge seg alt for mye opp i enkeltting. Selv om jeg ser at det kan være et likestilingsspørsmål, så mener jeg også at det er viktigere ting å endre på. Samboeren min er noe skeptisk til å skifte til mitt navn, men i følge han selv handler det om motvilje mot å få et nytt etternavn på samme måte som jeg har en motvilje mot det (han syns vi kan beholde våre nåværende navn). Han er likevel en mann som er opptatt av likestilling. Han blir ikke automatisk en mannssjåvenist hvis det viser seg at han ikke vil ta mitt navn.

Frk Åberg: Så vidt jeg har skjønt synes både du og forloveden din at dette er vanskelig, og grunnen til at dere vil ha felles navn er pga kommende barn. Kanskje dere kan vente med å avgjøre dette til du er gravid? Det er selvsagt bare en utsettelse av problemet, men noen ganger er det akkurat det man trenger.

Jeg har faktisk vært inne på tanken. Problemet er at samboeren mistenker meg for å bare utsette ubehageligheter. Jeg spiser desserten først, mens han er motsatt. Men det er likevel ikke noe vi må bestemme nå, siden vi antakeligvis ikke kommer til å prøve å få barn med en gang heller. Dette er gjerne ting som kan modne seg.

[Gjest Gjest]

Jeg kommer til å ta mannen min sitt etternavn. Men jeg tror også jeg kommer til å beholde mitt eget som mellomnavn. Jeg har et spesielt etternavn som jeg ikke har lyst til å miste, i tillegg til at samboeren har et fryktelig kjedelig etternavn..

Jeg respekterer valget ditt, men jeg lurer på hvorfor du gjør etternavnet ditt om til mellomnavn for så å få et fryktelig kjedelig etternavn.....

Er det romantisk??Er det forventet?? Hva med barna deres da, som får farens kjedelig etternavn når de kunne fått ditt spesielle?

[Gjest Gjest]

Vet du hvor vanskelig det er å velge bort et av navnene sine? Det valget stod jeg overfor nå, og det er utrolig vanskelig. Det føles som om man velger mellom foreldrene sine, i hvert fall for meg. Så da endte jeg opp med å velge bort begge og ta mannens etternavn.

Min datter har mitt mellomnavn og farens etternavn. Jeg kommer aldri til å la henne tro at jeg reagerer negativt om hun skulle fjerne mitt navn. Det spiller jo kaine rolle for meg hva hun heter som voksen.

Har du spurt dine foreldre om hva de synes da? reagerer de virkelig på det eller er det mer i ditt hode?

[Gjest =tentacle=]

Vet du hvor vanskelig det er å velge bort et av navnene sine? Det valget stod jeg overfor nå, og det er utrolig vanskelig. Det føles som om man velger mellom foreldrene sine, i hvert fall for meg. Så da endte jeg opp med å velge bort begge og ta mannens etternavn.

Min mor ga opp navnene fra sin slekt og tok fars navn. Jeg heter derfor kun etter ham, og det er ikke aktuelt å velge vekk et navn.

Å velge vekk navn er selvsagt også unødvendig om man ikke ønsker det.

Som voksne forventer jeg at barna mine kan gjøre voksne valg, selv om ikke alle er lette.

Hvis man virkelig mener at å ta stilling til etternavn er noe man for all del må skåne barna sine fra å kunne komme til å oppleve, er det fortsatt ingen grunn til at det så godt som alltid skal være kvinnen som velger vekk sitt navn for at barnet bare skal ha ett navn, og heller ingen grunn til at fars navn som hovedregel skal være siste navn.

Det burde være like viktig og riktig for menn å "ofre" sitt familienavn for barnas skyld. Hvis det da ikke hadde vært fordi det er en kvinneplikt...