Skifter dere navn?

[Gjest -eline-]

Har ingen umiddelbare planer, men vi har diskutert det. Han har et av de vanligste sen-navnene i Norge, jeg har et uvanlig etternavn som kun 35 andre heter. Vi begge ønsker et felles navn, liker tanken på å være "familien ***". Jeg har sagt klart i fra at jeg aldri i livet kommer til å bytte til hans etternavn og at jeg heller ikke ønsker at våre barn skal ha det navnet. Alternativene er da 1) han tar mitt etternavn eller 2) vi tar et felles familienavn, foreløpig vurderer vi hans mormors pikenavn av forskjellige årsaker. Han kommer uansett til å beholde sitt etternavn som mellomnavn og det samme vil jeg dersom vi tar et fellesnavn.

[Gjest kaffedama]

Mannen og jeg ønska å ha felles etternavn, og for meg kom det ikke på tale å bytte til Hansen. () Så derfor tok han mitt. Mannen beholdt sitt forholdsvis sjeldne mellomnavn og sønnen vår har mannens mellomnavn og vårt felles (også forholdsvis sjeldne) etternavn (opprinnelig mitt).

For meg tror jeg rett og slett det hadde vært temmelig uaktuelt å gifte seg med en mann som syntes det skulle gå automatikk i at jeg tok hans navn. (Og her er det altså den eventuelle forventede automatikken som var problemet og ikke navneskiftet.)

Edit: Det må sies at vi gifta oss før endringen i navneloven, hvis vi hadde gifta oss nå hadde nok jeg også vurdert å ta hans mellomnavn. Jeg kunne ha ta tt det nå, men det gidder jeg ikke.

Endret 11. juni 2007 av kaffedama

[Gjest Gjest]

Uaktuelt å bytte navn. Ønsker på ingen måte å ha det samme etternavnet som min svigermor og svigerinne. Føler meg overhodet ikke som en del av den slekten.

Men de viktigste grunnene for ikke å bytte navn er at mitt er finere og at jeg ikke, aldri, nada, never, selv om han hadde hatt hett Rockefeller, hadde vurdert å ta hans navn.

Det navnet mine foreldre ga meg er mer enn godt nok.

Det å bli kallt "fru" det skjer absolutt aldri i mine kretser, og om det skulle skje så er jeg jo fru xxx og han er herr yyy:)

De få gangene vi har fått formelle invitasjoner til f.eks bryllup så har de heldigvis hatt vett nok til å skrive begges navn på konvolutten og ikke "herr yyy med frue."

Jeg er ikke noe vedheng......

[Bente:)]

Jeg tar mannens etternavn, og mitt pikenavn som mellomnavn. Det er kun 10 stk som har akkurat det navnet så det er kjekt å ha med seg videre

[Branna]

Jeg skifter hele navnet mitt, rett og slett fordi jeg vil hete det samme som mannen min, og fordi jeg ikke klarte å velge mellom mine to etternavn. Da ville jeg jo på en måte valgt bort enten pappas eller mammas etternavn, og det synes jeg var for vanskelig selv om det ene etternavnet er finere og sjeldnere enn det andre. Dessuten har min kjære et ganske pent etternavn.

[Hedda-78]

Jeg byttet etternavn helt. Mitt etternavn er sjeldnest (44 stk), men hans er ikke så veldig vanlig det heller (1100 stk) Han hadde ikke lyst til å bytte ("Jeg har jo hett det hele livet!"... ), og jeg synes det er viktig at familien har samme navn. Det var uaktuelt å bruke begge etternavnene i den ene eller andre rekkefølgen, de klinger dårlig sammen.

[Gjest Gjest]

For meg tror jeg rett og slett det hadde vært temmelig uaktuelt å gifte seg med en mann som syntes det skulle gå automatikk i at jeg tok hans navn. (Og her er det altså den eventuelle forventede automatikken som var problemet og ikke navneskiftet.)

Veldig enig i dette!

Jeg er veldig skeptisk til å bytte navn, og kanskje mest på grunn av dette: at jeg ikke vil gifte meg med noen som mener at jeg bør gjøre det

[Frey]

Jeg er så absolutt ikke mindre likestilt eller selvstendig etter at jeg skifter navn enn før. Likestilling og selvstendighet har da ingen verdens ting med ens etternavn og gjøre, og bare det å påstå noe sånt er jo ufattelig idiotisk..

[ija]

Vi skal ha begges etternavn med bindestrek mellom.

[Gjest Gjest]

Jeg er så absolutt ikke mindre likestilt eller selvstendig etter at jeg skifter navn enn før. Likestilling og selvstendighet har da ingen verdens ting med ens etternavn og gjøre, og bare det å påstå noe sånt er jo ufattelig idiotisk..

Kunne ikke vært mer enig!! Dersom man er redd for at ens selvstendighet står i fare ved å skifte navn, er den selvstendigheten man påberoper seg kanskje ikke så sterk likevel...

[Gjest Gjest]

Kunne ikke vært mer enig!! Dersom man er redd for at ens selvstendighet står i fare ved å skifte navn, er den selvstendigheten man påberoper seg kanskje ikke så sterk likevel...

Dette er jeg ikke enig i!

Jeg ville aldri bytte navn enkelt og greit fordi det er en del av min identiet, spesielt i karriere sammenheng. I jobb så kjenner man jo hverandre stort sett kun på etternavn når man beveger seg litt utenfor de daglige kollegaene, f.eks publikasjoner osv. Satt i et slikt lys så vil et navnebytte uten tvil slå negativt ut for karrieren, for ikke å snakke om den fullstendige forvirrelse den dagen man blir skilt og tar tilbake sitt tidligere etternavn.

Navnebytte ved ekteskap er en del av fortiden.

[Frey]

Men forvirring rundt navnebytte har da ingen verdens ting med likestilling eller selvstendighet og gjøre

[Gjest Gjest]

Men forvirring rundt navnebytte har da ingen verdens ting med likestilling eller selvstendighet og gjøre

Ser du over så ser du hvordan det virker på selvstendigheten.

Anngående likestilling så er det jo HELT merkelig at man skal ta mannens navn når man gifter seg, det er ikke likestillig.

[Gjest Gjest]

Jeg ville aldri bytte navn enkelt og greit fordi det er en del av min identiet, spesielt i karriere sammenheng.

Men dette har vel ikke noe med selvstendighet og likestilling å gjøre?? Er jo mer et spørsmål om hva som er praktisk og i hvilken grad man knytter sin identitet til sitt navn..

Enig igjen med Frey i innlegget under:-)

[Frey]

Men kjære deg. Det er ingen som tvinger noen til å skifte navn. Man gjør det av fritt valg, og siden man ikke tvinges eller pålegges på noen måte og gjøre det påvirker det ikke likestillingen.

At det i en periode er forvirring rundt navnebytte har da heller ikke noe med selvstendigheten og gjøre. Blir du mindre selvstendig når noen ikke med en gang skjønner hvem du er? Da er vel selvstendigheten ikke så høy i utgangspunktet som tidligere gjest sa.

Dette kan man dog avhjelpe med i en overgangsperiode bruke begge navn. Men for all del, det er jo ingen som tvinger deg til å skifte navn selv noen av oss andre gjør det.

[Gjest Gjest]

Men kjære deg. Det er ingen som tvinger noen til å skifte navn. Man gjør det av fritt valg, og siden man ikke tvinges eller pålegges på noen måte og gjøre det påvirker det ikke likestillingen.

Dersom det forventes at en skal bytte navn så påvirker dette likestillingen! Dersom det er mest naturlig å bruke mannens navn fordi det er dette navnet barna skal få uansett så er det ikke likestilling.

Dersom kvinnen må bytte navn fordi mannen nekter fordi det ikke er naturlig for ham så er det ikke likestiling.

[Frey]

Dersom det forventes at en skal bytte navn så påvirker dette likestillingen! Dersom det er mest naturlig å bruke mannens navn fordi det er dette navnet barna skal få uansett så er det ikke likestilling.

Dersom kvinnen må bytte navn fordi mannen nekter fordi det ikke er naturlig for ham så er det ikke likestiling.

Hvem er det som forventer dette da?

[Hermula]

Min mann tok mitt etternavn. Vi valgte hans etternavn som felles mellomnavn.

[Gjest Gjest]

Hvem er det som forventer dette da?

Nå synes jeg virkelig du kverulrer! Les f.eks artikkler i avisen, les svarene her inne, godt som alle skifter navn til mannens etternavn selvom de har sjeldne navn som de kunne tenke seg å beholde osv.

Bare les hele tråden du!

[Gjest Gjest]

Min mann tok mitt etternavn. Vi valgte hans etternavn som felles mellomnavn.