Skifter dere navn?

[Gjest Frk Åberg]

Jeg leste at 80% av kvinnene skifter navn når de gifter seg. Jeg vet ikke da om man inkluderer de som har sitt eget som mellomnavn eller om man da bare snakker om de som skifter helt. Når jeg leser bryllupsannonser ser det ut som veldig mange kvinner har sitt eget navn som mellomnavn og hans som det siste navnet, mens han bare har sitt. Hva gjør dere?

Selv om det er et år til jeg gifter meg, tenker jeg en del på dette. Ingen av oss vil skifte, og det er uaktuelt med to etternavn. Ville beholdt hver våre navn om det ikke hadde vært for at vi vil at hele familien skal hete det samme når vi får barn. Blir altså nysgjerrig på hva andre egentlig gjør.

[Gjest Veronica Mars]

Det manglet en del alternativer der?

Vi kommer begge til å bruke kun hans nåværende mellomnavn som etternavn. Vi har lyst til at hele familien skal hete det samme, og vi vil bare ha ett navn. Hans mellomnavn ble valgt fordi det er mest uvanlig.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har aldri pollet før, og det viste seg dessverre. Det skjedde noe rart, som jeg ikke klarer å fikse.

[Gjest Elastica]

Jeg tok etternavnet til mannen. Det var flere årsaker til dette. For det første var jeg ikke særlig knyttet til mitt eget etternavn - og det hadde ikke sin opprinnelse til noe sted jeg er fra eller noe annet som gjør at man føler at navnet er et uttrykk for sin identitet. Videre var navnet mitt veldig ordinært, og mannens navn er svært sjeldent. Jeg ønsket også at vi skulle fremstå utad som en familie, og at også navnet skulle gjenspeile dette.

Da jeg allerede hadde et for-mellomnavn, var ikke aktuelt å beholde mitt tidligere etternavn som mellomnavn. Jeg synes korte enkle navn er finest, og ville unngå et altfor langt navn som ingen husker. Mitt nåværende mellomnavn bruker jeg aldri.

Jeg har lest at enkelte kobler manglende selvstendighet og skifte av etternavn. Hvis noen lurer, kan jeg med dette avkrefte at det er tilfelle. Jeg er svært selvstendig, og har ikke merket at denne egenskapen er svekket etter at jeg skiftet etternavn.

[Gjest Gjest]

Jeg skal ha mitt eget+hans

[Arkana]

Det har aldri vært aktuelt for noen av oss å skifte etternavn og heller ikke å ta den andres i tillegg.

[Gjest Frk Åberg]

Jeg har lest at enkelte kobler manglende selvstendighet og skifte av etternavn. Hvis noen lurer, kan jeg med dette avkrefte at det er tilfelle. Jeg er svært selvstendig, og har ikke merket at denne egenskapen er svekket etter at jeg skiftet etternavn.

Hehe, nei, det håper jeg da ikke. Om det skulle være noen sammenheng mellom selvstendighet og navneskifte, så måtte det vel være i forhold til om man hadde noen refleksjon rundt det eller om det var et helt automatisk bytte. Og det kan man jo ha hatt om man bytter eller ikke.

Jeg ser det ikke som noe personlig nederlag å skifte til hans navn. Men som en moderne kvinne forventer jeg at han også vurderer å skifte. Man skal ikke tvinge noen, men jeg syns ikke noen av partene skal kunne forvente at den andre gjør det ene eller det andre automatisk.

Leste forresten om dette i Dagbladets Magasinet. Hege Duckert hadde en kommentar om det. Jeg er ikke helt enig med henne. Man kan vite like mye hvem man er selv om man tar den andres navn. Selv om jeg ville syns det var rart å skifte, så er det ikke ensbetydende med at jeg mister meg selv. Om det derimot var sånn at jeg skiftet navn uten å tenke over det, og tilpasset meg mannen i alt og ett, syns jeg heller man kan begynne å tenke i de baner.

En praktisk fordel med et navnebytte for min del, ville være at jeg slapp å stave navnet mitt, i tillegg til at det hele ville blitt kortere og mer "catchy". Hvis jeg nå skal finne fordeler, selv om det egentlig byr meg i mot.

[*Emma*]

Jeg tok hans etternavn og beholdt mitt som mellomnavn.

Han har bare sitt.

Barna våre har bare hans navn.

Vi ønsket at alle skulle ha det samme navnet - men siden mitt er veldig sjeldent (13 i Norge som har det) så ville jeg ikke droppe det helt. (Mannens er ogås sjeldent m 25i Norge m det navnet.)

[Frey]

Jeg skifter navn men skal ikke beholde mitt eget. Da hadde det blitt to lange etternavn og når 25000 andre har samme etternavn som jeg i dag men kun ca 30 andre har kjærestens etternavn så er det enkelt å gi slipp på det.

[kathrine79]

Jeg beholder mitt og tar i tillegg hans. Beholder mitt fordi det er 70 stk som har det navnet.

[MayaM]

Jeg skifter til hans etternavn. Hans er værnet med 27 stk som heter det. Mitt er ikke det mest vanlige, men er mange nok som bringer det navnet videre.

Men det aller viktigste for oss er at vi gjenspeiler at vi er en familie i navnet også. Jeg er så gammeldags at jeg gleder meg til å hete fru XXXX.

Barna våre heter allerede bare hans etternavn, og det er bevist valgt.

[Frey]

Jeg er så gammeldags at jeg gleder meg til å hete fru XXXX.

Jeg også

Godt å lese at det ikke er bare jeg som er gammeldags hehe.

[Gjest Elastica]

Jeg også

Godt å lese at det ikke er bare jeg som er gammeldags hehe.

Jeg og!

[rusketulla]

Endret 26. oktober 2009 av rusketulla

[Gjest Gjest]

Jeg kommer ikke til å bytte etternavn.

Jeg synes på ingen måte at det er "koselig og romantisk", eller at det skaper sterkere familiebånd, om man har et felles familienavn. Min mor byttet ikke navn da foreldrene mine giftet seg, men jeg har aldri følt at vi er noe "mindre” familie av den grunn. Søsteren min beholdt også sitt eget etternavn da hun giftet seg.

Kvinners valg av etternavn handler for meg om likestilling, og som det følgende viser, er det at kvinnen tar mannens etternavn en "ny" oppfinnelse.

Kvinners etter- og slektsnavn:

"Til et stykke ut på 1800-tallet beholdt norske kvinner sine etter- eller slektsnavn hele livet. På landsbygda skiftet den muntlige bruken i noen grad etter bosted. I slike tilfeller kunne mann og kone ha samme stedsnavn som tilnavn i muntlig bruk.

På slutten av 1800-tallet ble det vanligere, særlig i byene, at kvinner tok menns slektsnavn i offisiell sammenheng. Det begynte i høyere sosiale lag. I Bergen og Kristiansand var 98 % av de gifte kvinnene registrert med oppvekstnavnet (pikenavnet) i 1801. I Fredrikstad hadde ingen kvinner tatt over mannens etternavn i 1801, mens vel halvparten av kvinnene som var gift med menn i høyeste sosialgruppe (mest kjøpmenn, embetsmenn og skippere) og knapt 1/6 blant arbeidere, hadde mannens etternavn i 1865.

I tiden rundt gjennomføringen av 1923-loven hadde det stort sett etablert seg praksis med at kvinnene tok mannens slektsnavn over store deler av landet, men minst på landsbygda."

1923-loven:

"Hustruen fikk ved ekteskapet automatisk mannens navn. Hun kunne ta sitt slektsnavn som ugift foran slektsnavnet ervervet i ekteskap, på tilsvarende måte som mellomnavn i dag. Bare dersom "særlige grunner talte for dette", kunne kvinnen beholde slektsnavnet som ugift uten å ta mannens slektsnavn. Kvinnen måtte da være godt kjent under sitt opprinnelige slektsnavn, f.eks. som forretningsdrivende eller kunstner. Ved lovendring i 1949 ble det gitt generell adgang for hustruer til å beholde slektsnavnet som ugift. Da kunne enhver kvinne søke departementet om å få beholde slektsnavnet som ugift, men søknaden kunne først innvilges etter at ekteskapet var inngått. Ektemannen måtte også godkjenne at hun tok sitt slektsnavn som ugift."

Navneloven av 1964:

"29. juni 1956 ble det nedsatt et utvalg til revisjon av navnelovgivningen. Grunnen til dette var ønsket om å få til større nordisk rettsenhet. Utvalget hadde også samarbeid med det svenske og danske utvalget. De tre utvalgene kunne imidlertid ikke komme fram til et felles utkast. De nasjonale ulikhetene var for store. Det norske utvalget avga sin innstilling i februar 1960. Den bygget i stor grad på loven av 1923, men var mer tilbøyelig til å godta større frihet ved valg av navn. Barn kunne derfor ved ensidig melding få morens pikenavn som slektsnavn. Hustruen fikk også alminnelig adgang til å beholde pikenavnet i ekteskapet. Kvinnen måtte imidlertid melde fra om dette til vigselsmannen før vielsen. Dersom dette ikke ble meldt, fikk kvinnen automatisk mannens slektsnavn."

http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NO....html?id=376517

[kathrine79]

Jeg også

Godt å lese at det ikke er bare jeg som er gammeldags hehe.

Det er jo halve stasen med å være gift å ha samme etternavn

Blir litt uoversiktlig også når gifte ikke har samme etternavn syns jeg, hver er gift og ikke...

[Sympatia]

Vi ønsket at alle skulle ha det samme navnet - men siden mitt er veldig sjeldent (13 i Norge som har det) så ville jeg ikke droppe det helt. (Mannens er også sjeldent m 25 i Norge m det navnet.)

14 om litt over ett år... Hehe...

Jeg skal meeest sannsynlig fjerne mellomnavnet mitt, ta etternavnet mitt som mellomnavn, og så ta hans etternavn som den fjortende i Norge som *Emma* nevnte. Jeg har veldig lyst at forloveden min skal ta mitt etternavn som mellomnavn jeg da, så vi heter helt likt. Siden jeg er så veldig glad i mitt helt standard etternavn med -sen ending. Og vil at våre kommende barn skal ha begge etternavnene våre.

Men han mener han blir regna som en tøffel om han tar mitt navn også da...

Endret 10. juni 2007 av Sympatia

[Gjest lillelou]

Nei, ingen av oss bytter.Både jeg og kjæresten har uvanlige navn-hans er sjeldnest,men mitt har vært i familien siden 1300tallet og har historisk tilknytning i det landet det kommer fra.Ser helt klart den praktiske fordelen utad for en familie å ha felles navn,men for oss spiller det ingen rolle. Hva barna skal hete får vi "krangle" om hvis de en gang dukker opp.

[jente 79]

Jeg synes det er helt feil at jeg skal bytte navn bare fordi jeg er jente... Hos oss har han et -sen navn, mens jeg har et mer uvanlig navn. Likevel har jeg hørt de som mener at jeg burde bytte navn. (Har også hørt de som ikke mener det )

Ingen av oss bytter navn. Han argumenterer med at det er hans identitet med sitt navn.

Når vi får barn blir det nok en ny diskusjon da jeg ønsker at de skal ha mitt navn. Mye av grunnen til at jeg ikke ønsker mitt etternavn som mellomnavn er at det da ikke vil bli brukt.

Jeg ser ikke at det skal ha noe å si for om en er en familie eller ikke. Men hadde nok kanskje vært mer velvillig til å bytte hvis han hadde hatt et litt mer spesielt etternavn...

[teklype]

Jeg kommer ikke til å bytte etternavn.

Jeg synes på ingen måte at det er "koselig og romantisk", eller at det skaper sterkere familiebånd, om man har et felles familienavn. Min mor byttet ikke navn da foreldrene mine giftet seg, men jeg har aldri følt at vi er noe "mindre” familie av den grunn.

Har samme bakgrunn som deg, og er helt enig i det du skriver!