Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2007 #1 Skrevet 10. juni 2007 jeg ble litt inspirert av det andre innlegget her på KG som omhandler om å være sammen med en som er ufør... Spørsmålet mitt er altså: ville du innledet et forhold til en du visste var uføretrygdet? Jeg spør altstå ikke om du ville ha blitt i forholdet med din nåværende kjæreste hvis han plutselig ble ufør, men om du ville INNLEDET et forhold til en som allerede var det
Gjest Blondie65 Skrevet 10. juni 2007 #2 Skrevet 10. juni 2007 Det er mange grunner til at det innvilges uføretrygd. Det er derfor vanskelig å svare ja eller nei. Diagnoser som går på psykiske problemer eller alkoholskader f.eks. er personer jeg ville holdt meg unna. Men så er det vel også slik at kjærligheten ikke stiller slike spørsmål. Jeg ser egentlig ikke etter slikt når jeg blir forelsket.
Tabris Skrevet 10. juni 2007 #3 Skrevet 10. juni 2007 For meg kommer det an på holdningen - hvis han kun var en som satt hjemme og sløvet uten noen form for ambisjoner, ønsker eller livsmål - så hadde jeg nok ikke blitt forelsket i ham i utgangspunktet. Men det å være uføretrygdet i seg selv er ikke en sak i mine øyne.
Gjest Vampyra Skrevet 10. juni 2007 #4 Skrevet 10. juni 2007 Helt ærlig tror jeg nok at jeg hadde styrt unna. Men kjærligheten kjenner ingen grenser så man vet jo aldri. Jeg liker ikke tanken på å ha dårlig økonomi resten av livet..
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2007 #5 Skrevet 10. juni 2007 Selve det at han var uføetrygdet hadde ikke gjort meg noe! Det som KAN bli et problem er hvis han er veldig bitter pga at han er blitt ufør. har han det derimot bra med seg selv og trives generelt med livet samtidig som han hadde de samme verdiene som jeg, så hadde ikke det at han er ufør stoppet meg. Jeg har uansett ingen intensjoner om å "leve på en mann", klarer meg fint på lønnen min. Kan jo kanskje ikke få råd til mange sydentyrer og dill og dall, men så er jeg en veldig lite materialistisk person da. Så det hadde nok godt helt fint
Wildy Skrevet 10. juni 2007 #6 Skrevet 10. juni 2007 Nå er det jo mange grunner til at man kan bli uføretrygdet, så jeg synes dt er vanskelig å komme med et bastant svar. Men jeg tror jeg hadde vært skeptisk til et forhold.
gompen Skrevet 10. juni 2007 #7 Skrevet 10. juni 2007 Det er mange grunner til at det innvilges uføretrygd. Det er derfor vanskelig å svare ja eller nei. Diagnoser som går på psykiske problemer eller alkoholskader f.eks. er personer jeg ville holdt meg unna. Men så er det vel også slik at kjærligheten ikke stiller slike spørsmål. Jeg ser egentlig ikke etter slikt når jeg blir forelsket. Skjønner at alkoholskader ville stoppet deg, men psykiske problemer? Hvorfor ikke? Psykiske plager er sykdom på lik linje med andre sykdommer. Ville du holdt deg unna hvis noen hadde en fysisk sykdom, bare pga det?? Til spørsmålet: JA. Faller jeg for noen har det ingen betydning hva slags livssituasjon personen er i.
Ce'Nedra Skrevet 10. juni 2007 #8 Skrevet 10. juni 2007 Kommer jo an på hva slags psykiske problemer også da.. Det er forskjell på det å ha gått på en smell, og andre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det kan være tungt å leve med en partner som er f.eks. manisk depressiv, jeg tror ikke jeg hadde orket det. Men det i seg selv at personen er uføretrygdet har ikke noe å si, jeg har hatt et forhold til en på uføretrygd før. Ikke noe problem. Synes det er verre med de som går på arbeidsledighetstrygd fordi de ikke gidder å jobbe. (Altså ikke de som ikke får jobb).
Gjest Verdens verste husmor Skrevet 10. juni 2007 #9 Skrevet 10. juni 2007 For meg kommer det an på holdningen - hvis han kun var en som satt hjemme og sløvet uten noen form for ambisjoner, ønsker eller livsmål - så hadde jeg nok ikke blitt forelsket i ham i utgangspunktet. Men det å være uføretrygdet i seg selv er ikke en sak i mine øyne. Veldig enig med Tabris her.
gompen Skrevet 10. juni 2007 #10 Skrevet 10. juni 2007 Kommer jo an på hva slags psykiske problemer også da.. Det er forskjell på det å ha gått på en smell, og andre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Det kan være tungt å leve med en partner som er f.eks. manisk depressiv, jeg tror ikke jeg hadde orket det. Men det i seg selv at personen er uføretrygdet har ikke noe å si, jeg har hatt et forhold til en på uføretrygd før. Ikke noe problem. Synes det er verre med de som går på arbeidsledighetstrygd fordi de ikke gidder å jobbe. (Altså ikke de som ikke får jobb). Jeg lever med en partner som har bipolar lidelse (tdligere kalt manisk depressiv). Han går på medisiner, så han har sjelden/aldri symptomer på sykdommen. Så det går helt fint å leve med for meg, og for ham. De aller fleste psykiske lidelser går det an å behandle, med medisiner, terapi eller en kombinasjon. Det er ikke verre enn hvis noen må ta medisiner for et svakt hjerte. (Jeg prøver å avlive noen fordommer i forhold til psykisk sykdom, fordi jeg synes det er viktig at folk aksepterer det på lik linje med fysisk sykdom)
Gjest Gitte Skrevet 10. juni 2007 #11 Skrevet 10. juni 2007 Nei det tror jeg egentlig ikke. Det går mest på det økonomiske når jeg sier det, men hvem vet..
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2007 #12 Skrevet 10. juni 2007 Hvis det var kjærlighet så ja..... klarer da fint å forsørge meg selv
Gjest Vampyra Skrevet 10. juni 2007 #14 Skrevet 10. juni 2007 Jeg lever med en partner som har bipolar lidelse (tdligere kalt manisk depressiv). Han går på medisiner, så han har sjelden/aldri symptomer på sykdommen. Så det går helt fint å leve med for meg, og for ham. De aller fleste psykiske lidelser går det an å behandle, med medisiner, terapi eller en kombinasjon. Det er ikke verre enn hvis noen må ta medisiner for et svakt hjerte. (Jeg prøver å avlive noen fordommer i forhold til psykisk sykdom, fordi jeg synes det er viktig at folk aksepterer det på lik linje med fysisk sykdom) Jo men vi som har nære familiemedlemmer eller partnere med psykiske lidelser vet også at det skal så lite til før de vippes av pinnen til tross for medisinering. Derfor ville jeg ALDRI blitt sammen med en som er trygdet pga psyken. Jeg har slitt nok med å holde en psykisk person oppe at jeg aldri hadde orket å leve med en.
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2007 #15 Skrevet 10. juni 2007 Ville nok styrt unna. Hvorfor er det så mange som ville styrt unna? Hvis det er kjærlighet det er snakk om ( og JA slike ting skjer og man har ikke alltid kontroll over det ) så skulle man gi det opp fordi vedkommende er uføretrygdet? Hvorfor? fordommer, redsel etc? kan da ha ett rikt liv selv om man er trygdet....
Gjest Gjest_Marianne_* Skrevet 10. juni 2007 #18 Skrevet 10. juni 2007 jeg ble litt inspirert av det andre innlegget her på KG som omhandler om å være sammen med en som er ufør... Spørsmålet mitt er altså: ville du innledet et forhold til en du visste var uføretrygdet? Jeg spør altstå ikke om du ville ha blitt i forholdet med din nåværende kjæreste hvis han plutselig ble ufør, men om du ville INNLEDET et forhold til en som allerede var det Nei, aldri. Det finner jeg så lite tiltrekkende og anti-sexy at jeg aldri hadde vurdert muligheten en gang. Når en jobber og sliter for egen suksess vil en ikke rive alt det ned igjen for en uføretrygdet.
Gjest Gjest Skrevet 10. juni 2007 #19 Skrevet 10. juni 2007 Nei, aldri. Det finner jeg så lite tiltrekkende og anti-sexy at jeg aldri hadde vurdert muligheten en gang. Når en jobber og sliter for egen suksess vil en ikke rive alt det ned igjen for en uføretrygdet. For en egosentrisk tankegang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå