Herregud, er det mulig...etter 10 år

[Gjest Oppgitt..]

Kort oppsumert:

Eks og jeg har vært i fra hverandre i nærmere 10 år. Vi har to barn, og samarbeider godt. Er sammen i høytider og har feriert litt sammen. Vi har ikke sex og begge har hatt korte, ikke særlig seriøse forhold i løpet av disse årene.

Bruddet var vondt for meg, jeg var sinnsykt lei meg i flere år etterpå. De siste6-7 årene har jeg ikke hatt noen som helst ønske om å ha ham tilbake.

Forholdet var godt, kanskje litt kjedelig. Vi fikk to barn veldig tett. Og han gjorde det slutt fordi følelsene var "borte".

Nå har vi for en stund siden vært på ferie sammen...og jeg lurer på om jeg begynner å bli forelsket i ham igjen

Vi hadde ikke sex, annen nærkontakt eller "dype samtaler". Men begge ønsket sex er jeg veldig sikker på. Ingen turde imidlertid å ta iniativ....vi er begge sjenerte og det er jo nesten 10 år siden vi har hatt sex sist...

Vil bare legge til at han har et utseende som er veldig forskjellig fra da vi var sammen, og som er noe jeg aldri ville ha blitt tiltrukket av vanligvis...tenker derfor at det ikke bare er sex

Vet ikke hva jeg vil med dette, tror ikke jeg gjør noe hvis ikke jeg merker at han er på samme "plan". Men jeg får ham ikke ut av hodet. Var litt på flørteren med en annen før vi reiste men nå er ikke han intresannt i det hele tatt....

Noen som har noen tanker..?

[gompen]

Mitt råd er: Gå framover, ikke bakover. Det er en grunn til at det ble slutt. Hvorfor tror du det vil holde denne gangen?

Kan jo være mulig at du blir forvirret av lengsel etter den intimiteten sex innebærer, og at du forveksler det med forelskelse...

[Gjest Gjest]

Hvis den eneste grunnen til at det ble slutt var at følelsene forsvant for hans del, kan det jo gå bra om dere prøver igjen. Jeg ville imidlertid forsikret meg om at han da vil være villig til å jobbe litt hardere for å holde forholdet gående.

Man har jo aldri noen garanti, uansett hvem man er sammen med, og når det er barn med i bildet er det jo verdt et forsøk da. Forutsatt at han også ønsker det selvfølgelig.

[Gjest vsn]

Jeg har ingen råd ang "problemet ditt"

Jeg ville bare si at jeg synes det er kjempebra at dere klarer å samarbeide så godt om ungene

[Gjest Gjest]

Der kommer den evinderlige "det var en grunn til at det ble slutt" tilbake som et godt råd igjen! Slutt å påvirke andre mennesker ved hjelp av floskler gompen! Det var en grunn til at de ble sammen sier da jeg men samtidig må jeg innrømme at det ikke er noe godt råd da jeg ikke kjenner beveggrunnene i deres forhold!

Hva det er du føler for din ex er det bare du som kan finne ut av TS. Men svaret finner du ikke her!

[Gjest Gjest]

Det er kjempemange som finner tilbake til hverandre igjen etter å ha vært delt i mange år. Det er jo bare fantastisk om dere skulle komme til å bli sammen igjen syns jeg

Men jeg ville vært helt sikker føst. Kanskje dere skulle prøvd å gå ut og spise sammen og dra bort uten barna uten at de vet det, og finne litt ut av ting?

[Blåklokke]

Hm, det kan jo hende at det ble en spesiell stemning på ferieturen som det blir vanskelig å gjenskape i hverdagen når det kommer til stykke ? Ikke for å være gledesdreper, men...

[gompen]

Der kommer den evinderlige "det var en grunn til at det ble slutt" tilbake som et godt råd igjen! Slutt å påvirke andre mennesker ved hjelp av floskler gompen! Det var en grunn til at de ble sammen sier da jeg men samtidig må jeg innrømme at det ikke er noe godt råd da jeg ikke kjenner beveggrunnene i deres forhold!

Hva det er du føler for din ex er det bare du som kan finne ut av TS. Men svaret finner du ikke her!

Jeg tror ikke akkurat at de her inne følger rådene de får slavisk. Isåfall burde de ikke skrive her i utgangspunktet. Og hvis noen blir påvirket nok av mine floksler til å faktisk etterfølge de, så er det deres problem ikke mitt.

Såklart det er en grunn til at de ble sammen, men hvis grunnen hadde vært god nok, ville de fortsatt vært det.

[wondergirl]

Ja, settingen er jo annerledes på en koselig sydentur enn i hverdagen, da...

Men dere ser hverandre jo tydeligvis ganske ofte, kanskje du gjør best i å avvente og se hvordan stemningen er mellom dere neste gang dere møtes?

Og hvis det skulle utvikle seg til et forhold igjen, hvordan kommer det til å oppleves for deg? Du sier at du brukte veldig lang tid på å komme over det. Vil det bli sånn at du kommer til å gå rundt og være redd for om følelsene hans plutselig skal forsvinne igjen?

[Gjest Ts]

Grunnen til at det ble slutt har nok mye sammenheng med at spes jeg var alt for ung da vi fikk barn.

Vi hadde bare vært sammen noen uker da jeg ble gravid, og første barnet ble født da jeg var bare 18.

16 mnd etter hadde vi to barn.

Forholdet ble med andre ord raskt preget av barneskrik og bleieskift. Og ingen av oss var moden nok til å forstå hvilken utfordring en slik situasjon er for forholdet. Vi glemte rett og slett og være kjærester. Jeg var også mye mindre klar for å slå meg til ro enn hva han var.

Jeg gikk veldig lei, men jobbet meg tilbake, da han ble lei, tror jeg han ble forelsket i en annen (vet ikke sikkert) og hadde vel derfor ikke motivasjon til å jobbe for forholdet.

Og stram økonomi og småbarnsperioden er jo ikke akkurat en kicker for romantikken...

[Fibi]

Det der er jo ganske typisk vil jeg tro.

Hvis jeg var deg ville jeg forsøkt å finne ut hva han tenker. Det hadde jo vært kjempeflott om dere klarte å finne sammen igjen. Ikke minst på grunn av barna.

Men som en annen her sier, tror jeg kanskje jeg ville vært redd for at han skulle begynne å tvile på følelsene igjen. Er du sikker på at du orker å gå igjennom dette en gang til, om så skulle skje?

Obs: så ikke før nå at innlegget var gammelt...men Ts sitt forhold til barnefaren minner mye om slik jeg har det. Men jeg kunne aldri blitt sammen med ham igjen, nettopp pga redselen for en "reprise"

Endret 2. september 2007 av Fibi

[Gjest Mysticgirl]

Go for it!Man lever bare engang! Bedre å angre på noe en har gjort enn å angre på noe du ikke gjorde!