Overvekt hos barn

[snøfnugg]

Jeg har en flott liten venninne i tenårene som er i min familie. Hun ser på meg som en tillitsperson og jeg er veldig glad i henne. Problemet er at hun er veldig overvektig. Foreldrene,el mer mor prøver alt mulig for å stagnere dette og vil ha ned vekta hennes. Mor vil at jeg skal prate med henne om at hun kanskje bør slanke seg eller gjøre andre ting som å trene mer. Dette har jeg egentlig ikke lyst til.

Mor maser fryktelig om vekta og har kalt henne "feita" og andre fæle ord mens vi andre er tilstede. Vi har latt henne hatt et fristed hos oss fra vekt maset. Jeg syns hun får det så mye hjemme at jeg vil ikke. Men jeg tenkte kanskje det kunne komme noen flotte forslag her til hvordan å få henne ned i vekt. Jeg tror dette er litt genetisk også,da enkelte familiemedl av henne er veldig store. Hun er dessuten veldig høy for alderen og bruker store sko. Hun er en flott jente. Videre kontrollerer moren kosten slavisk til hva hun skal ha på pålegg på brødskiva.Men,jeg har hørt via andre at hun pleier å smugspise godteri. Videre farter de rundt til alskens leger og vidunderleger for å få råd for at hun skal gå ned i vekt. Hun er aktiv og gjør triks,som bl.a kroppen min ville hatt mareritt om ,på trampoline. Hun rir,spiller håndball,hun sykler og er like aktiv som alle andre på sin alder. Men med mye mer vekt.

Er det noen som har noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Tror mor hadde vunnet en del på å slutte å kalle barnet sitt feit, sluttet å mase om slanking og hatt et sunt og normalt kosthold i hjemmet uten å lage noe oppstyr rundt det. Det er ikke sikkert at jenta hadde blitt tynnere av det alene, men da hadde det muligens blitt lettere for henne å etterhvert bli motivert for å spise mindre snop og usunn mat? Og da hadde hun kanskje ikke trengt å prøve å overtale deg til å prøve å fikse et problem hun ikke ser ut til å takle særlig bra selv

[Wildy]

Tror det er moren som trenger en samtale her jeg......

Om familien er med på å gjøre mat til et problem er det jo ikke merkelig om jenta etterhvert får et vanskelig forhold til mat?

[Gjest =tentacle=]

Jenta er veldig aktiv, det er med på å redusere helsefaren med overvekten hennes. Siden flere leger er konsultert, er det sikkert utelukket de vanlige medisinske årsakene til overvekten. Jeg får litt følelsen av at hovedproblemet kan ligge i holdninger hos mor/foreldre, at de har problemer med å godta at datteren er overvektig. Vanlig ønske om at ungene skal få være sunne og friske tipper normalt ikke over i hets og mobbing av eget barn. Det er jo det det er når mor kaller jenta feita. Er det en skam for dem at datteren ikke oppfyller kroppsidealene, betyr det for dem å være mislykket?

Fortsetter dette, er det dessverre store sjanser for at hun får et sterkt skadet selvbilde, og et dårlig forhold til både mat og sin egen kropp. Å ikke være godtatt av foreldrene sine må være svært vondt. Dette bør de få hjelp til å takle som familie. Og ta det forsiktig opp med jenta hva du har vært vitne til. Hun kan tro at hvis dere ikke sier noe på feita-kommentarene, så betyr det at dere er enige.

Endret 6. juni 2007 av =tentacle=

[Gjest Gjest]

Vi har som oftest ikke sagt noe fordi far til jenta sier i fra. Bl.a når vi skulle ta et uhøytidelig bilde av alle oss,så nektet mor henne å være med m mindre hun ikke tok på seg noe som dekket flesket til.

Det er mange sånne og oftest sier far i fra.

[snøfnugg]

Det var meg.. :-D

[Kykkelikokos]

Så trist.. Har du prøvd å prate med mor om det? Jeg skjønner godt hvis du synes det er vanskelig. Kjedelig om hun plutselig nekter datteren sin å være hos dere mer.

[Endlessly]

Høres ut som det er mor som har ett problem her, og trenger veiledning

[Gjest Piper]

Jeg hadde tatt meg en skikkelig prat med moren, for det er hun som er hovedproblemet her. Jeg hadde faktisk meldt henne til barnevernet, om hun ikke sluttet å mobbe jenten med en gang. Så alvorlig ser jeg på dette, og ingen av dere i nærheten bør akseptere dette fra moren.

Få en stopp på det, og klarer dere ikke det så kall inn barnevernet som kanskje ¨vil få en stopp på det.

[øyenstikker]

Uff, dette er ikke lett situasjon

Dette kan jo bli en ond sirkel...kanskje overvekten kommer av all den hakkingen, og dermed lavt selvbilde??

Denne jenta kommer sikkert til å utvikle et anspent forhold til mat og kroppen sin. Stakkar!!

Jeg vet dette ikke er lett, står liksom mellom barken og veden....men alikevel, så kan du kanskje "redde" denne jenta mer hvis du prøver å si ifra til mora.

Men du gjør sikkert allerede mye mer en du hvet for denne jenta. Hun føler sikkert mye mer aksept hos deg enn sin egen mor...noen ganger hjelper det at det er noen som "ser" den og godtar dem slik de er!

Har du hørt om løvetann-barna?

[panda]

Uff, stakkars jente. Må bare si som de andre her; snakk med mor. Moren gjør ved sin oppførsel ting bare værre. Kanskje jenta trøstespiser, fordi hun ikke føler seg akseptert av mor?

[Gjest DDR]

http://www.dagbladet.no/kultur/2007/06/07/502887.html

[Gjest Gjest_snøfnugg_*]

Hun har fått ps2+dansmatte og spill. Vi overtalte foreldrene hennes til å kjøpe det,som en god ide til aktivitet-så det driver hun på med.

Jeg etterlyste mer tips til hva hun kan gjøre for at hun kanskje kan gå ned i vekt,som jeg kan si til moren hennes. (egentlig litt teit av meg)

Jeg tar ikke det oppgjøret med min svigermor,det må kjæresten min gjøre evt. Det orker jeg ikke.

-Men jeg kommer ikke til å mase på hennes vekt. Men jeg føler meg i klemma,siden moren har spurt meg om å prate med henne om vekta - noe jeg ikke vil. Jeg tenker at hun er klar over det selv.

[Gjest Gjest_snøfnugg_*]

Darkness; Hun kommer da aldri til å nekte henne å være her. Hvor fikk du det i fra. :-)

[Helen]

Moren kan ta kontakt med helsestasjonen for å få råd, hjelp og oppfølging der.

Helsestasjonen stiller opp og har greie på slike ting.

[Gjest Gjest_snøfnugg_*]

Det har hun allerede gjort.

[Ibenholt]

Huff, jeg må si som de andre.. dette er fælt å lese om. Jeg har selv hatt problemer med vekt og overfokusering på mat, og vet at mye har hatt med kommentarer og advarsler jeg har fått om vekt og kosthold fra foreldre oppigjennom årene.

Det er forferdelig vondt for et barn å få en kommentar fra de man er glad i, spesielt når de er så nærme som foreldrene. Jeg husker kommentarer jeg har fått i tiårsalderen som er ting jeg minner meg selv på den dag i dag. Disse er med på å forsterke problemene jeg har i forhold til vekt og selvbilde.

Jeg håper virkelig at noen griper inn å kan hjelpe til, før det er for sent. Jeg vet hvilken effekt det har, selv om virkningen kanskje ikke kommer før jenta begynner å bli voksen. Men det vil mest sannsynlig ligge i underbevisstheten hennes og kanskje gjøre livet hennes vanskeligere enn det burde være.

På en annen side forstår jeg også mors redsel/frustrasjon over å ha et barn som er overvektig. Hun mener selvfølgelig bare barnets beste, men har i fortvilelse valgt HELT feil fremgangsmåte..

Håper du kanskje kan snakke med barnet og hjelpe henne å bearbeide angrepene hun får hjemmefra, og prøve å få henne til å snakke om følelser og tanker hun har gjort seg opp om alt dette, og fokusere på at vekten ikke er så viktig.

Endret 8. juni 2007 av Lanalia

[Kykkelikokos]

Darkness; Hun kommer da aldri til å nekte henne å være her. Hvor fikk du det i fra. :-)

Den konklusjonen greide jeg å dra helt alene Godt å høre at hun ikke vil gjøre det. Det er bare en del mennesker som ikke tåler å høre sannheten og sin egen barneoppdragelse.

[Gjest vsn]

Foreldre som rakker ned på barna sine når andre hører på, hva tenker de egentlig med?

Nabogutten på 4 år bruker enda bleie, og foreldrene får han ikke til å slutte. Så mora kjefter på han pga bleiebruken, sier til han at han er en gris som bæsjer i bleia etc mens bl.a. jeg er tilstede.

En annen gang begynte hun å rakke ned på en som bor her i nærheten (jeg vet ikke hvem det er), fordi hun var alenemor og hadde 3 unger med 3 forskjellige fedre. At hun burde tvangssteriliseres fordi ellers ble det vel enda flere unger der i gården

Da klarte jeg ikke å dy meg. Så jeg sa at jeg er like ille som hun alenemora der, fordi jeg har jo 4 unger med 3 forskjellige fedre. Og jeg har vært alene med mine to eldste. Sålenge man tar vare på ungene sine så har det nå ingenting å si om det er flere fedre og om man er alene. Dessuten er det kjempehardt å være alene med unger. Aleneforeldre trenger ikke kritikk for at de er alene.

Hun mente at det var annerledes med meg fordi jeg har jo samboer