Usikker...

[Gjest Gjest_rhianna_*]

Jeg var sammen med en fyr jeg var hodestups forelsket i. Nesten sykelig, for jeg forgudet han over alt på jord. Det ble slutt etter tre år, og jeg var totalt knust. Jeg hadde sånn kjærlighetssorg at jeg trodde jeg skulle dø.

Har dabbet av med kontakten de siste to årene etter at det ble slutt.

Er sammen med en annen nå. Vi har det koselig, kan krangle for så å bli venner igjen. Han gir meg en trygghet, og jeg stoler mer på han enn eksen. Han er generelt lettere å forholde seg til synes jeg.

Har hatt litt kontakt med eksen igjen. Jeg vil ikke ha han tilbake, for all del, han behandlet meg ganske dårlig egentlig. Allikvel husker jeg jo hvordan det var å være hodestups forelsket. Det føler jeg ikke at jeg er med min nye, som jeg har vært sammen med et halvt år nå.

Jeg har vært litt redd for å flytte sammen, føler det er så stort steg å ta. Mine nærmeste mener det er et dårlig tegn, fordi jeg da egentlig ikke ønsker å satse på han sier de...Jeg tenkte ikke sånn på det egentlig, ville bare at det skulle være litt mer gjennomtenkt liksom.

Nå lurer jeg på...Må man være helt hodestups forelsket for å være sammen, eller holder det at man er glad i noen og trives bra sammen?

Det var slitsomt med de følelsene jeg hadde med eksen, men det kan jo være fordi at jeg ikke helt riktig visste hvor jeg hadde han også...

Har aldri følt så sterkt for noen som han...selv om han behandlet meg litt dårlig som sagt. Brøt avtaler, lot meg vente i evigheter fordi han var treig. Slo opp, angret seg...ja, dere skjønner sikkert tegninga...

[Gjest lurven]

Jeg var sammen med en fyr jeg var hodestups forelsket i. Nesten sykelig, for jeg forgudet han over alt på jord. Det ble slutt etter tre år, og jeg var totalt knust. Jeg hadde sånn kjærlighetssorg at jeg trodde jeg skulle dø.

Har dabbet av med kontakten de siste to årene etter at det ble slutt.

Er sammen med en annen nå. Vi har det koselig, kan krangle for så å bli venner igjen. Han gir meg en trygghet, og jeg stoler mer på han enn eksen. Han er generelt lettere å forholde seg til synes jeg.

Har hatt litt kontakt med eksen igjen. Jeg vil ikke ha han tilbake, for all del, han behandlet meg ganske dårlig egentlig. Allikvel husker jeg jo hvordan det var å være hodestups forelsket. Det føler jeg ikke at jeg er med min nye, som jeg har vært sammen med et halvt år nå.

Jeg har vært litt redd for å flytte sammen, føler det er så stort steg å ta. Mine nærmeste mener det er et dårlig tegn, fordi jeg da egentlig ikke ønsker å satse på han sier de...Jeg tenkte ikke sånn på det egentlig, ville bare at det skulle være litt mer gjennomtenkt liksom.

Nå lurer jeg på...Må man være helt hodestups forelsket for å være sammen, eller holder det at man er glad i noen og trives bra sammen?

Det var slitsomt med de følelsene jeg hadde med eksen, men det kan jo være fordi at jeg ikke helt riktig visste hvor jeg hadde han også...

Har aldri følt så sterkt for noen som han...selv om han behandlet meg litt dårlig som sagt. Brøt avtaler, lot meg vente i evigheter fordi han var treig. Slo opp, angret seg...ja, dere skjønner sikkert tegninga...

men elsker du kjæresten din da?

den følelsen av å være hodestups forelsket går jo over etterhvert uansett, og da er det jo det man sitter igjen med etetrpå som er viktig for å bevare forholdet.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, gjør ikke det...Ikke enda!

[Gjest Gjest]

Hvordan kan du kalle han for kjæreste dersom du ikke elsker han?

Ikke svar det var ett retorisk spørsmål!

[Gjest ts]

vil svare...

Fordi slike følelser som å elske kommer jo over tid...ikke noe en slenger ut av seg etter kort tid føler jeg. hos noen går det jo kanskje lenger tid enn hos andre...

[Gjest *.*]

Har du i det hele tatt vært forelsket i han nye fyren? Eller er du bare sammen med han fordi han er koselig og gir deg trygghet?

[Gjest Gjest]

Da jeg var sammen med exen min var jeg så forelsket at jeg sluttet å spise om han var bortreist en tid.

Jeg var så forelsket at det var sykelig.

Men når jeg ser tilbake var ikke han noe særlig grei mot meg.

Jeg gjorde det slutt med ham.

Nå har jeg møtt en ny, han har jeg aldri blitt forelskt i på samme måte, men jeg vet alikevel at han er den rette og jeg elsker ham.

Og jeg savner ikke forelskelsefasen, den er ofte mer vond en god.

Du trenger ikke den for å vite om han er den rette.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Til du siste! tusen takk:)