Tilgi eller?

[Gjest Gjest_elina_*]

Jeg og min samboer har to små barn sammen. De siste årene har jeg ikke hatt noen tilgang til hans mobil eller til hans msn/email. Mobilen har han gått med i lomma hele dagen. Om natta har han hatt den under madrassen der hvor han ligger. Lyden på innkommende sms har han hatt avslått.

Dette har han begrunnet med at han ikke orker å svare på mine spørsmål om hvem han har kontakt med og hva de sier. Han har tilogmed sagt at han ser ingen grunn til å informere meg om hvem som er hans kontakter. Dette har jeg stusset over i lengere tid men har unngått å lage konflikt pga ungene.

Når han senere i tillegg begynte å avvise meg, fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe. Jeg fisket frem mobilen hans under madrassen om natten, og fant ut at han skrev med en fremmed dame fra et annet sted. Konfronterte han med dette, og nektet for at det var noe mellom dem. Han påsto at han hadde hatt lite kontakt med henne, og at han visste lite om henne. Og at de ikke hadde hatt så mye kontakt.

Jeg slo meg ikke til ro med dette og begynte å undersøke litt rundt. Fant selvfølgelig ut at han løy. Han hadde hatt henne som en

hemmelig mobil-og internettvenninnne i lengere tid. Men han påstår fortsatt at det ikke er noe imellom dem. Og at han nå har kuttet kontakten med henne. For at han skal bevise dette for meg, har jeg krevd innsyn i hans mobil og msn, noe han har godtatt.

Likevel sliter jeg. Jeg synes det er vanskelig å stole på han og jeg føler meg bare så sveket. Jeg går rundt og tenker på at han kan jo ikke være ordentlig glad i meg og ville kanskje aller helst ha byttet meg ut, siden han kunne gjøre dette. Tenker han ikke på ungene heller? Osv, osv.

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?

[EvanderH]

Kjenner meg igjen i denne.

Du må konfrontere han med dette - i enda større grad enn det jeg har inntrykk av at du har gjort. Dette er helt uakseptabel oppførsel og det må han innse. Og angeren må være ekte.

Hvis ikke ville jeg gitt han en tupp i ræva. Han har klassiske forelskelse/flørte tegn noe som ikke er forenlig med å være en god mann og pappa.

Du skriver at du sliter, selv om han viser noe anger. Jeg ville ikke slått meg til ro med det. Dette er for viktig til å leve i usikkerhet om. Jeg er i den heldige situasjon at jeg har kunnskap til å sjekke sannhetsgehalten i en del ting. Kortsiktig så gir det en viss trygghet. På sikt må du jo selvfølgelig kunne stole på han. Han må ønske å være så gjennomsiktlig som mulig for deg. Har han ikke noe å skjule så er ikke det et problem. Ønske og evne til kommunikasjon er viktig. Ja kanskje en forutsetning for å lykkes!

Han må skjønne at han kan ikke legge følelser i andre enn deg. Hvis ikke vil det hangle ved neste korsvei også!

[Gjest Gjest]

Det samme skjedde her for andre gang. Jeg gikk. Orker ikke den lyvingen og snikingen. Vær sikker på at mannen din ikke gjør dette igjen om du skal fortsette å være sammen med han.

[Snasen]

Jeg og min samboer har to små barn sammen. De siste årene har jeg ikke hatt noen tilgang til hans mobil eller til hans msn/email. Mobilen har han gått med i lomma hele dagen. Om natta har han hatt den under madrassen der hvor han ligger. Lyden på innkommende sms har han hatt avslått.

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?

Beklager at jeg sier det, men jeg hadde tatt tegninga litt før det hadde gått to år.

Mobilen avslått og ingen tilgang på to år? Det er jo et kjempe typisk tegn.

Uansett... Jeg ville tilgitt han. Alltid èn sjangse til, men aldri mer.

Endret 6. juni 2007 av Snasen