Har hatt omsorgen

[Gjest Bare tante]

Jeg fikk omsorgen for min niese da hun var ti år etter at hennes mor døde og far var rusmisbruker. Mine foreldre skiltes like før alt dette, og min niese klarer seg fint og har et sosialt nettverk med venner, sunne interesser osv.

Men det skjedde mye på en gang og begge mine foreldre var bitre og skyldte på hverandre. Min far flyttet noen mil unna (to timer å kjøre) og jeg klarer ikke huske alt det stygge de sa til hverandre, men min niese tok min mors parti, selv om jeg var saklig og forsøkte å unng å akkurat dette.

Nå er hun 21, og hennes bestefar er blitt alvorlig syk. Jeg foreslo at vi skulle reise sammen i helga og besøke han. Hun har ikke villet besøkt han, og er alltid opptatt i helger og ferier.

Likevel er hun ikke sint på han, men han er en litt fjern og tilbakeholden mann og jeg tror hun ser på han som en som har vært litt fjern i livet hennes. Der har ikke bestemoren hennes gjort saken bedre, men etter at bestefar ble syk (min far) har bestemor blitt mildere men kan fremdeles komme med ting hennes mann gjorde feil i ekteskapet deres.

Jeg vil så gjerne ha henne med meg, og gjerne min mor også. Nå er mine foreldre venner. Det var bare så mye rundt dødsfallet til min søster, skilsmissen deres, og andre ting.

Men jeg vil ikke ha henne med meg og prøve å overtale henne hvis hun foretrekker å gjøre andre ting (men på alle måter har jeg lyst til å overtale henne nå, for jeg har vært altfor ettergivende). Hun har selvfølgelig møtt sin bestefar noen ganger i året, men ikke hjemme der han bor. Hun vet ikke hvor han bor nå, sett fra at hun vet hvilen by.

Jeg vil gjøre det for hennes del, men kan jeg overtale henne, for hva om hun ikke vil det selv nå.... Hun er 21, og kanskje vil hun angre på det hvis hun ikke gjør det nå. Hun vet han er alvorlig syk. Jeg har fortalt at han er syk. Hun sa at hun skulle tenkte på det, var svaret jeg fikk. Hun virker så lykegyldig når det er spesielt bestefaren, men hun har ikke hatt noen farsfigur foreksempel. Til sin mor har hun hatt et godt forhold, som selvfølgelig også ble styrt av av hennes mor var veldig syk i den siste tiden og at hennes far var fraværende.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette. Jeg kan jo ikke tvinge henne, samtidig vet jeg at bestefar har savnet henne disse årene, men jeg vil ikke tilføre henne dårlig samvittighet. Hva ville dere gjort? Bare fortalt henne at nå blir du med enten du vil eller ikke?

Hun vil ikke bli sint på meg hvis jeg setter hardt mot hardt, men jeg er ikke sikker, men hun vil i alle fall ikke la det gå utover sin bestefar. Hun har problemer med å kommunisere med han, men det er langt hans feil. De er så forskjellige som to mennesker kan bli. Likevel vet jeg at de er glade i hverandre. Det har bare skjedd så mye, som har ødelagt mye. Jeg kunne jo fortalt henne hvordan bestemoren hennes har oppført seg, men det er vanskelig for meg å gjøre en 21-åring ennå mer forvirret siden hun har gått gjennom så mye.

Min mann mener at jeg må si at nå blir hun med til sin bestefar, men jeg har spurt henne. Hun skulle tenke litt. Det er typisk henne. Etter alt som har skjedd, er hun blitt litt bortskjemt og mye av dette er min feil.

Skal jeg si at jeg blir lei meg hvis hun ikke blir med nå, eller skal jeg si at nå er det kanskje siste gangen hun ser sin bestefar? Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram, fordi min far er alvorlig syk.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk omsorgen for min niese da hun var ti år etter at hennes mor døde og far var rusmisbruker. Mine foreldre skiltes like før alt dette, og min niese klarer seg fint og har et sosialt nettverk med venner, sunne interesser osv.

Men det skjedde mye på en gang og begge mine foreldre var bitre og skyldte på hverandre. Min far flyttet noen mil unna (to timer å kjøre) og jeg klarer ikke huske alt det stygge de sa til hverandre, men min niese tok min mors parti, selv om jeg var saklig og forsøkte å unng å akkurat dette.

Nå er hun 21, og hennes bestefar er blitt alvorlig syk. Jeg foreslo at vi skulle reise sammen i helga og besøke han. Hun har ikke villet besøkt han, og er alltid opptatt i helger og ferier.

Likevel er hun ikke sint på han, men han er en litt fjern og tilbakeholden mann og jeg tror hun ser på han som en som har vært litt fjern i livet hennes. Der har ikke bestemoren hennes gjort saken bedre, men etter at bestefar ble syk (min far) har bestemor blitt mildere men kan fremdeles komme med ting hennes mann gjorde feil i ekteskapet deres.

Jeg vil så gjerne ha henne med meg, og gjerne min mor også. Nå er mine foreldre venner. Det var bare så mye rundt dødsfallet til min søster, skilsmissen deres, og andre ting.

Men jeg vil ikke ha henne med meg og prøve å overtale henne hvis hun foretrekker å gjøre andre ting (men på alle måter har jeg lyst til å overtale henne nå, for jeg har vært altfor ettergivende). Hun har selvfølgelig møtt sin bestefar noen ganger i året, men ikke hjemme der han bor. Hun vet ikke hvor han bor nå, sett fra at hun vet hvilen by.

Jeg vil gjøre det for hennes del, men kan jeg overtale henne, for hva om hun ikke vil det selv nå.... Hun er 21, og kanskje vil hun angre på det hvis hun ikke gjør det nå. Hun vet han er alvorlig syk. Jeg har fortalt at han er syk. Hun sa at hun skulle tenkte på det, var svaret jeg fikk. Hun virker så lykegyldig når det er spesielt bestefaren, men hun har ikke hatt noen farsfigur foreksempel. Til sin mor har hun hatt et godt forhold, som selvfølgelig også ble styrt av av hennes mor var veldig syk i den siste tiden og at hennes far var fraværende.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette. Jeg kan jo ikke tvinge henne, samtidig vet jeg at bestefar har savnet henne disse årene, men jeg vil ikke tilføre henne dårlig samvittighet. Hva ville dere gjort? Bare fortalt henne at nå blir du med enten du vil eller ikke?

Hun vil ikke bli sint på meg hvis jeg setter hardt mot hardt, men jeg er ikke sikker, men hun vil i alle fall ikke la det gå utover sin bestefar. Hun har problemer med å kommunisere med han, men det er langt hans feil. De er så forskjellige som to mennesker kan bli. Likevel vet jeg at de er glade i hverandre. Det har bare skjedd så mye, som har ødelagt mye. Jeg kunne jo fortalt henne hvordan bestemoren hennes har oppført seg, men det er vanskelig for meg å gjøre en 21-åring ennå mer forvirret siden hun har gått gjennom så mye.

Min mann mener at jeg må si at nå blir hun med til sin bestefar, men jeg har spurt henne. Hun skulle tenke litt. Det er typisk henne. Etter alt som har skjedd, er hun blitt litt bortskjemt og mye av dette er min feil.

Skal jeg si at jeg blir lei meg hvis hun ikke blir med nå, eller skal jeg si at nå er det kanskje siste gangen hun ser sin bestefar? Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram, fordi min far er alvorlig syk.

Hennes besefar har jo hatt et ansvar han også for å følge opp sitt barnebarn. Han burde jo ha besøkt dere jevnlig selv om han ikke var på talefot med din mor. Han burde invitert henne ned til seg, kansje hentet henne for weekendbesøk. Jeg skjønner henne godt jeg, og du kan ikke tvinge henne. Men det du kan si er a than er alvorlig syk og vil dø, og at dette er siste sjangsen hun har til å snakke med sin bestefar. Hun m også få muligheten til å spørre han hhvorfor han ikke var der for henne da hun var liten. Dette bør hun kunne få lov til selv om han er syk, da kan de også ordne opp demm i mellom og bli venner før han går bort.

Hennes bestemor burde også være såpass voksen at hun gikk til sitt barnebarn og sa at alt som er sagt kansje ikke er sant, men kun sagt fordi det ble en konflikt. Og hun burde beklage det negative hun har sagt til sitt barnebarn om hennes bestefar.

[Gjest Ts]

De har møtt hverandre noen ganger i året, og han har vært syk i mange år, men nå har sykdommen blitt forverret. De har alltid møttes hos meg, eller hos min mor (de ble venner etter noen år).

Alle har et ansvar, men han har gått inn og ut fra sykehus mens hun aldri har hatt en farsfigur og mistet sin mor tidlig og far var narkoman og stilte aldri opp og vi har hørt at han er død. Det fikk vi vite etterpå.

Jeg fikk en mann sent i livet hennes så han er ikke farsfigur.

Tingen er ikke hva som har skjedd, men hvordan jeg kan løse ting nå? Det har vært fare for bestefar tidligere, og jeg håper jo han overlever. Det har vært en forverring og andre sykdommer som forverrer den tidligere, men skal utredes videre selvsagt.

Men jeg vil ikke at et besøk skal føre til at han ligger for døden og at han er noe stakkarslig for han er bare syk. Han er åndsfrisk. Han er ikke sosialt avstumpet heller, men var vel ikke så opptatt av barn, hvis ikke barnets personlighet var slik at han ikke kunne la være å legge merke til de. Hun var derimot en stille jente, og er også det nå selv om hun ikke er det i alle sosiale sammenhenger. Veldig morsom jente, men jeg vil jo ikke tvinge kontakt mellom de to.

Føler det er litt min feil, siden jeg var nokså ung da jeg overtok ansvaret for henne og ikke tvang henne (hun ville sove hos en venninne, bli med en familie på hyttetur, hun er utpreget sosial, men hun og bestefaren får visst ikke helt konktakt, eller har samme kjemi)