Jeg overspiser

[Gjest Gjest]

Den siste uka har vært forferdelig når det gjelder mat. Jeg har spist sunt til frokost, middag og kvelds, men likevel oevrspier jeg usunne ting innimellom. jeg er ikke sulten, bare veldig sugen. I dag har jeg spist to poser med ostepopp.

Vanligvis forsøker jeg å ikke ha må mye liggende, men jeg hadde besøk og de handlet inn mye snacks før de dro. Og det ligger nå her og frister meg. Jeg klarer ikke å holde fingrene unna.

[Gjest Elfrida]

Det å forstå at man overspiser er første steg på veien. Forslag til måter å slutte med det på: Legg mye vekt på ro rundt måltidene, sett deg ned i fred og ro og nyyt maten mens du spiser. Smak på hver munnfull. Spis til du føler deg mett og ikke har lyst på flere biter. Hvis du spiser i et rolig tempo er det lettere å merke når det slutter å smake godt lenger, og du egentlig ikke har lyst på mer. På denne måten er det også lettere å la være å spise når man ikke er sulten, fordi man bruker mer tid på kos og nytelse under selve måltidet.

Så kan du stoppe deg selv når du merker et sug og spørre deg selv hvorfor du får et sug akkurat da, og hva det er du egentlig har lyst på. Ofte overspiser man fordi man kjeder seg eller er lei seg f.eks. Skriv ned bak øret hva du egentlig har lyst på, og sett i gang hjernen med å finne ut hvordan du kan få det. Hvis du gjør dette når suget melder seg vil du antagelig oppleve at du har mistet suget underveis, fordi du gjør noe med det du egentlig vil ha.

[Gjest Kristin_]

Kast ut snacksen. Det er ingen vits at den bare ligger og plager deg, og det er ikke verre enn å kjøpe inn nytt til neste besøk.

[Gjest Elfrida]

Hvis man har et problem med overspising hjelper det ikke å kaste ut snacksen, for plutselig har man spist masse ost eller brødskiver med syltetøy bare fordi man har lyst på 'noe', uten at man egentlig er sulten, og resultatet er det samme. Dårlig samvittighet, eventuell vektoppgang, som bare fører til at man føler seg enda dårligere.

Men det er sant at du like godt kan kaste snacksen, du blir jo bare lei deg når du har spist den opp allikevel.

Endret 5. juni 2007 av Elfrida

[Gjest Kristin_]

Tja. Nå kan jeg bare snakke av mine egne erfaringer med å slite med overspising, men sett at jeg både har spist mat ut av fryseren, og grillet marshmallows med lighter under overspisnings"kick" så tror jeg at jeg har en viss erfaring på området. Og det hjalp meg veldig å fjerne matvarer som fungerte som "triggere" til overspising, i mitt tilfelle raske karbohydrater og typiske "snacks".

Nei, det løser ikke hele problemet, men det hjelper! Ved å vite hva slags matvarer som utløser overspising og ikke ha de tilgjengelige i huset, kan man gjøre en del begrensningene for skadene man gjør når man mister kontrollen. Når jeg hadde havregryn, grønnsaker og frossen kylling tilgjengelig, var det ikke noe av det som fristet meg til overspising.

Etter hvert som jeg fikk situasjonen mer under kontroll, kunne jeg begynne å ha flere matvarer tilgjengelig, fordi jeg kunne jobbe med grunnen til hvorfor jeg overspiste uten å ha fristelsene tilgjengelige først. Nå kan jeg til og med ha frukt, yoghurt og frokostblanding liggende hjemme, noe som hadde vært utenkelig bare i fjor. Jeg kan til dags dato ikke ha chips og snop liggende hjemme, da spiser jeg det opp uansett hvor mye det er, men bortsett fra det har jeg hatt min overspisning under kontroll i nesten et år. Jeg snakker her om å bare gjøre omgivelsene sine mindre stressende mens man jobber med saken, ikke at løsningen bare er å hive snacksen ut.

Endret 5. juni 2007 av Kristin_

[Gjest Elfrida]

Jeg snakker her om å bare gjøre omgivelsene sine mindre stressende mens man jobber med saken, ikke at løsningen bare er å hive snacksen ut.

Da er vi helt enige.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Problemet er snacksen. Det andre overspiser jeg ikke på samme måte, så det bekymrer jeg meg ikke for. Men når det gjelder søtsaker og snacks som ostepop og slikt, er jeg håpløs. Hvorfor er det slik? Jeg prøver å ta et eple i stedet for sjokoladen som ligger igjen etter besøket (har fremdeles 500g sjokolade og en pose ostepop). Jeg kjøper aldri slike mengder selv, men alle andre kjøper. De mener det godt, og forstår ikke at jeg egentlig ikke vil ha det, fordi jeg føler meg så trist og deppa etterpå.

[Gjest Gjest]

Kan du si til de: “nei, jeg liker ikke ha dette i hus, bare ta det med dere”. Enten vær ærlig og si at da blir det spist, eller lyv og si at det bare blir liggende til det går ut på dato. Begge fungerer greit om du har litt flaks

En kriseløsning jeg selv har brukt når jeg ikke får gitt det bort er å rett og slett tømme det i wc (i flere omganger så det ikke går tett). Liker ikke kaste mat, men det går når jeg tenker at det er ikke mat, bare noe søppel jeg ikke vil fungere som mellomledd for, så like gjerne få det i toalettet med en gang.

[Gjest Catwoman]

Og det hjalp meg veldig å fjerne matvarer som fungerte som "triggere" til overspising, i mitt tilfelle raske karbohydrater og typiske "snacks".

samme her. Jeg er overspiser - selv om jeg ikke er så ille lenger nå som før.

Men det ligger der og ulmer hele tiden, så jeg har lært meg noen knep for å unngå det verste. Og det er å ikke ha ting i hus som jeg vet jeg ikke klarer å la være å spise opp. Den lista er i perioder ganske lang - de verste sugperiodene - og da blir jo innholdet i kjøleskapet ganske snevert, men sånn må det være for meg for at jeg skal fungere. Og så fryser jeg ned alt mulig, rester etter en middag feks. den vil jeg garantert spise opp senere hvis den er tilgjengelig, er den frossen er det ikke fullt så enkelt.

Jeg ville kastet snackset jeg - du kan tenke sånn om du hiver det i søppelbøtta eller i magen så kaster du det uansett. For det du hiver innpå i en tvangsspisingsrunde har du jo ikke noe glede av, det blir som å bruke magen som søppeldunk. Hiver du det derimot i søpla slipper du alt ubehaget som følger med etter en spiserunde.

Lykke til.

[Gjest fått nok sukker]

Her var det mye klokt å tenke på.

For min egen del må jeg si at jeg ofte overspiser fordi kroppen min egentlig er tørst, men jeg har ikke gjenkjent "tørstesignalene", og mistolker dem til "jeg har lyst på noe godt å spise".

Jeg oppdaget ganske tilfeldig at hvis jeg drakk et glass kaldt vann i steden for å endevende kjøkkenskapet, så var det ofte at spisesuget forsvant. Og jeg mener ikke at man skal overdrive vanndrikkingen, men jeg har over mange år ALDRI gitt kroppen i nærheten av 2 liter rent vann om dagen, og er egentlig konstant i væskeunderskudd.

Jeg krysser av for hver gang jeg drikker et glass vann, og de dagene jeg klarer ca 2-2,5 liter tilsammen om dagen, er de dagene jeg ikke "sprekker" på sukker og brus.

Lykke til!