Fordommer

[Gjest Sativa]

Jeg har ei venninne som nettopp har kommet ut av skapet. Jeg har skjønt tegninga lenge, men ville la henne selv bestemme når vi skulle ha dene samtalen.

Så for et par måneder siden så fortalte hun det da til meg, og så fortalte hun foreldrene senere den dagen.

De ble jo dritrare begge to, særlig moren. hun dro rett til psykologen og legen og fikk masse piller å roe seg på osv. I ettertid har hun ytret ønske om at hennes foreldre for guds skyld ikke må få vite det for da dør de osv. Det er mye skam og tabu med i bildet her, i tillegg er det en mormor som er bekymret for barnebarna sine, mobbing osv.

Faren sier bare at han ikke vil krangle, at vi må løse dette uten å krangle osv. Tror egentlig at han ikke synes det er så ille.

Hvordan skal man løse sånt? På en mest mulig behagelig måte?

[Gjest yoletta]

Stakkars venninnen din!

...og egentlig er det synd på moren hennes også som reagerer på den måten. Virker som hun kan ha noen sperrer..

Kanskje venninnen din bare skal la det "synke inn" hos moren, og eventuelt at de snakker sammen igjen. vet ikke noe annet enn det.. Men lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne som har samme problem. Hun kom ut av skapet overfor sin mor og stefar for over 10 år siden, men har ennå ikke fått lov til å fortelle lillebroren sin at hun er lesbisk. Det er hysj-hysj, selv om han nå nærmer seg 18 år (og siden han ikke bor alene under en stein vet han det sannsynligvis allerede). Dette har vært tungt for henne, jeg vet at hun ikke føler seg verdsatt. Men det er dessverre ikke noe jeg kan gjøre

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Trenger man å si det rett ut da? Må man unnskylde seg for at man ikke er sånn som man tror andre forventer at man skal være?

Nei, be henne leve livet sitt med et stort smil! Hva andre ser og reagerer på får være deres problem og ikke venninna di sitt.

[Bamse Brakar]

Jeg har en venninne som har samme problem. Hun kom ut av skapet overfor sin mor og stefar for over 10 år siden, men har ennå ikke fått lov til å fortelle lillebroren sin at hun er lesbisk. Det er hysj-hysj, selv om han nå nærmer seg 18 år (og siden han ikke bor alene under en stein vet han det sannsynligvis allerede). Dette har vært tungt for henne, jeg vet at hun ikke føler seg verdsatt. Men det er dessverre ikke noe jeg kan gjøre

Finnes jo måter å fikse den der på da.

Deg: *ringe lillebroren*

Lillebror: Hallo?

Deg: Heisann, det er <sett_inn_navnet_ditt_her>. Skulle pratet med søstra di, men får ikke svar på mobilnummeret hennes. Har du nummeret til dama hennes? Kanskje hun vet hvor <sett_inn_navn_på_søstra_her> er hen.

Lillebror: Øøh... Dama...?

Deg: Jaaa...? <sett_inn_navn_på_dama_til_søstra>... *sagt med litt sånn "åpenbart"-tonefall.

Lillebror: Øøh... Dama...?

Deg: Hehe.. Har hun ikke fortalt at hun ikke er singel lenger? Altså, de traff jo hverandre på den festen hos <sett_inn_navn_på_felles_venninne> for noen dager/uker/måneder (velg selv) siden.

Lillebror: Øøh... Dama...?

Deg: Ja, de ble sittende å snakke om <sett_inn_ett_eller_annet_klesplagg> til hun <sett_inn_navn_på_felles_venninne_som_mange_ikke_liker>. Herregud, det var jo bare sååå gårsdagens ass! Hun går rundt der og tror hun lissom er sååå kul lissom, når hun lissom bare er sååå teit lissom!

Lillebror: Øøh... Dama...?

Deg: Ja, så etter noen timer så vi de bare snike seg inn på et ledig soverom. Også kom de skikkelig smørblide ut en times tid seinere. Og etter det har de lissom bare vært sammen.

Lillebror: Øøh... Dama...?

Deg: Jaaa...? Du, ikke kop sånn da! Du har ikke nummeret hennes? Vel, får ringe til <sett_inn_navn_på_en_annen_felles_venninne> å høre med henne da. Snakkes.

*klikk*

Tadaaa.. Problem solved.

[Gjest Gjest]

Jeg har ei venninne som nettopp har kommet ut av skapet. Jeg har skjønt tegninga lenge, men ville la henne selv bestemme når vi skulle ha dene samtalen.

Så for et par måneder siden så fortalte hun det da til meg, og så fortalte hun foreldrene senere den dagen.De ble jo dritrare begge to, særlig moren. hun dro rett til psykologen og legen og fikk masse piller å roe seg på osv. I ettertid har hun ytret ønske om at hennes foreldre for guds skyld ikke må få vite det for da dør de osv. Det er mye skam og tabu med i bildet her, i tillegg er det en mormor som er bekymret for barnebarna sine, mobbing osv.

Faren sier bare at han ikke vil krangle, at vi må løse dette uten å krangle osv. Tror egentlig at han ikke synes det er så ille.

Hvordan skal man løse sånt? På en mest mulig behagelig måte?

Første utheving: Hun fortalte foreldrene det sammen ettermiddag som hun fortalte det til deg.

Andre utheving: De ble rare og moren måtte ha medisin.

Tredje utheving: Foreldrene må ikke vite det for da dør de

:kaffe:

[Gjest Blondie65]

Første utheving: Hun fortalte foreldrene det sammen ettermiddag som hun fortalte det til deg.

Andre utheving: De ble rare og moren måtte ha medisin.

Tredje utheving: Foreldrene må ikke vite det for da dør de

:kaffe:

Hva er problemet?

Moren til den lesbiske jenten måtte ha nervemedisin og den lesbiske jenten har fått forbud mot å fortelle det til sine besteforeldre.

Når DET er sagt ...

En ting er å fortelle det med ord, noe helt annet er å oppføre seg som om det er en selvfølge at alle vet.

Man snakker vel VANLIGVIS ikke med mormoren sin om hvem man har sex med så inntil mor har roet nervene sine med valium og fått vendt seg til tanken så kan man jo ha dette som et ikke tema.

Når det gjelder yngre søsken - veldig enkelt. At man ikke skal fortelle en mindreårig om sexlivet sitt ser jeg på som naturlig. Men jeg hadde satt ned veto mot at dette skulle være hemmelig etter at søsken hadde passert 16.

Jeg tror også at besteforeldre kan være mer tolerante enn foreldre i slike saker - fordi de er mer distansert til dette.

Og så synes jeg man skal akseptere at når en pode kommer hjem og forteller at de er homofile så slakter man mest sannsynlig også drømmen om barnebarn. La nå foreldrene til den homofile få en sjanse til å vende seg til tanken. Blir det ikke bedre, ja så får man leve sitt liv på tross av dem.

[Gjest Sativa]

Første utheving: Hun fortalte foreldrene det sammen ettermiddag som hun fortalte det til deg.

Andre utheving: De ble rare og moren måtte ha medisin.

Tredje utheving: Foreldrene må ikke vite det for da dør de

:kaffe:

Ok, må innrømme at det kanskje kreves litt vel god intuisjon får å ta den der. Tredje utheving betyr morens foreldre. Altså pikebarnets besteforeldre.

[Gjest Gjest]

Man snakker vel VANLIGVIS ikke med mormoren sin om hvem man har sex med så inntil mor har roet nervene sine med valium og fått vendt seg til tanken så kan man jo ha dette som et ikke tema.

Når det gjelder yngre søsken - veldig enkelt. At man ikke skal fortelle en mindreårig om sexlivet sitt ser jeg på som naturlig. Men jeg hadde satt ned veto mot at dette skulle være hemmelig etter at søsken hadde passert 16.

Du glemmer at dette har ikke kun med sex å gjøre, det har også med hvem man har et kjærlighetsliv med. Det er normalt betydelig verre å holde skjult enn hvem man har et tilfeldig knull med.

[la Flaca]

Man snakker vel VANLIGVIS ikke med mormoren sin om hvem man har sex med så inntil mor har roet nervene sine med valium og fått vendt seg til tanken så kan man jo ha dette som et ikke tema.

Når det gjelder yngre søsken - veldig enkelt. At man ikke skal fortelle en mindreårig om sexlivet sitt ser jeg på som naturlig. Men jeg hadde satt ned veto mot at dette skulle være hemmelig etter at søsken hadde passert 16.

Du, handler forelskelse og forhold bare om sex for deg eller? Eller tror du det bare er heterofile som blir forelska, homofile puler bare rundt?

Jeg har ingen problemer med å skjønne at det er enormt viktig å bli godtatt for den man er, og at det må oppleves helt jævlig å måtte skjule en så vensentlig del av seg selv. Sex har ingenting med saken å gjøre, det er bare en bitteliten del av det.

Og jeg fatter ikke at en mor kan reagere på den måten, hun skulle skamme seg! Tenk å underholde jenta med at hun må medisineres, fordi barnet hennes er så vanskelig å svelge. Når jenta bare er seg selv! "Stakkars meg som har en lesbisk datter"(hvor er spy-smilyen?). Noen fortjener ikke å være foreldre.