Solbrillebruk når man snakker med noen

[Gjest Frk Åberg]

Jeg merker at jeg blir ganske stressa av å snakke med folk som bruker solbriller. Rett og slett fordi jeg ikke klarer å se hvor de ser, i tillegg til at halve ansiktsmimikken forsvinner. Spesielt irriterende er det hvis vi er flere som står sammen, og jeg ikke vet hvem personen ser på/snakker til.

Jeg bruker sjelden solbriller. Hvis jeg gjør det, så tar jeg dem ofte av når jeg snakker med noen, hvertfall hvis den andre ikke har briller på, nettopp fordi jeg ville blitt stressa av det selv. Er det bare jeg som er rar? Det er helt ok å være alene om dette, men jeg blir bare nysgjerrig, i disse solbrilletider. Når jeg snakker med noen, så kommuniserer vi ikke bare gjennom hva vi sier eller tonefallet, men også veldig mye gjennom blikk, hvor man velger å se, heving/senking av øyenbryn osv, i tillegg til kroppsspråk og diverse andre småbevegelser.

[Gjest Tweek]

Jeg hadde det sånn selv. Opplevde det mest på mamma for hun hadde hodewt en annen vei og så ut som hun ikke kunne bry seg mindre når jeg snakket. Jeg følte meg dumt når jeg gikk med solbriller mye fordi alle så stygge ut på meg. Men nå går jeg med solbrille hele tiden nesten fordi øynene mine er så ømfintlige for lys. Det skal ikke mye lys til før jeg begynner å myse så jeg får vondt i panna. Men jeg skjønner deg godt, men dette gjelder vel bare solbriller hvor du ikke ser øyenen til folk?

[Irie]

Jeg synes også det er litt frustrerende å snakke med folk med solbriller. Ute i solen kan forstå behovet, men det er mange som går med solbriller inne også, og det gir meg fullstendig fnatt.

[Gjest Frk Åberg]

Ja, det gjelder egentlig bare der hvor man ikke kan se øynene, men det kan man veldig ofte ikke, syns jeg.

Solbrillebruk var forresten et artig ord å si mange ganger fort.

[Rosalie]

Jeg skjønner så absolutt hva du mener, men jeg bruker nok solbriller selv. Er ikke mye skarpt lys som skal til før jeg begynner å myse, og jeg er frenetisk redd for å få myserynker, så dersom det er skarpt vær ute har jeg solbriller på selv når jeg snakker med noen.

[Gjest DyneTryne]

Jeg sier bare "jeg sier ikke et ord til deg før du tar av deg de solbrillene" så får det være opp til dem ;D

Det er spesielt ille med solbriller med speil, hvor en plutselig tar seg selv i å fikse på håret o.l. mens man stirrer solbrillebrukeren rett i hvitøyet!

[Gjest lillebøll]

Det er spesielt ille med solbriller med speil, hvor en plutselig tar seg selv i å fikse på håret o.l. mens man stirrer solbrillebrukeren rett i hvitøyet!

Det har jeg gjort noen ganger, føler meg akkurat like lur hver gang

[Gjest Gjest]

Huff, har tenkt på det ofte. Er nesten nødt til å bruke solbriller pga at jeg bruker en medisin som gjør meg lysømfindtlig (på det verste også inne...), så det blir ikke til at jeg sitter ute og snakker med folk. Men vil ikke risikere å få synet ødelagt heller.

Jaja, sommeren er kort (NOEN fordeler må det nå være med det faktum )

[mysan]

Står jeg med ansiktet mot sola beholder jeg brillene på. Det blir ikke mye øyenkontakt eller ansiktsmimikk uansett hvis jeg myser ansiktet mitt til en diger krøll pga lyset.

[Tabris]

Så sant det ikke er en direkte grunn til å bruke solbriller der og da (direkte sollys, ømfintlige øyne el.lign), så synes jeg det er litt respektløst å bruke solbriller når man snakker med noen. Da vil jeg heller foretrekke å sitte et sted hvor verken jeg eller samtalepartneren havner under direkte sollys. (Noe av det tåpeligste jeg ser er folk som bruker solbriller - eller har dem på hodet - når solen har gått ned om kvelden).

[Sympatia]

Personlig tar jeg alltid av solbrillene når jeg snakker med folk jeg treffer på, altså ikke de jeg går med eller er allerede sammen med. Og jeg foretrekker at de også gjør det, for jeg blir som TS sier stresset av å ikke vite hva de ser på og hvordan øynene reagerer på ting man sier.

[Chica]

Jeg får ikke til å bruke linser, så jeg har solbriller med styrke. Ubehagelig å se dårlig, og ikke alltid jeg orker å bytte briller om det bare er for et kort øyeblikk, så jeg går gjerne inn i butikker og prater med folk etc mens jeg har solbriller på. Men skjønner godt hva du mener, er veldig greit å ha øyekontakt med de man snakker til

[Noodle]

Jeg syns det er en god vane å ta solbrillene av når jeg snakker med folk, det er mest høflig med en viss øyekontakt syns jeg.

[Gjest DyneTryne]

Nå fikk jeg reparert solbrillene mine med sikkerhetsnål så jeg er dessverre blitt skurkene jeg hater. Men det er så vondt å ta dem av i sollys, og jeg blir nesten blendet.

Så jeg forstår dem nå. :bukke:

[Gjest Gjest]

Det er en uting med folk som ikke tar av seg solbrillene når dem prater til deg og omvendt

[Gjest Piper]

Og siden jeg ikke tåler sterkt lys, blir det utrolig ubehagelig for meg å måtte gå uten solbriller bare for å gjøre andre til lags. Så nei, jeg blir ikke irritert på det, for jeg anser det som en nødvendighet for min del i alle fall.

[Gjest Silmarill]

Ikke overbegeistret for å prate med folk som har solbrillene på, spesielt når sola har gått ned.

Selv tar jeg alltid av meg solbrillene når jeg prater med folk jeg møter på min vei, men dersom jeg sitter på en uterestaurant å sola er midt i glaninga så tar jeg dem ikke av.

[IsaCathrine]

Forstår deg godt jeg. Har nesten ikke brukt solbriller før, men skal prøve å huske på det om jeg møter noen nå.

Dog syns jeg det er bedre å beolde solbrillene på enn å stå å lage "sol i øynene" grimaser når jeg prater med folk.

[Gjest Emera]

Jeg er veldig lysømfintlig, og helt avhengig av solbriller utendørs nå. Nettopp derfor er jeg bevisst på å ta av solbrillene når jeg prater med noen.

[Skravla]

Jeg får ikke til å bruke linser, så jeg har solbriller med styrke. Ubehagelig å se dårlig, og ikke alltid jeg orker å bytte briller om det bare er for et kort øyeblikk, så jeg går gjerne inn i butikker og prater med folk etc mens jeg har solbriller på. Men skjønner godt hva du mener, er veldig greit å ha øyekontakt med de man snakker til

Enig.

Mye styr med brillebytte bare for et par minutters stopp. Hvis noen ikke vil snakke med meg pga solbrillene så får de la vær å stoppe meg.