Testamente og særkullsbarn

[hecam]

Jeg og min samboer ønsker å sette opp et testamente for å sikre gjensidig arv, men finner ingen "standard oppsett" som passer helt med våre ønsker. Kan noen her hjelpe?

Vi har ett barn sammen, og han har ett barn fra før.

Vi eier hus og båt sammen, 50% hver.

Saken er den at jeg ønsker å sikre min samboer dersom jeg skulle dø, men samtidig ønsker jeg at arven etter meg skal gå kun til mitt barn og ikke til samboers særkullsbarn.

Er dette i hele tatt mulig?

[Gjest Deception]

I Norge er det ikke mulig å gjøre barn arveløse på den måten du skisserer. Heldigvis.

*edit* Jeg leste litt for raskt. Hans særkullsbarn arver sin far, men de har ingen rett til arv etter deg.

Endret 4. juni 2007 av Deception

[Gjest Gjest]

Hvordan er arvereglene, da? Jeg har ikke anelse, men slik som jeg leser Deceptions svar, arver særkulssbarn alstå både foreldre og deres ektefeller/samboere, mens fellesbarn "bare" arver foreldre? Jeg trodde man bare arvet forelde uansett, ikke steforeldre?

[hecam]

Så da er det altså umulig å både "sikre" min samboer og mitt barn. Hvis hans barn skal arve meg så mister jo mitt barn en del av det som bør være hans rettmessige arv...

[Gjest Jytte]

I Norge er det ikke mulig å gjøre barn arveløse på den måten du skisserer. Heldigvis.

Så du mener at hennes mannens barn skal arve henne og?

Det kan umulig stemme - men for sikkerhetsskyld så må du gå til advokat og få satt opp et testamente som sikrer kun deres felles barn dersom du skulle falle fra.

[Gjest Talula]

Din samboers særkullsbarn arver ikke deg, forutsatt at barnet ikke er adoptert av deg selvsagt. Særkullsbarnet arver sin forelder, og deres felles barn får arv etter dere begge. Tror det er mulig å gjøre som du skisserer. Det er jo noe begrenset hva dere kan testamentere til hverandre likevel, pga barnas pliktarv. Jeg ville fått en advokat til å sette opp testamentet for dere.

[Titta]

Din samboer sitt barn fra tidligere forhold vil ikke arve deg så lenge du ikke adopterer h*n eller nevner h*n i testamentet ditt.

Pliktdelsarven om du dør vil gå til dine livsarvinger (altså deres felles barn) og resten kan du i et testamente etterlate til din samboer. Hans barn fra tidligere forhold er ikke dine livsarvinger.

Arvelova § 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

For din samboer blir det på samme måten, men pliktdelsarven hans blir delt mellom hans to barn. Resten kan han testamentere til deg.

[Eliza Doalot]

Din samboer sitt barn fra tidligere forhold vil ikke arve deg så lenge du ikke adopterer h*n eller nevner h*n i testamentet ditt.

Pliktdelsarven om du dør vil gå til dine livsarvinger (altså deres felles barn) og resten kan du i et testamente etterlate til din samboer. Hans barn fra tidligere forhold er ikke dine livsarvinger.

Arvelova § 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

For din samboer blir det på samme måten, men pliktdelsarven hans blir delt mellom hans to barn. Resten kan han testamentere til deg.

Enig i dette.

Men hvis hun dør først, og har testamentert den frie tredjedelen til sin samboer, så vil jo han arve henne først. Når han da dør, så vil jo begge hans barn arve han igjen, både hans særkullsbarn og deres felles barn. Ergo vil særkullsbarnet indirekte arve henne, men jeg tror kanskje det er mulig å ha en klausul som hindrer dette i et testamente.

Endret 4. juni 2007 av Eliza Doalot