Gå til innhold

sliten


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

nå er jeg helt utslitt!! er alene med to små på 4 og 1 år. Det er krevende, for de krever så innmari mye av meg hele dagen. Det er ikke bare bare å sette grenser og være sterk når jeg er utslitt. det ender med at ungene får viljen sin for at jeg skal få fred. vet at jeg gjør meg selv en bjørnetjeneste, men jeg har ikke mer krefter igjen!

Ensom er jeg også. Går hele tiden og føler at jeg ikke får snakket eller truffet noen voksne. Og når jeg prøver å ringe venner/familie o.l. så har de aldri tid til meg!

Jeg er hjemmeværende, studerer hjemme, så jeg er sjelden ute blant folk. Er heller ikke kjent her, for jeg flyttet til en ny by til fordel for min kjæreste. Men nå som jeg har flyttet hit så har han heller ikke tid til meg.

Jeg bor et godt stykke unna venner og familie og barnefaren. Annenhver helg har jeg "frihelg" men hele helgen går bort i å kjøre ungene til faren. Vi møtes halvveis, men det blir mye kjøring likevel.

Ville bare få ut min frustrasjon... :-? Håper det blir bedre når ungene blir eldre. Det er jo mest den minste som er mest krevende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest gotthard

kan ikke si så mye mere en at jeg forstår deg godt og at ting bli bedere....en gang..

lykke til og husk at en dag vil de takke deg for at du alltid var der for de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg flyttet også fra familie, venner og barnefaren for mange år siden.

1,5 år etter flytta jeg hjem igjen, noe både jeg og tulla er glad for. Du studerer hjemme, så flytt hjem igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

hei,

har du vurdert å få barna i barnehage og selv bruke studietiden din på skolen eller biblioteket? Tror det er kjempeviktig når man sitter hjemme at man ikke surner helt hen, men bestreber seg på voksenkontakt. Det er sikkert ikke noe ok for samboer å komme hjem til en som bare er sliten bestandig og ikke har noe annet å snakke om enn disse barna.......

lykke til :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan føle at du er oppgitt og lei deg, og det kan jeg forstå.

Men jeg er enig med gjest her, du må ta tak i livet ditt og gjøre noe aktivt for å komme i kontakt med folk.

Husk de fleste har det travelt i hverdagen og de må kanskje gjøres oppmerksom på at du sliter og er ensom.

Det kan nok være en ide å flytte nærmere familie/venner hvis du har mulighet til det, men det viktigste er å komme igang med noe. Skaff deg ei jente som kan sitte barnevakt, kom deg ut på trening, oppsøk lekeplasser. Det finnes barnehager som har noe som kalles åpen barnehage, så kan du ta med deg ungene et par timer hver dag slik at både du og de får litt variasjon.

Ta kontakt med kommunen din og hør med em om de har noen tilbud for aleneforeldre. Mange har det. Kanskje det finnes et kontakt nett.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du kan finne deg en venninne kanskje i samme situasjon som du kan dele erfaringer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sliten...

Vet at det er en mager trøst....men det BLIR bedre når ungene blir større...var i samme situasjon...med trillinger(3) på ett år og en på 4 år....studerte....skilte meg når trill var 3 år....nå er de tenåringer alle sammen....og jeg har det deilig....hmmmm....reiser vekk til en kjæreste i helgene...

Hold ut søster.........det kommer andre tider...(selvom man innimellom hadde lyst til å styrte på dør!!!) klem til Sliten :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous
hei,

har du vurdert å få barna i barnehage og selv bruke studietiden din på skolen eller biblioteket? Tror det er kjempeviktig når man sitter hjemme at man ikke surner helt hen, men bestreber seg på voksenkontakt. Det er sikkert ikke noe ok for samboer å komme hjem til en som bare er sliten bestandig og ikke har noe annet å snakke om enn disse barna.......

lykke til  :blunke:

Fullt i barnehage. har vurdert å finne noe annet som åpen barnehage, men har ikke funnet noe enda. Har ikke samboer, jeg bor alene. Har også prøvd å få tak i barnevakt, men uten hell foreløpig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo høre med barnevernet om de kan

hjelpe deg med avlastning ? :)

Her er de kjempe flinke til det, og hjelper mange

slitne foreldre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke er de farlig heller!!! Mange som er redd for barnevernet uten grunn.

Har dere frivillighetsentral så har de lister over folk som vil gjøre andre tjenester.. passer du mitt barn så passer jeg ditt! de har også "besteforeldre". Eldre som bor langt unna slekt eller ønsker kontakt med barn innimellom..

Verd en telefon!!!

liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest sexysadie

Hva med å få barna i barnehage slik at du kan studere på skolen og treffe folk?

Hva med barnas far?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange steder kan helsesøster være en person å kontakte for å finne ut om du kan få hjelp. Noen steder finnes småbarnsgrupper, der foreldre og barn kan møtes, og det er en fin måte å kunne skaffe seg et nettverk på.

Frivillighetssentraler er også en god ide å kontakte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo :)

Nevner til deg som til en annen, prøv å ordne deg byttetjenester med barnepike, da passer andres og får pass til dine . Litt ann på hvor du bor, men i Oslo har de noe som heter Rødhette, et slags avlastningstibud,

www.aleneforeldreforeningen.no

Mange andre tips her også .

Om ikke barnehage, så park er jo bra tilbud, barna får lekt ute i 4 timer og der får de ut energi og det bedrer jo på nattesøvn med mer .

Lykke til da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...