Ce'Nedra Skrevet 3. juni 2007 #1 Skrevet 3. juni 2007 Jeg har en litt komplisert familie.. Og lurer på om andre her har valgt noen annen enn sin far til å følge dem opp midtgangen i kirken? I så fall, hvem?
Gjest Ballerina Skrevet 3. juni 2007 #2 Skrevet 3. juni 2007 Komplisert familie jeg også... kan ikke velge mellom pappa og stepappa (hadde valgt stepappa...), så derfor er det morfar som har fått den oppgaven Egentlig så har det uansett alltid vært min drøm. Hvis ikke morfar hadde kunnet hadde jeg gått med mamma
Trampe Skrevet 3. juni 2007 #3 Skrevet 3. juni 2007 Lillebroren min fulgte meg opp. Det var kjempeflott
Gjest Veronica Mars Skrevet 3. juni 2007 #4 Skrevet 3. juni 2007 Nå skal ikke jeg gifte meg i kirka, men ute med HEF. Jeg føler ikke at noen trenger å gi meg bort, det greier jeg fint å gjøre selv, så jeg og mannen skal gå sammen opp til vigsleren.
mamma_mia Skrevet 3. juni 2007 #5 Skrevet 3. juni 2007 Er det fremdeles mest vanlig å bli fulgt opp kirkegulvet av faren e.l?
Gjest Gjest_Ally_* Skrevet 3. juni 2007 #6 Skrevet 3. juni 2007 Er det fremdeles mest vanlig å bli fulgt opp kirkegulvet av faren e.l? Det er nok det mest vanlige å bli fulgt av sin far, ja. Jeg føler heller ikke at jeg trenger å bli gitt bort. Men min kommende mann har en drøm om å stå der oppe og vente på meg og se meg komme oppover midtgangen. Og én ting vet jeg helt sikkert - jeg må ha noen å støtte meg på! Kommer til å være veldig spent og ganske nervøs. Så å gå alene er uaktuelt. Da ble det en praktisk løsning å følge tradisjonen med å bli fulgt av min far... Nå har jeg ingen brødre, bestefedre eller andre alternative "følgesvenner", men synes det er utrolig flott når man blir fulgt opp av disse. Jeg vet også om noen som ble fulgt av sin svigerfar.
Trampe Skrevet 3. juni 2007 #7 Skrevet 3. juni 2007 Jeg føler heller ikke at jeg trenger å bli gitt bort. Men min kommende mann har en drøm om å stå der oppe og vente på meg og se meg komme oppover midtgangen. Og én ting vet jeg helt sikkert - jeg må ha noen å støtte meg på! Kommer til å være veldig spent og ganske nervøs. Så å gå alene er uaktuelt. Akkurat det tenkte jeg også. Og det var veldig godt å ha en arm å støtte seg på når jeg nærmet meg alteret. I begynnelsen gikk det helt fint, jeg bare smilte, men så møtte jeg øynene til mannen og så at tårene hans rant, og da greide jeg ikke å holde meg. Ihvertfall ikke da jeg så at mamma sto og tutet på første benk. Jeg er veldig glad for at jeg ikke gikk alene, selv om ingen "ga meg bort".
Ce'Nedra Skrevet 3. juni 2007 Forfatter #8 Skrevet 3. juni 2007 Hmm.. Morfar døde for ikke så lenge siden, og jeg har ingen brødre.. Tror ikke jeg vil gå alene.. Blir det rart med en onkel?
Gjest Blondie65 Skrevet 3. juni 2007 #9 Skrevet 3. juni 2007 Hmm.. Morfar døde for ikke så lenge siden, og jeg har ingen brødre.. Tror ikke jeg vil gå alene.. Blir det rart med en onkel? Det viktigste er at personen som følger deg opp er en støtte for deg og at han betyr noe for deg. Synes det er fint om din onkel kan gjøre det jeg.
Gjest Skrevet 3. juni 2007 #10 Skrevet 3. juni 2007 Skal i brullyp til kusina mi i høst og hennes far kan dessverre ikke følge henne opp, derfor skal pappa gjøre det, som da blir hennes onkel.
Ce'Nedra Skrevet 3. juni 2007 Forfatter #11 Skrevet 3. juni 2007 Takk for alle svar! Da vet jeg at det ikke er så uvanlig at andre enn fedre kan følge, så da slipper dette å bli en "ting"..
Majabeth Skrevet 3. juni 2007 #12 Skrevet 3. juni 2007 Jeg blir fulgt opp av min mamma og min tante (hennes søster). Min tante har vært min reservemamma siden jeg var bitteliten- og min mamma er en selvfølge å følge meg opp
Gjest Frysepulver Skrevet 3. juni 2007 #13 Skrevet 3. juni 2007 Jeg skal ikke gifte meg, men dersom jeg skal det en gang og min far ikke er tilstede (vil selvsagt helst at min far kan gjøre det da), så vil jeg ha min onkel. Jeg har nevnt det for han også, at dersom pappa dør før tiden eller noe, så vil jeg gjerne at han følger meg opp. Det ville han veldig gjerne Jeg er nær mange i familien tror jeg, men av onkler snakker jeg nok mest med han. Vi kan skravle på telefonen osv og har et veldig fint forhold
øyenstikker Skrevet 3. juni 2007 #14 Skrevet 3. juni 2007 jeg har en far som ikke akkurat har vært så mye til stede for meg...så jeg syns ikke han fortjener å gjøre det Så jeg skal følges opp av faren til min stefar..(mine bestefedre er død) Han har alltid behandlet meg lik sine egne barnebarn....noe jeg setter vanvittig pris på
mavir07 Skrevet 3. juni 2007 #15 Skrevet 3. juni 2007 Hei Jeg har desverre ikke muligheten å velge pappa, derfor har vi valgt at vi skal gå opp sammen. Ellers går jeg alene. Håper du finner ut av hvem du vil velge
Gjest *Magica* Skrevet 3. juni 2007 #16 Skrevet 3. juni 2007 Datteren vår fulgte meg opp, det var veldig fint. Har ikke noe dårlig forhold til faren min, men han er ikke kristen og hater oppmerksomhet og rampelys. Synes heller ikke det passet å bli "gitt bort" etter seksten års samboerskap.
Gjest Gjest Skrevet 3. juni 2007 #17 Skrevet 3. juni 2007 Når den tid kommer, regner jeg med at pappa kan følge meg bortover midtgangen... Men hvis han av en eller annen grunn ikke kan, er det greit at en veldig god venn gjør det? Synes det er stilig at bruden går alene og jeg, med noen søte barn foran, som kaster blomster på gulvet henne...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå