Er dere redd for SA?

[Kykkelikokos]

Til dere som prøver: Er dere bekymret for å spontanabortere hvis dere blir gravide?

Jeg er litt bekymret fordi jeg har hørt at det er ganske vanlig i starten av svangerskapet..

[monja]

Jeg er ikke redd for SA.

[Smusse]

SA er ikke noe jeg er redd for. Er mer redd for at vi ikke skal få til å bli gravid i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Ja.

Ikke så mye pga at jeg da ikke lengre er gravid (tenker litt i retning “naturen ordner opp”) , men om noe går såpass galt under SA en at jeg må kontakte lege eller legevakt. Avskyr leger og lignende, og å måtte gå gjennom GU uten engang å få noen “belønning” i form av et barn er ikke noe jeg ser frem til. Men heldigvis ordner kroppen opp i de aller fleste tilfellene, spesielt når det er tidlig.

[Gjest =tentacle=]

Ja.

Ikke så mye pga at jeg da ikke lengre er gravid (tenker litt i retning “naturen ordner opp”) , men om noe går såpass galt under SA en at jeg må kontakte lege eller legevakt. Avskyr leger og lignende, og å måtte gå gjennom GU uten engang å få noen “belønning” i form av et barn er ikke noe jeg ser frem til. Men heldigvis ordner kroppen opp i de aller fleste tilfellene, spesielt når det er tidlig.

Skjer det, bør du uansett til kontroll for å se at alt er ute. Rester som ligger igjen kan gi blødninger og infeksjon. Infeksjon kan gi arr og sammenvoksninger og gjøre at du ikke blir gravid igjen. En kort sjekk betyr mye mindre leger og undersøkelser enn en utredning for barnløshet gjør senere.

[Gjest Gjest]

Skjer det, bør du uansett til kontroll for å se at alt er ute. Rester som ligger igjen kan gi blødninger og infeksjon. Infeksjon kan gi arr og sammenvoksninger og gjøre at du ikke blir gravid igjen. En kort sjekk betyr mye mindre leger og undersøkelser enn en utredning for barnløshet gjør senere.

De fleste SA skjer heldigvis så tidlig at de aller fleste som ikke følger pinlig nøye med på syklusen regner det som en mens som er et par dager sen, og kanskje litt “merkelig”. Selvsagt burde alle slike “merkelige menstruasjoner” undersøkes, men i praksis skjer det sjelden.

Så selv om jeg vet at jeg tar en viss risiko ved å ikke gå til lege når alt virker som det ordner seg selv (saken blir annerledes om det er en sen SA, eller jeg blør over lengre tid, har uvanlig store smerter, får feber osv. Da vil det i tillegg være en reell fare for livet mitt, og ikke “kun” fruktbarheten), men faren for at jeg ender opp som ufrivillig barnløs pga at jeg ikke gjennomgår GU er en fare jeg faktisk er villig til å ta.

[angelou]

Jeg var ikke noe særlig redd for SA første gangen jeg var gravid, men det endte i nettopp det i uke 11. Denne gangen har jeg derfor vært livredd for det, men så langt så ser det ut til at alt går bra

Og før jeg ble gravid var jeg bekymret for at jeg ikke kunne bli det......

Jaja - jeg er ikke normal hvis jeg ikke bekymrer meg for noe