Gamle dates som tar kontakt i Facebook

[Gjest Gjest]

Har dere opplevd gamle dates og flammer som i Facebook tar kontakt etter mange år?

Har opplevd et par tilfeller der gamle-dates helt tilbake fra videregående skole har tatt kontakt. Det føles jo kunstig, så har ikke svart!

Hva synes andre, svarer dere alle i Facebook? Har dere tatt kontakt med alle gamle flammer? Eller er det en uting å ha de Facebook-oppført?

:-)

[Gjest Gjest]

Det der blir like kunstig som å møte noen man ikke har kontakt med, men kjenner ansiktet til i syden, og så skal man liksom være bestevenner der :D

[MrBrightside]

jeg boikotter facebook nettopp på grunn av slikt, blir så falskt og påtatt for meg.

[CeeCee]

Har ingen problemer med å trykke på reject knappen dersom jeg får venneinvitasjon fra gamel flammer eller folk jeg ikke ønsker å ha kontakt med. Dersom de vil ta det personlig, er det deres problem. Jeg tar det heller ikke personlig om noen ikke vil ha kontakt med meg da jeg antar at de har en god grunn, og jeg er voksen nok til å vite at jeg ikke kan være venn med alle, og selvfølelse nok til å vite at selv om noen ikke liker meg betyr det ikke at jeg er en dårlig person av den grunn.

[nervøs21]

Det kommer jo helt ann på hva slags forhold du har til de. En av mine ekser er også en gammel klassekamerat. Og siden vi begge er fra en liten by er det naturlig for oss og ha kontakt. Nå skal det også sies at vi aldri var så veldig seriøse når vi var sammen. Varte bare tre måneder, og vi var venner både før og etter.

[Gjest Kaya83]

Himmel, så pripne dere er.. :S Facebook er jo ikke bare for å vise verden hvem som er ens venner eller for å ta opp kontakt med gamle flammer og slikt på en pinlig måte, det er jo mer for bare å se hvordan det går med folk, se bilder og slikt.. Hva er så farlig med det?

[Gjest Tweek]

jeg boikotter facebook nettopp på grunn av slikt, blir så falskt og påtatt for meg.

Meg ogå. De fleste der inne samler på venner og legger til en haug uten å si så mye som et hei engang.

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest StockDama]

Facebook er bare tull har jeg funnet ut...man får invitasjoner fra alt og alle, noen man har kjent i alle år, noen du kanskje sa hei til engang på bussen og noens om vet sånn ca hvem du er fordi de så deg gå sammen med en venn av en venn av dem...

Tilslutt endte jeg opp med å bare snakke med de som jeg kjente fra før av, og det har jeg uansett telefonen til, så facebook var egentlig bare bortkasta tid =D

[Gjest Gjest]

Har både ekser, gamle flammer og damer som er interessert (men hvor interessen ikke går andre veien) i vennelista mi. Plager meg ikke en døyt. Klarer man ikke å takle det, så kan man like gjerne låse seg selv inne og kaste nøkkelen.

Ikke enig. Selv er jeg nokså selektiv - i Facebook som ellers.

Det finnes gamle kjente fra barenskolen og videregående som spør om jeg vil være "venn". Da svarer jeg med "reject". Det er en god del personer som jeg ikke hadde kjemi med den gangen, hvorfor skal jeg nå ha dem som "venn"? Jeg har kun folk som "venn" av de som jeg likte den gang da, og som jeg har noen ord å utveksle med i dag fordi de ser ut som ålreite folk.

Hvis jeg ikke liker dem, vil jeg ikke ha dem hos meg.

Hva er galt med det?

[Gjest Bellatrix]

Ikke enig. Selv er jeg nokså selektiv - i Facebook som ellers.

Det finnes gamle kjente fra barenskolen og videregående som spør om jeg vil være "venn". Da svarer jeg med "reject". Det er en god del personer som jeg ikke hadde kjemi med den gangen, hvorfor skal jeg nå ha dem som "venn"? Jeg har kun folk som "venn" av de som jeg likte den gang da, og som jeg har noen ord å utveksle med i dag fordi de ser ut som ålreite folk.

Hvis jeg ikke liker dem, vil jeg ikke ha dem hos meg.

Hva er galt med det?

At du avviser folk du ikke liker skjønner jeg godt. Det vil jeg sikekrt gjøre selv om noen jeg ikke liker vil legge meg til. Hittil har ikke det skjedd.

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest Gjest]

Ikke noe galt. Gjør som du vil. Personlig har jeg et ganske avslappet forhold til mine gamle bekjentskaper. Jeg vet faktisk ikke om noen som jeg kan kalle uvenner, ei heller har jeg personer som jeg absolutt ikke ønsker kontakt med.

Vennskap på Facebook har ingenting med vennskap i det virkelige liv å gjøre. Jeg tviler på at de som har hundrevis av såkalte venner i vennelista egentlig kan kalle alle sammen sine virkelige venner. Dette dreier seg om personlig nettverksbygging. Man snakker ikke nødvendigvis med alle i sitt personlige nettverk til daglig, men på et eller annet tidspunkt kan man likevel ha stor nytte av det. Facebook er en måte å formalisere og på en måte konsolidere dette nettverket på. Samtidig får man en "myk" tilnærmingsmåte når det gjelder det å ta kontakt. Det er lettere å sende en melding via Facebook enn det er å plukke opp telefonrøret og ringe. Mye dreier seg selvsagt også om å samle venner for antallets skyld - jo flere venner, dess større status.

Jeg har fatsik enda ikke avslått noen. Jeg er derimot litt restriktiv med å sende requests selv. Skulle flere av mine ekskjærester eller flammer dukke opp, så vil jeg sannsynligvis godta forespørselen, men det å lete dem opp selv er fullstendig uaktuelt. Jeg legger heller aldri ut bilder eller annen informasjon som er så privat at det skader at andre enn mine nærmeste får se det. Begynner folk å mase eller være ekle, så er det ikke verre enn at man ignorerer dem, begrenser tilgangen eller blokkerer dem.

Jo, men jeg tenker litt på det at selv om jeg ikke er uvenner med noen av de fjerne bekjente (har ingen eller svært få uvenner), kan jeg jo tenke om flere av dem som på liv og død skal være "venn" at jeg ikke har noen nytte av dem i et nett-nettverk og da vil jeg ikke ha dem der bare for å ha dem der.

Det blir altfor ubevisst, selv til nettverk å være. jeg synes man skal være litt selektiv og kritisk selv til sine bekjentskapsnettverk. Det er ikke all som passer inn i imagebyggingen en ønsker, for eksempel.

[Gjest Chrizzy]

Uff, nå blir jeg litt flau. Jeg sendte en hilsen (la ikke til som venn) på facebook til en jeg rota med når jeg var 16. Han var så spesiell og artig, har lurt på hva det ble til med han helt siden da, var så gøy å se han der at jeg sendte en hilsen før jeg fikk tenkt meg om. Kanskje det er skikkelig teit?

[Gjest Gjest]

Uff, nå blir jeg litt flau. Jeg sendte en hilsen (la ikke til som venn) på facebook til en jeg rota med når jeg var 16. Han var så spesiell og artig, har lurt på hva det ble til med han helt siden da, var så gøy å se han der at jeg sendte en hilsen før jeg fikk tenkt meg om. Kanskje det er skikkelig teit?

Nei, tror ikke det er teit. De felste blir da veldig glade når det kommer inn meldinger i innboksen :-)

Jeg sender også meldinger til folk jeg ikke har snakket med eller sett på 10-15 år...men vi har da ikke glemt hverandre så...Det er bare hyggelig.

Det er verre med folk man ikke hadde god kjemi med den gang da. De trenger man ikke i dag heller, selv ikke i et nett-nettverk.

[gompen]

Var en fyr jeg klina med en gang på fest når jeg var 15 som ville legge meg til. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden, jeg skjønner ikke hvorfor han ville adde meg. Såklart jeg trykker reject da...

[Gjest Gjest]

Var en fyr jeg klina med en gang på fest når jeg var 15 som ville legge meg til. Jeg har ikke hatt kontakt med ham siden, jeg skjønner ikke hvorfor han ville adde meg. Såklart jeg trykker reject da...

Hvorfor ikek da? dere kllinte jo da dere var 15, er ikke det god nok grunn da? I så måte er han jo spesiell, et av dine første minner og blant dine første øvelseskyssere. Burde ikke slike fortjene plass blant "vennene"? Jeg synes det bare er sjarmerende.