vanskelig situasjon

[Gjest Lovely]

Kort sagt: Mitt tidligere stebarn, som nå er 19 år, sliter med forskjellige ting, man kan vell godt si at hun ikke fikser livet.. Faren mener hun er lat og udugelig og hypokonder, jeg vet ikke hva moren mener. Men jeg vet at jenta sliter pga oppvekstvilkårene og det faktum at hverken mor eller far har dialog med henne, der er mange vanskelige tema hun tar opp med meg og som hun burde ta opp med foreldrene istede men hun tør ikke/klarer ikke.

Jeg har et barn som blir søster til denne jenta, og fortrolige ting blir fortalt oss begge, og for min datter som er mye yngre enn storesøsteren blir det litt for voksne problemer. Jeg har fin dialog med min datter, og hun er moden og fornuftig så vi klarer av denne delen, og hun skjønner at dette ikke er hennes konflikt med faren, men det føles bare litt tidlig for meg at hun skal måtte se denne siden av faren.

Ihvertfall, jeg brenner etter å gjøre noe, snakke med foreldrene (de to har ikke dialog og bor på hver sin kant av landet), men 2 ting stopper meg:

Jenta har fortalt disse tingene i fortrolighet, og jeg føler at jeg beveger meg inn på noe som jeg ikke "har noe med", det hører vell til privatlivet at vi ikke klarer å snakke ordentlig med ungene våre, og vi blir vell gjerne forbannet når noe blander seg, eller hva?

[Frey]

Slik jeg ser det har du to muligheter:

1) fortell jenta at du mener dette bør taes opp med foreldrene og overtal henne til å la det skje.

2) hjelp henne til å få profesjonell hjelp.

Det er ikke kjekt når ting er så vanskelige, hverken for den "utenforstående" eller den med problemene. Men det vil nok føles bra for den med problemene at noen tar seg tid til å hjelpe

[CeeCee]

At hun forteller deg så personlige ting skal du ta som en stor tillitserklæring. Den tilliten bør du ikke bryte! Kanskje er du den eneste "voksne" voksen hun føler hun kan snakke med. Uten deg, har hun kanskje ingen andre. I og med at hun forteller deg ting i fortrolighet er også du en som kan prøve å vinkle ting annerledes, og kan foreslå og hjelpe henne med å oppsøke proffesjonelle som kan ta tak i jentas problemer.

Jeg forstår det slik at du føler du går bak ryggen på far, og vil gjerne ha han med på rådføring o.l. Det forstår jeg godt, men av en eller annen grunn føler ikke jenta hun kan stole på far eller de har ikke så god kommunikasjon. Dette bør far forstå, og fokusere på at det viktigste er ikke hvem som hjelper jenta, men at hun faktisk får hjelp! Hun er 19 år og myndig, og kan velge selv hvem hun vil ha hjelp av.

hvis du synes at 19 åringen ikke skal snakke med sin mindreårige søster om slike ting, bør du si fra til henne på en fin måte. Fortell henne at du synes det er flott at de snakker sammen, men at lillesøsteren er ikke stor nok til å se på informasjonen som blir gitt på en voksen måte, og kan dermed feiltolke ting. Be henne heller snakke med deg om dette, for dere er jo begge voksne.

[Gjest Lovely]

Jeg har prøvd å overtale henne til å prate med foreldrene, og til å se enkelte ting fra en annen side, men jeg vil si at modenhetsnivået ikke stemmer med alderen, hun "låser" seg og sier bare at moren ikke vil prate, og at faren ikke forstår noe, og så blir gjerne jeg litt "dum" en tid også.

Når jeg prøver å nærme meg en samtale om psyken, og emnet om at man må ha det godt med seg selv for å klare å prestere osv - så trekker hun seg også unna og avslutter med at dette går så bra osv.

Jeg er enig i at jeg må holde de fortrolige samtalene for meg selv, men det er veldig tungt for jeg blir så oppgitt, lei meg og forbannet når jeg vet at jenta ikke blir "sett" - ihvertfall av faren - jeg er litt usikker på moren - men jenta sier at de ikke kan prate om de vanskelige emnene fra fortiden - og tro meg, der ligger en god del grums dessverre. Nå er det slik at farens kone har fortalt henne litt, noe hun ikke skulle gjort etter min mening for hun ser saken kun fra farens side - og historien blir farget av det. Jeg prøver å belyse saken fra et objektivt ståsted, men det er moren og faren som burde snakke om dette, ikke jeg, det er de to det handler om, ingen andre. Huff..

[Annie]

Skjønner frustrasjonen din, men jeg tror allikevel du gjør rett i å ikke involvere moren og faren hennes. Vær heller stolt av at du er den hun søker til.

[Gjest Miss Cutie]

Hun er jo voksen, så jeg syns IKKE du burde si dette videre. Da vil hun ikke stole på deg heller. Snakk med henne om å få proffesjonell hjelp. For der kan hun få bearbeidet hva enn det er som plager henne.

[Gjest =tentacle=]

Kort sagt: Mitt tidligere stebarn, som nå er 19 år, sliter med forskjellige ting, man kan vell godt si at hun ikke fikser livet.. Faren mener hun er lat og udugelig og hypokonder, jeg vet ikke hva moren mener. Men jeg vet at jenta sliter pga oppvekstvilkårene og det faktum at hverken mor eller far har dialog med henne, der er mange vanskelige tema hun tar opp med meg og som hun burde ta opp med foreldrene istede men hun tør ikke/klarer ikke.

Jeg har et barn som blir søster til denne jenta, og fortrolige ting blir fortalt oss begge, og for min datter som er mye yngre enn storesøsteren blir det litt for voksne problemer. Jeg har fin dialog med min datter, og hun er moden og fornuftig så vi klarer av denne delen, og hun skjønner at dette ikke er hennes konflikt med faren, men det føles bare litt tidlig for meg at hun skal måtte se denne siden av faren.

Ihvertfall, jeg brenner etter å gjøre noe, snakke med foreldrene (de to har ikke dialog og bor på hver sin kant av landet), men 2 ting stopper meg:

Jenta har fortalt disse tingene i fortrolighet, og jeg føler at jeg beveger meg inn på noe som jeg ikke "har noe med", det hører vell til privatlivet at vi ikke klarer å snakke ordentlig med ungene våre, og vi blir vell gjerne forbannet når noe blander seg, eller hva?

Flott at du er der for din tidligere stedatter

Ser at du gjerne vil gjøre det du mener er nødvendig for å få til en bedre kommunikasjon mellom henne og foreldrene hennes, men etter mitt syn har du ikke mandat til å si fra uten at hun ønsker det. Det du derimot kan gjøre, er å snakke med henne om at datteren din helst bør skjermes litt, siden unge jenter gjerne har en tendens til å ta inn over seg mer enn de bør.

Stedatteren er 19 år. Det innebærer ikke bare at hun er myndig og har rett til å holde ting unna sine foreldre, det innebærer også at foreldreplikten til hennes mor og far er over. Enten de har gjort en god eller dårlig jobb, så har de ikke ansvar for et barn lenger når barnet har blitt 19. Skal den familien hjelpe hverandre til bedre forhold, må det være basert på full frivillighet.

Jeg ville heller satset på profesjonell hjelp, som kan hjelpe henne til å integrere skuffelsen over foreldre som ikke har stilt opp og som ikke er alt de burde være, i stedet for å satse på at bedringen skal komme ved at de blir mer forståelsesfulle. Er de svake på empati, er det ikke suksessen sikret.

[Gjest Lovely]

Takker så mye for synspunkt

Ja, jeg er som vanlig kommet frem til at jeg skal holde dette for meg selv, prøver bare med litt "psykologiske" vendinger i samtalen når faren prater negativt om jenta til meg - at hun er lat og bare maser etter penger, ikke bryr seg om skolen, bare ligger på hybelen og spiser og sitter på dataen, argh - han har rett - men hvordan kan en voksen mann la være å prøve å finne ut hvorfor datteren gjør det hun gjør??

Når det gjelder min egen datter, så har storesøsteren sagt ting til henne i fortrolighet som hun har bragt videre til meg - fordi hun ikke har visst hva hun skulle tro og tenke. Hun har også fått med seg farens dømmende holdning, jeg kan ikke ta opp disse tingene uten at jeg bryter tilliten til henne også - så - situasjonen er ganske låst.

Jeg vil fortsette å foreslå profesjonell hjelp, hun trenger det virkelig - men hun vil se bort fra det pga 2 ting - hun har ingen slike problemer sier hun - dessuten har hun ikke penger til egenandelen det koster, med mindre det finnes gratis ordninger for skoleelever?

[Gjest Gjest]

Jeg vil fortsette å foreslå profesjonell hjelp, hun trenger det virkelig - men hun vil se bort fra det pga 2 ting - hun har ingen slike problemer sier hun - dessuten har hun ikke penger til egenandelen det koster, med mindre det finnes gratis ordninger for skoleelever?