ungdom og depresjon

[Gjest fortvilet mor]

heisann,

Jeg er saa utrolig trist. Datteren min (15) er lagt inn paa sykehus med depresjon. Og jeg föler meg saa utrolig hjelpeslös. Hva kan jeg gjöre og hvordan kan jeg hjelpe henne....

[Gjest gotthard]

trur nesten det beste du kan gjøre er og prate med personalet , de vet bedere.

vil også si at du ikke har ei uvanelig datter , mange unge får psykologhjelp , de fleste er helt bra eter kort tid , ei bekjent blei også lakt inn , gikk på piller og samtaler i noen år og er helt ok nå , gift og har barn..

[Gjest fortvilet mor]

hei,

Mmmmm jeg prater og prater men föler at jeg ikke naar frem. Skal i nytt möte i morgen etter middag og saa faar jeg se hva som skjer. Tusen takk for det du skre. Men hjertet mitt blör naar jeg ser panikken lyse i öynene hennes.

Jeg holder henne saa godt fast jeg kan, men det hele er saa utrolig trist. Skulle paa en maate önske at jeg kunne ta hennes tristhet og löfte den vekk, men saa sitter jeg der da....

[Gjest Embla s]

Føler veldig med deg. Det er ikke så lett å komme med "gode råd" til en i din situasjon. Jeg håper du har noen du kan snakke med (nære venner eller familie), tror det er viktig at du får bearbeidet alle dine følelser rundt det som skjer med din datter. Da vil du også bli i bedre stand til å støtte henne videre.

Lykke til. Mist ikke håpet.

[Gjest Mzfire]

Jeg skjønner at du ikke har det lett for tiden og at det går utover livssituasjonen deres akkuratt nå. Dessverre har det blitt mer og mer vanlig at ungdom får mer og mer depresjoner. Det er mange årsaker til det. Du må ikke klandre deg selv og gi deg selv skylden for det. Selv om du gjerne vil beskytte dattern din for alt vondt og grusomt her i verden, så går det dessverre ikke. Snakk med fagfolkene som du er i kontakt med nå som hjelper deg og dattern din. Er ikke så rart at du får sorgreaksjon du også, siden dattern din ikke har det bra. Snakk med dem om de tankene og spørsmålene du har. Ikke tenk at du er en dårlig mor eller andre ting. Det hjelper ikke. Hun er heldig som har deg rundt henne nå og som kan støtte og være der for henne.

Selv om du kansje ikke kan gjøre så mye nå , er det nok at du er der for henne. At hun vet at du er glad i henne og ikke svikter henne.

Selv om det ser mørkt ut for tiden nå, vil alt ordne seg til det bedre til slutt. Ikke gi opp, dere vil klare dere begge to og komme over dette tilsutt sammen. Ønsker deg alt godt og skal sende noen gode og hjelpende tanker til dere.

[Usikker]

Hei du fortvilet mor!

Det sies at det værste som kan skje foreldre er at barna ikke har det godt, får problemer m.m.

Et råd fra meg - har vært der sjøl. Jeg var barnet - og jeg klarte ikke å kommunisere med min mor. Det er et "vedtatt fenomen" at mange har problemer med å betro seg til foreldrene om problemene. Det blir for nært på en måte.......... en vil skåne sine nærmeste.

Vis datter'n din at du er tilstede, men ikke "mas". Mener ikke å kritisere hverken deg eller andre........... men det er vel ofte slik at det mor/far sier det er både "dumt og teit" - og ofte blir karaterisert som "mas".

Konferèr med hennes behandlere - og lytt til deres råd, selv om du synes disse ikke er "riktige". Vær tålmodig!

Ønsker deg lykke til! 8)

[Gjest fortvilet mor]

hei,

Tusen, tusen takk for svar. Det er godt aa prate med dere. Jeg snakket akkurat med datteren min paa telefonen, hun er langt nede i dag, og jeg lider veldig med henne. Pröver ikke aa mase, eller finne lösninger for henne, men skulle saa gjerne önske at det var et svar... vet at det ikke er det, vet ogsaa at det ikke er min eller hennes "skyld". Vet bare at hun har det vondt, og har hun det vondt saa har jeg det ogsaa et vondt. Litt paa ligne med at "jeg er kald, kan du ta paa deg en jakke"...forstaar nok egentlig hva som skjer intellektuelt sett, men saa var det det med hjertet da. Det dreier seg om min pike, og ikke om et kasus i en lärebok... det er hardt.

[Pink]

Ville bare ønske deg lykke til videre, ser du har fått så fine svar av de andre! Kjenner meg litt igjen i situasjonen, kjempefint å se en så engasjert mamma, datteren din er kjempeheldig, som har deg, og det er jeg sikker på at hun setter kjempepris på! Det er ikke alle som er slik, uheldigvis, så ta godt vare på hverandre! :D

Håper hun får den hjelpen hun trenger, og at hun blir bra igjen så fort som mulig!

God klem fra meg