Hun er sammen med en gift mann

[Gjest Gjest]

En venninne betrodde seg til meg i går, hun var så lykkelig for tiden.

Hun hadde innledet et forhold med en gift mann som jeg vet hun har vært forelsket i lenge, og hennes liv var nå komplett.

Hun holdt seg unna så lenge hun trodde han var lykkelig i ekteskapet, men da hun fikk høre at ekteskapet skrantet så hun sin sjanse, og gjorde kraftige framstøt for å forføre ham.

Til slutt lyktes hun å få ham i seng, og etter første samleie hadde han visstnok brutt ut i krampegråt, og hun forklarte gråten med "jeg vet det var fordi han var så lykkelig over å føle nærhet til noen igjen".

Jeg er derimot ikke overbevist.

Jeg mener at hun utnyttet at han var i en sårbar tilstand, og ble sinna på henne for dette!

Jeg sa rett ut at hvis den eneste måten hun kunne få ham på var å vente til han ikke hadde mer motstandskraft, for så å sette alle krefter inn på å vinne ham, da var ikke han mannen for henne.

Dessuten, om hun var så glad i ham som hun hevdet, burde hun heller ønske at han hadde det bra, og at han aldri ville få det bra ved å gå bak ryggen på kona.

Hun burde heller ha oppmuntret ham til å ordne opp i forholdet sitt (rådgivning, avslutning, eller lignende) framfor å forføre ham når han var i en fortvilet situasjon, og ikke hadde hodet tilstrekkelig på plass til å ta en veloverveid avgjørelse ang. dette forholdet.

Jeg påpekte også at hvis han var så utsultet på nærhet var det et annet menneske han behøvde, ikke nødvendigvis henne, og at denne framgangsmåten kunne være en snarvei til hjertesorg for henne.

Jeg forstår hvorfor hun ble sinna på meg, men jeg klarte ikke å være støttende når jeg føler at det hun gjør nå er så totalt feil! En ting er at hun oppfordrer til utroskap, og selv om det er galt, er ikke det poenget her.

Hun utnytter at mannen er sårbar, og ventet med sine framstøt til hun visste at hans motstandskraft var svekket, og for meg er dette direkte usmakelig oppførsel.

Tar jeg helt feil, har aldri "den andre kvinnen" noe som helst ansvar, eller er dette så usmakelig som jeg føler at det er?

[Gjest Pjusk]

Det er både usmakelig, umoralsk og selvfølgelig har "den andre kvinnen" også ansvar. Men som i alle situasjoner er ikke verden svart/hvitt, og det er også alltid mye lettere å se ting utenfra objektivt. Og jeg tror i den rette situasjonen kan tilnærmet alle ende opp som "den andre kvinnen".

Men jeg reagerer litt på alle de pragmatiske analysene dine her. Og det virker på din fremstilling som om mannen kun er et viljeløst menneske som blir forført av din venninne som har "lagt ut sine garn" og gråter etterpå av uvisse grunner.

Men i prinsippet er jeg enig i det du skriver.

[Gjest vimselot]

En venninne betrodde seg til meg i går, hun var så lykkelig for tiden.

Hun hadde innledet et forhold med en gift mann som jeg vet hun har vært forelsket i lenge, og hennes liv var nå komplett.

Naivt, men kanskje hun er blitt såret selv og vil ha et forhold med distanse? Det er det første jeg tenker når en kvinne eller mann inngår ett forhold til en person som er gift.

Hun holdt seg unna så lenge hun trodde han var lykkelig i ekteskapet, men da hun fikk høre at ekteskapet skrantet så hun sin sjanse, og gjorde kraftige framstøt for å forføre ham.

Var han ikke medansvarlig, eller er hun så kynisk at hun planlegger sine framstøt når det angår følelser?

Til slutt lyktes hun å få ham i seng, og etter første samleie hadde han visstnok brutt ut i krampegråt, og hun forklarte gråten med "jeg vet det var fordi han var så lykkelig over å føle nærhet til noen igjen".

Kanskje hun dikter? Eller mest sannsynlig så angret han noe helt jævlig.

Jeg er derimot ikke overbevist.

Jeg mener at hun utnyttet at han var i en sårbar tilstand, og ble sinna på henne for dette!

Kan forstå deg, men du har egentlig ikke noe med dette å gjøre. Kanskje du heller burde tenke over hvordan hun behandler mennesker generelt hvis du mener hun er en ren kyniker?

Jeg sa rett ut at hvis den eneste måten hun kunne få ham på var å vente til han ikke hadde mer motstandskraft, for så å sette alle krefter inn på å vinne ham, da var ikke han mannen for henne.

Dessuten, om hun var så glad i ham som hun hevdet, burde hun heller ønske at han hadde det bra, og at han aldri ville få det bra ved å gå bak ryggen på kona.

Hun burde ventet til han var singel. Men han har også et ansvar selv om han har problemer i ekteskapet. Får håpe det var et engangstilfelle.

Hun burde heller ha oppmuntret ham til å ordne opp i forholdet sitt (rådgivning, avslutning, eller lignende) framfor å forføre ham når han var i en fortvilet situasjon, og ikke hadde hodet tilstrekkelig på plass til å ta en veloverveid avgjørelse ang. dette forholdet.

Ja, hvis hun var veldig glad i han som et menneske og ikke lot begjæret styre, ville hun gjort det, men vi vet ikke hva han har sagt om sitt ekteskap og det virker litt som om han blir unnskyldt av deg, ts? Jeg kunne enkelt forført en mann med samboer og barn, alt stemte, både han og jeg hadde det vanskelig og vi var begge så oppegående at vi aldri kontaktet hverandre igjen.

Jeg påpekte også at hvis han var så utsultet på nærhet var det et annet menneske han behøvde, ikke nødvendigvis henne, og at denne framgangsmåten kunne være en snarvei til hjertesorg for henne.

Hvis det var en ons, ikke nødvendigvis, men det er ikke noe å skryte av heller og sjansen er større for at han blir i ekteskapet enn at han bryter og velger henne. Skilles han, er det ikke sikkert han velger henne. Har hun et forhold til han og er et følelsesmenneske, vil hun føle seg som en "som venter på telefonen" til slutt...og det vil hun sikkert ikke. Er hun en kyniker, trives hun kanskje, jeg vet ikke.

Jeg forstår hvorfor hun ble sinna på meg, men jeg klarte ikke å være støttende når jeg føler at det hun gjør nå er så totalt feil! En ting er at hun oppfordrer til utroskap, og selv om det er galt, er ikke det poenget her.

Hun utnytter at mannen er sårbar, og ventet med sine framstøt til hun visste at hans motstandskraft var svekket, og for meg er dette direkte usmakelig oppførsel.

Tar jeg helt feil, har aldri "den andre kvinnen" noe som helst ansvar, eller er dette så usmakelig som jeg føler at det er?

Joda, den andre kvinnen har også et ansvar. Hvordan ville verden sett ut om alle la seg etter andres menn? Noen gjør det, tror det er for å vinne, en form for konkurranse. En ons kan jeg forstå, men å starte et forhold til en mann som sutrer over dama han er gift med? Det kan virke som du kjenner han litt ts?

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er både usmakelig, umoralsk og selvfølgelig har "den andre kvinnen" også ansvar. Men som i alle situasjoner er ikke verden svart/hvitt, og det er også alltid mye lettere å se ting utenfra objektivt. Og jeg tror i den rette situasjonen kan tilnærmet alle ende opp som "den andre kvinnen".

Men jeg reagerer litt på alle de pragmatiske analysene dine her. Og det virker på din fremstilling som om mannen kun er et viljeløst menneske som blir forført av din venninne som har "lagt ut sine garn" og gråter etterpå av uvisse grunner.

Men i prinsippet er jeg enig i det du skriver.

Angående beskrivelsen av mannen.

Det var hun selv som sa at hun benyttet sjansen og aktivt forførte ham da hun fikk høre at mannens ekteskap skrantet. Han hadde betrodd seg til henne en tid, hun hadde vært en støtte og en god lytter, og så utnyttet hun situasjonen.

Hennes ord: "jeg ledet ham til sengen på samme måte som jeg ville ledet en hest til vanntrauet. Jeg tok ham i hånda, sa "kom", og han ble med".

Selvfølgelig er ikke verden svart/hvit, men jeg mener hennes oppførsel i dene situasjonen var forkastelig!

[Gjest Piper]

Greit nok at henne oppførsel er forkastelig i denne situasjonen, men han har faktisk hovedansvaret for forholdet sitt. Han valgte å være utro, selv om han var litt nede akkurat da. Selv om man ahr det dårlig i forholdet en stund, fritar det en ikke for ansvaret.

Så jeg legger ikke skylden på henne, men på han. For det er han som er i forhold, og da er det han som skal klare å stå i mot også uansett hvor flott, vakker, fantastisk andre er.

[Gjest vimselot]

Er dette en tulletråd?

Ledet han til vanntrauet...osv...

Ha ha.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Joda, den andre kvinnen har også et ansvar. Hvordan ville verden sett ut om alle la seg etter andres menn? Noen gjør det, tror det er for å vinne, en form for konkurranse. En ons kan jeg forstå, men å starte et forhold til en mann som sutrer over dama han er gift med? Det kan virke som du kjenner han litt ts?

Nei jeg kjenner ham ikke, annet enn av utseende, men jeg kjenner til kona gjennom barna.

Jeg baserer min reaksjon på min venninnes framstilling, hennes beskrivelse av ham, og hennes handlinger.

Men du har rett, jeg burde ikke se på denne enkeltstående episoden, men heller se på hvordan hun behandler mennesker generelt.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Er dette en tulletråd?

Ledet han til vanntrauet...osv...

Ha ha.

Nei, det er ikke en tulletråd, men hun har en viss dramatisk måte å legge ting fram på, og bruker veldig ofte klisjeer og billedlige framstillinger når hun snakker.

(Det er ganske vanlig i min vennekrets, jeg gjør det samme.)

[Gjest Pjusk]

Er dette en tulletråd?

Ledet han til vanntrauet...osv...

Ha ha.

Jeg tenkte det samme. Hørtes ut som noe som var hentet fra en litt dårlig ukebladhistorie fra "virkeligheten".

[Gjest Nordstjernen]

Jeg tenkte det samme. Hørtes ut som noe som var hentet fra en litt dårlig ukebladhistorie fra "virkeligheten".

Nei, det er fremdeles ikke en tulletråd.

Jeg skrev som gjest fordi hun kjenner brukernavnet mitt her inne.

Jeg lurte helt enkelt på om den andre kvinnen alltid er fri for ansvar, selv om hun bevisst går inn for å forføre en gift mann, eller om det bare er meg som mener at min venninnes oppførsel er forkastelig.

At min og hennes måte å ordlegge seg på minner om en "dårlig ukebladhistorie fra virkeligheten" kan så være, men har ingenting med saken å gjøre.

[Gjest Piper]

Nei, det er fremdeles ikke en tulletråd.

Jeg skrev som gjest fordi hun kjenner brukernavnet mitt her inne.

Jeg lurte helt enkelt på om den andre kvinnen alltid er fri for ansvar, selv om hun bevisst går inn for å forføre en gift mann, eller om det bare er meg som mener at min venninnes oppførsel er forkastelig.

At min og hennes måte å ordlegge seg på minner om en "dårlig ukebladhistorie fra virkeligheten" kan så være, men har ingenting med saken å gjøre.

En mann kan ikke forføres, om han ikke selv ønsker å bli forført. Egentlig spiller det liten rolle hva den andre gjør, for det er den som er i et forhold som bærer ansvaret.

Din venninnes oppførsel er ikke akkurat bra, men mannen sin oppførsel er direkte forkastelig. Det er han som er utro, ikke din venninne.

[gompen]

Det er hans ansvar å ikke være utro, uansett hvordan man vrir og vender på det. Hva din vennine gjorde for å "forføre" ham er ikke grunnen til at han var utro.

[Gjest Frøken Titt]

Jeg legger skylda på begge, men selvfølgelig har hun også et ansvar ...som han.

[Gjest Miss Guided]

Han visste nok at hun var begeistret for han og derfor ville stille villig opp som trøsteklut når "ekteskapet" begynte å skrante, som han fortalte henne. Er det allment kjent at ekteskapet er dårlig eller er det bare mannen som var klar over det?

I hovedsak er det han som bør være den mest ansvarlige her, ekteskapet blir ikke bedre av at han ligger med andre damer. På den annen side så er hun medansvarlig, men forelskelse gjør ofte blind og kanskje det er derfor hennes fornuft forsvant.

[Gjest vimselot]

Se hva Piper skriver:

En mann kan ikke forføres, om han ikke selv ønsker å bli forført. Egentlig spiller det liten rolle hva den andre gjør, for det er den som er i et forhold som bærer ansvaret.

Din venninnes oppførsel er ikke akkurat bra, men mannen sin oppførsel er direkte forkastelig. Det er han som er utro, ikke din venninne.

Selvfølgelig har venninna di også et strerkt ansvar, for seg selv.

Hvis du får henne til å se det selv, slipper hun litt mer rynkefritt fra dette...

[Gjest vimselot]

Han virker jo som en parodi av en mann som gidder å ligge med en som han helt sikkert har merket har flørtet med han og kjemien er sikkert god. Ellers ingen flørt...

Jeg ville ikke hatt denne mannen, og han trenger sikkert tid og tid og tid etter å ha vært sammen med den forferdelige kona si.

Eller?

Det kan du si til venninnen din? Du kan jo be henne lese hele tråden?

Jeg skal være forsiktig med å dømme din venninne, han og dama hans har vi ikke hørt noe om...

Når skal han skilles?

[Gjest Pjusk]

Jeg lurte helt enkelt på om den andre kvinnen alltid er fri for ansvar, selv om hun bevisst går inn for å forføre en gift mann, eller om det bare er meg som mener at min venninnes oppførsel er forkastelig.

Selvfølgelig har også hun et ansvar!! Men hovednasvaret ligger hos han - uansett hennes fremgangsmåte.

[Gjest Bellatrix]

Så lenge hun vet at han er gift har hun et ansvar, selv om hoveansvaret ligger på han.

[Gjest Nordstjernen]

Ikke mange som er enige med meg her...

Jeg er enig i at han har et ansvar, men jeg mener likevel at min venninne har utnyttet situasjonen til en fortvilet person til egen fordel, og at dette er en horribel oppførsel.

Mitt syn er kanskje farget av at jeg selv har vært så følelsesmessig utslitt at jeg ikke orket å tenke, jeg lot meg bli kommandert rundt som et viljeløst vrak..

Men heldigvis hadde jeg ingen som utnyttet situasjonen og min svakhet i denne perioden.

Jeg forsvarer kanskje mannen på bakgrunn av mine egne erfaringer i denne perioden.

Når det gjelder ekteskapet til elskeren og kona vet jeg bare det min venninne har fortalt.

Han fikk sjokk og gikk inn i en depresjon da kona for noen dager siden konfronterte ham med at hun ikke var fornøyd med ekteskapet, og at om det ikke bedret seg så hun ikke annen utvei enn å gå hver til sitt.

Han ble sykemeldt på grunn av depresjon, og det var da min venninne steppet inn som "den reddende engel". Først som samtalepartner, siden som en mer fysisk rettet "terapaut".

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal du leke moralsk politi for din venninne?

Det raker ikke deg hva og hvordan hun gjør tingene sine.

Dere er voksne (?) så støtt henne i livet sitt og være en god venninne hvis hun er det mot deg.