Kjæresten min gir meg dårlig selvtillit

[Gjest Gjest_Arina_*]

Jeg er så heldig at jeg har funnet verdens beste mann.

Han er snill,grei, har god jobb, kosen, kjekk, romantisk osv, og han elsker meg og er ikke redd for å si det.

Han er den beste mannen jeg har møtt, men ...det alltid et men.

Han har det med å si hva han mener, rett ut, uten å tenke på om det sårer eller ei.

Han har sier jeg er tykk, at jeg må trene.

Han kan sitte å kose og plutselig si at jeg er slapp og bør stramme opp rumpa eller hva det nå skulle være.

Han sier jeg ikke kan danse.

Sier jeg bør gå på kurs.

I begynnelsen ble jeg lei meg, og han ble sur og mente jeg ikke ville lære heller.

Han sier masse mer også, det siste han sa var å kommentere huden min i fjeset, at jeg trengte en krem eller noe.

Jeg ble kjempe lei, fordi jeg allerede syns at huden min ikke er noe fin og glatt fra før, jeg trenger liksom ikke høre det fra ham.

Han er også slik at han vil at jeg alltid skal se perfekt ut når jeg går ut, hvis han ikke liker klærne mine før vi går ut, sier han at jeg må skifte.

Avogtil har jeg lyst til å si til ham at jeg ikke er perfekt.

Når jeg har mensen vil han alltid ta meg i rumpa, noe jeg synes er vondt.

Forleden kveld spurte han om han kunne gjøre det.

Jeg sa nei, men han fortsatte å spørre, men jeg sa nei fortsatt.

Han spurte om det gjorde vondt.

Jeg sa ja,avogtil.

Da sa han at han syntes det så ut som om jeg fikk vondt hver gang.

Jeg nikket bare.

Men så sa han; kan jeg ikke, bare i dag?

Jeg er litt overrasket over at han fortsatte å spørre etter at han hadde sagt at så at jeg fikk vondt.

Men jeg vet han ikke mener noe vondt med det han gjør eller sier, han kjempe glad i meg og jeg i ham, og han gjør så mye for at jeg skal ha det bra.

Men det er ikke noe kjekt å høre ham si alt det negative til meg.

Jeg får ikke akkurat god selvtillit av det.

Jeg har også tenkt på når vi får barn,. og ungen kommer til ham med en tegning, og han sier: du kan jo ikke tegne.

Eller hvis ungen vår er litt kraftig, og han sier: du begynner å bli tykk nå.

Jeg vet jo ikke om han vil si sånt til dem da, men han sier jo sånn til meg.

[Gjest StockDama]

høres ikke ut som han respekterer deg i det heletatt, be han skjerpe seg?

[Gjest Gjest_Arina_*]

Jeg glemte en ting; jeg er ikke tykk, jeg veier akkurat det jeg skal i forhold til høyden min, og jeg er ikke noe dårlig å danse, men han vil vel jeg skal se perfekt ut og gjøre alt perfekt..

[Gjest Gjest]

Hvordan tror du det går når du har fått barn og er over 40? Skal han da kommentere alle skjønnhetsfeilene dine og være irritert for at du ikke er "perfekt" lenger? Er det viktig for han at han kan vise deg frem?

Nei, han høres ikke mye snill ut. Enhver oppegående mann vet at han skal få damen sin til å føle seg bedre, ikke verre. Når det gjelder kritikk av kommende barn så hadde jeg en meget kritisk far og sliter i dag med store mindreverdighetskomplekser.

Be han gå å se seg selv i speilet!

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest Gjest28]

Hvorfor er det alltid slik at innlegg av denne typen alltid begynner med "Han er verdens snilleste og besteste fyr" og hele den regla der?

Slike utsagn tror jeg er der for å rettferdiggjøre ovenfor seg selv at man faktisk er kjæreste med denne personen. Med tanke på hvor mange virkelig BRA, single menn som svirrer rundt her i landet kan jeg imidlertid ikke skjønne hva som gjør at dette er et forhold som er "liv laga".

Det er min erfaring at mange jenter er i forhold fordi de ikke trives alene, har behov for nærhet, og føler seg mindre vellykket av å være single. Å gå rett fra foreldre og "hjemmets lune rede" til å bli samboer med kjæreste er ikke uvanlig. Jeg vet ikke om det er tilfelle her, men jeg tror alle har godt av å bo alene noen år før de etablerer seg. Finne seg selv, skape sitt eget liv og tro på det man driver med. Man får en helt annen tro på seg selv, større selvrespekt og vil slett ikke finne seg i den behandlingen som trådstarter har fått. Etter min mening handler det å være kjærester om å bli til en enhet som er større enn summen av de enkelte delene. Gjøre hverandre gode, liksom. Men jeg er kanskje naiv?

[Gjest Gjest]

Han her er absolutt ikke verdens beste mann, våkn opp!

[Gjest El Patron]

--

Endret 8. juli 2007 av El Patron

[Gjest Gjest_elli_*]

Kom deg bort fra ham! Nå!

[Allimac]

Ser du ikke at han rett og slett ødelegger deg?? Du kan ikke leve et liv med en som tråkker deg ned!

[Gjest Miss Guided]

Når er det han er snill og grei eller verdens beste mann sa du?

Nå er det stygt å sparke noen som ligger nede, men jeg tror du bør tenke deg godt om før du går videre med dette forholdet. Han har null respekt for deg, og det kommer nok ikke til å endre seg med tiden.

[T.S]

han oppfører seg som en undertrykkende kødd.

[wondergirl]

Han bryter systematisk ned selvtilliten din. Bra at du klarer å se at du ikke er tykk og at du er flink til å danse, selv om han ikke ser det. Han kommer aldri til å bli fornøyd med deg, og ganske snart vil du komme til å være ganske misfornøyd med deg selv, du også...

[Gjest Jeg vet hva du mener]

Heisann!

Jeg vet faktisk litt hvordan du har det. Min samboer var nemlig en light-utgave av din til og begynne med da vi var sammen. Det gikk mest på kroppslige ting, som at jeg måtte trene, og stramme opp rumpa, operere puppene osv... Tror nok det er mange, mange gutter (og jenter) som kritiserer partneren på den måten.

Som deg var jeg og veldig bekymret med tanke på fremtidige barn; ville han kritisere de like mye?

Det positive her er jeg ikke lot meg bryte ned, men i stedet tok "kampen" med å få han til å forstå at dette var fryktelig sårende og overfladiske kommentarer å komme med. Jeg visste veldig godt at det var et spørsmål om tid før jeg hadde sagt takk for meg i det forholdet dersom ting ikke hadde endret seg, men det har de gjort!!!

Jeg forklarte han flere ganger hvordan det var å høre disse tingene, og en dag tror jeg endelig han forstod det, for da sa han at han forstod at han ikke hadde vært snill- og at han ikke skjønnte hvordan han kunne si de tingene han sa. Det var som om noen skrudde på en lysbryter over hodet hans! Nå sier han hele tiden hvor pen jeg er, hvor flotte pupper jeg har, og at han gleder seg til å vise meg frem på stranden etc etc. Treningsmas er snudd til at vi koser oss sammen med turer og sykling etc, men aldri noe press.

Mitt poeng med alt dette; Det ER mulig å få han til å forstå. Men spørsmålet er hvor lenge du skal finne deg i behandlingen fra han, og om han har såpass selvinnsikt til å noensinne skjønne hva han gjør mot deg. Generelt virker han ganske ekstrem når han til og med presser deg til ting som gjør vondt for deg.

Rådet mitt blir og ta en siste runde hvor du forteller han hva slike kommentarer gjør med deg. Hvis du klarer kan du gjerne snu det andre veien ("hva hvis jeg sier at du er stygg som ikke har six-pack, eller at det er ekkelt med hår på ryggen?!").... Kanskje han får en aha-opplevelse... Hvis ikke tror jeg alt du vet hva du må gjøre!

[Gjest Gjest]

Jeg har for tiden hårete underarmer og hårete bein, ikke kan jeg synge, jeg er uryddig, jeg har kviser i panna, jeg har en liten mage og burde trene mer.

Ingenting av dette har kjæresten min kommentert. Jeg vet han missliker de hårete bena, men når jeg gidder å barbere meg er opp til meg og det vet han. Ikke liker han klesstilen min helt heller, men kommenterer likevel at jeg er fint så godt som dagelig. Han koser med den lille magen min og kysser den kvisete panna mi. Han vet godt at jeg er fullt klar over disse tingene selv, og er bevisst på å heve selvtilitten min og si at jeg er vakker uansett hvor mye mage eller hvor mange kviser jeg har.

Ingen har rett til å rakke ned på et annet menneske, parnter, venner eller samme hvem. Vi er alle klar over våre egne feil, og at andre kommenterer dem gjør ikke at vi forbedrer oss noe mer, bare at vi føler oss dårligere. Du kan forsøke å få ham til å forstå at hans kommentarer ikke gjør at du magisk får bedre hud, og at du allerede før han kommenterer dette forsøker å gjøre noe med det. Du kan prøve å få ham til å forstå at du syntes selv du er en helt ok danser og at han ikke har noe med om DU skal bli flinkere eller ikke. Om min partner har sakt en teit kommentar en gang, som alle har gjort, har jeg fortalt ham at dette får meg til å føle meg dårlig og at om han ikke har noe konstruktivt å komme med kan han greit holde det for seg selv. Dersom han ikke ser skille med at det er DU som er 100% annsvarlig for deg selv og at han ikke har noe med hva du har på deg eller når du bestemmer deg for å rense husen, bør du nok vurdere å finne deg en annen partner, og da en som faktisk er en partner og som ikke jobber i mot deg.

På den andre siden er det klart lov å gi partneren råd, men dette kan forekomme som annet enn kritikk. Min mann har en hullete jakke som ikke er fin lenger, i stedet for å klage på jakka sa jeg heller en gang vi så ei ny jakke at den hadde vært fin på ham. Jeg vil ha ham til å trene mer fordi jeg er bekymret for helsa hans, og oppmuntere da til at vi kan ta turer sammen, heller enn å klage på at nå er du tykk og det er ikke bra. Det er mange måter å oppmuntre til forbedring uten at det innebærer kritikk.

[Gjest Camma]

Det er mange måter å oppmuntre til forbedring uten at det innebærer kritikk.

Sier meg enig i denne!

[T.S]

det er umulig å forandre på andre...

[Gjest Gjest]

Jeg er så heldig at jeg har funnet verdens beste mann.

Han er snill,grei, har god jobb, kosen, kjekk, romantisk osv, og han elsker meg og er ikke redd for å si det.

Han er den beste mannen jeg har møtt, men ...det alltid et men.

Han har det med å si hva han mener, rett ut, uten å tenke på om det sårer eller ei.

Han har sier jeg er tykk, at jeg må trene.

Han kan sitte å kose og plutselig si at jeg er slapp og bør stramme opp rumpa eller hva det nå skulle være.

Han sier jeg ikke kan danse.

Sier jeg bør gå på kurs.

I begynnelsen ble jeg lei meg, og han ble sur og mente jeg ikke ville lære heller.

Han sier masse mer også, det siste han sa var å kommentere huden min i fjeset, at jeg trengte en krem eller noe.

Jeg ble kjempe lei, fordi jeg allerede syns at huden min ikke er noe fin og glatt fra før, jeg trenger liksom ikke høre det fra ham.

Han er også slik at han vil at jeg alltid skal se perfekt ut når jeg går ut, hvis han ikke liker klærne mine før vi går ut, sier han at jeg må skifte.

Avogtil har jeg lyst til å si til ham at jeg ikke er perfekt.

Når jeg har mensen vil han alltid ta meg i rumpa, noe jeg synes er vondt.

Forleden kveld spurte han om han kunne gjøre det.

Jeg sa nei, men han fortsatte å spørre, men jeg sa nei fortsatt.

Han spurte om det gjorde vondt.

Jeg sa ja,avogtil.

Da sa han at han syntes det så ut som om jeg fikk vondt hver gang.

Jeg nikket bare.

Men så sa han; kan jeg ikke, bare i dag?

Jeg er litt overrasket over at han fortsatte å spørre etter at han hadde sagt at så at jeg fikk vondt.

Men jeg vet han ikke mener noe vondt med det han gjør eller sier, han kjempe glad i meg og jeg i ham, og han gjør så mye for at jeg skal ha det bra.

Men det er ikke noe kjekt å høre ham si alt det negative til meg.

Jeg får ikke akkurat god selvtillit av det.

Jeg har også tenkt på når vi får barn,. og ungen kommer til ham med en tegning, og han sier: du kan jo ikke tegne.

Eller hvis ungen vår er litt kraftig, og han sier: du begynner å bli tykk nå.

Jeg vet jo ikke om han vil si sånt til dem da, men han sier jo sånn til meg.

Nei huff, for en fæl type! Han er nå i allefall ikke perfekt som kan hakke på deg sånn. Virker som om han er en superegoist som vil presse deg til ting du ikke liker og som gjør vondt. Du har muligens vært alt for snill og ettergivende? Sett ned foten, ta bladet fra munnen og si ham i klartekst hva du synes er galt med måten han behandler deg på, og hvorfor. Da tror jeg du får se hans rette jeg.

Han virker ganske ung og barnslig så opphengt som han er i ytre ting.

[Lipstick]

Det høres ikke ut som om han har særlig respekt for deg ut i fra det du forteller i innlegget. Vet han at han sårer deg, egentlig? Jeg hadde neppe taklet slik oppførsel fra en kjæreste. Da ville jeg heller valgt singellivet, eller en annen mann.

Jeg synes du bør snakke med han, fortelle han hva du føler når han sier og gjør som han gjør. Er jo meningen at vi skal føle oss bra når vi er sammen med dem vi elsker, ikke at de skal gi oss dårlig selvtillit!

[Allimac]

sikkert et merkelig forslag, MEN (det er alltid et men, hehe), hva med å printe ut innlegget ditt, si at du vil snakke med ham om noe, slik at dere begge sitter i sofaen, og så gir du ham arket med det du har skrevet..

Kanskje han da skjønner hvor alvorlig dette er? sorry forslag, men jeg tror faktisk det kan fungere!