Er du ikke glad i meg da?

[Polly Ester]

I kveld skulle storebror med kameraten sin (begge 18 år) på bensinstasjonen for å kjøpe seg noe å drikke på. Lillebror skulle være med for å kjøpe noe han også.

Jeg stoppet han og sa at han fikk godteri i går og det blir ikke noe godteri i dag, pengene kan spares til neste helg.

Han ble sint og sa at "Det er mitt liv!" og at han bare skulle kjøpe Bon Aqua. "Vi har drikke her," sa jeg og nektet han å bli med de to store.

Han ble både sur og lei seg, og jeg ble lei meg og fikk dårlig samvittighet, men jeg var fortsatt enig med meg selv i at han egentlig ikke hadde noe på bensinstasjonen å gjøre kl halv ti om kvelden.

Da han skulle legge seg fikk jeg ikke noen nattakos med det samme. Jeg spurte pent om jeg ikke skulle få nattakos i kveld, og han kom da til slutt. Jeg sa at jeg er glad i han, men da snudde han seg og så på meg:

"Hvis du er glad i meg, hvorfor fikk jeg ikke lov til å gå og kjøpe Bon Aqua, da?!"

Jeg vet ikke om han virkelig mente det, eller om det var en provokasjon, jeg... men jeg ble litt satt ut... Han har sagt noe sånt før også - lurt på hvordan jeg kan være glad i han når jeg ikke lar han få lov til å gjøre som han vil.

Hva hadde deres svar vært?

[Gjest Frysepulver]

Du er glad i han uansett, men det er din jobb som omsorgsperson å sørge for barnet ditt. Du mener det ikke er bra å drikke leskedrikker ofte, derfor setter du også en grense.

[Kosemose]

Jeg er ofte i lignende situasjon selv, og svarer alltid noe sånt som: "Det ville vært mye lettere for meg å bare la deg få ... men fordi jeg er glad i deg ønsker jeg å passe på at du ikke får i deg for mye sukker. Hadde det ikke vært fordi jeg vet at det ikke er bra for deg, så hadde jeg med glede latt deg få ... hele tiden".

og TS, jeg tror nok han vet at du er glad i ham, men at han presser deg litt ved å si dette. Han har nok skjønt at det er et ømt punkt hos deg. Barn er litt lure sånn.

Endret 27. mai 2007 av Kosemose

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er ofte i lignende situasjon selv, og svarer alltid noe sånt som: "Det ville vært mye lettere for meg å bare la deg få ... men fordi jeg er glad i deg ønsker jeg å passe på at du ikke får i deg for mye sukker. Hadde det ikke vært fordi jeg vet at det ikke er bra for deg, så hadde jeg med glede latt deg få ... hele tiden".

og TS, jeg tror nok han vet at du er glad i ham, men at han presser deg litt ved å si dette. Han har nok skjønt at det er et ømt punkt hos deg. Barn er litt lure sånn.

Nå er vel ikke Bon Aqua drikken med så mye sukker..

Jeg ville svart noe som om at av og til må de store guttene få gjøre ting alene - eller noe slikt. Det er faktisk forskjell på en tiåring og en på atten.

[Brunhilde]

Nå er vel ikke Bon Aqua drikken med så mye sukker..

Jeg ville svart noe som om at av og til må de store guttene få gjøre ting alene - eller noe slikt. Det er faktisk forskjell på en tiåring og en på atten.

Nå kommer et jo ikke frem om de to store guttene spurte om lillebror ville være med, om de gjorde det så syns jeg han skulle fått lov.

[CeeCee]

Å være forelder er ikke lett.. Særlig for gutter i den alderen. De er ikke små lenger, men heller ikke store selv om de gjerne vil være det. Med en bror på 18 år, som han nok sikkert ser opp til, og vil være sammen med kan det bli problematisk.

Om du gjorde rett eller galt er vanskelig å bedømme. Du gjorde det du synes var rett, og det må du bare stå for. Sønnen din er ikke mindre glad i deg fordiom. Han er muligens en smule irritert på deg siden han ikke fikk lov å være med "de store gutta", og når man er irritert kan man fort si ting man ikke mener. Han har nok dårlig samvittighet for det han sa til deg for han vet jo at det ikke er sant... Du kan jo sette deg rolig ned med ham og si at du ble såret av det han sa, og håper han forstår at du setter grenser netopp fordi du bryr deg om ham, og håper han vet at uansett hvor "streng" du er at du er uendelig glad i ham uansett!

Grensesetting er viktig for at barnet skal vite at du bryr deg. Det er foreldre som ikke bryr seg som lar barna gjøre akkurat det de selv vil. Da blir barna usikre på foreldenes kjærlighet til dem pga. deres likegyldighet til alt de foretar seg. Omsorg er også å sette grenser. Om det derimot skulle være for mange grenser og restriksjoner og at man samtidig viser dem for lite kjærlighet, vil barnet også bli usikkert. Det er en hårfin balanse...

Det er også forskjell på å gi ros og å gi anerkjennelse. Hvor ofte har ikke barna ropt etter foreldrene "Se på meg! Se hva jeg kan! Se hva jeg har gjort!" Foreldrene responderer "Å så flink du er!" Det barnet egentlig var ute etter var å bli sett... Det foreldrene kan gjøre istede er å si "Ja, se der har du tegnet.... Ja, det så gøy ut!" Barn som får mye ros kan fort bli egosentriske, mens barn som får mye anerkjennelse får god selvfølelse.

-CeeCee-

[Polly Ester]

Det er også forskjell på å gi ros og å gi anerkjennelse. Hvor ofte har ikke barna ropt etter foreldrene "Se på meg! Se hva jeg kan! Se hva jeg har gjort!" Foreldrene responderer "Å så flink du er!" Det barnet egentlig var ute etter var å bli sett... Det foreldrene kan gjøre istede er å si "Ja, se der har du tegnet.... Ja, det så gøy ut!" Barn som får mye ros kan fort bli egosentriske, mens barn som får mye anerkjennelse får god selvfølelse.

-CeeCee-

Jesper Juul?

Har sansen for han og hans metode. Og jeg bruker den selv.

Jeg vet ikke om han sa det for å provosere eller kverulere, men jeg tok meg ikke så veldig nær av det. Jeg ble ikke såret. (Det er veldig lite ungene sier som sårer meg, for jeg kjenner stort sett igjen hva de er ute etter når de sier ting - som f.eks at de skulle ønske de hadde en annen mamma og at jeg er så slem og at moren til X er mye snillere osv osv)

Så såret ble jeg ikke. Mest litt sånn: "Hva mener du?"

Alt er fint igjen i dag, og han er like blid som før og vi har snakket fint sammen i dag og det er ikek noe problem.

Jeg syns på en måte at storebror skal få lov til å være stor og ha kamerater her uten innblanding fra lillebror også. Storebror er ganske snill og de er mye sammen ellers, så når storebrors eneste kamerat er på besøk, syns jeg det er greit at bare de er sammen...

Og så var klokka halv ti, og lillebror legger seg kl ti - så jeg syns det var greit at han ikke gikk ut så seint.

Jeg har ikke dårlig samvittighet nå, det var bare et lite øyeblikk da de store gikk ut og lillebror ble igjen og var så sur og sint.

[Gjest Piper]

Jeg bruker å svare at det er fordi jeg er glad i de at jeg nekter de enkelte ting, for hadde jeg ikke brydd meg ville de fått lov til å gjøre hva de ville. De blir ofte satt litt ut da, om de ikke er for sur til å ta til seg det jeg sier

[CeeCee]

Jesper Juul?

Har sansen for han og hans metode. Og jeg bruker den selv.

Jeg vet ikke om han sa det for å provosere eller kverulere, men jeg tok meg ikke så veldig nær av det. Jeg ble ikke såret. (Det er veldig lite ungene sier som sårer meg, for jeg kjenner stort sett igjen hva de er ute etter når de sier ting - som f.eks at de skulle ønske de hadde en annen mamma og at jeg er så slem og at moren til X er mye snillere osv osv)

Så såret ble jeg ikke. Mest litt sånn: "Hva mener du?"

Alt er fint igjen i dag, og han er like blid som før og vi har snakket fint sammen i dag og det er ikek noe problem.

Jeg syns på en måte at storebror skal få lov til å være stor og ha kamerater her uten innblanding fra lillebror også. Storebror er ganske snill og de er mye sammen ellers, så når storebrors eneste kamerat er på besøk, syns jeg det er greit at bare de er sammen...

Og så var klokka halv ti, og lillebror legger seg kl ti - så jeg syns det var greit at han ikke gikk ut så seint.

Jeg har ikke dårlig samvittighet nå, det var bare et lite øyeblikk da de store gikk ut og lillebror ble igjen og var så sur og sint.

Jesper Juul ja. Han bruker jo bare sunn fornuft, og tjener penger på det i tillegg. Smartingen!

Klart storebror skal få være storebror! Han e jo myndig Det er flott at han tar seg av lillebror og lar ham være med på ting, men da er det også viktig at vi foreldre setter grenser for samværet og passer på at lillebror ikke "misbruker" det sllik at det blir noe negativt for storebror. Hvis du skjønner hva jeg mener

[Gjest Hilde K S]

Jeg får vel ikke akkurat samme kommentaren, men ungene blir fryktelig sure dersom de ikke får godis. Jeg pleier bare å si at det er min jobb som mor, å sørge for at de ikke ødelegger seg med for mye sukker og fett.

Jeg har forklart dem tidligere hva et usunt kosthold kan føre til helsemessig.

[Polly Ester]

Han har ikke noe problem med å skjønne at han ikke får godteri annet enn på lørdager eller hvis det er noe annet spesielt.

Det han ble sint for var at han skulle kjøpe Bon Aqua, ikke godteri i det hele tatt.

[Gjest =tentacle=]

I kveld skulle storebror med kameraten sin (begge 18 år) på bensinstasjonen for å kjøpe seg noe å drikke på. Lillebror skulle være med for å kjøpe noe han også.

Jeg stoppet han og sa at han fikk godteri i går og det blir ikke noe godteri i dag, pengene kan spares til neste helg.

Han ble sint og sa at "Det er mitt liv!" og at han bare skulle kjøpe Bon Aqua. "Vi har drikke her," sa jeg og nektet han å bli med de to store.

Han ble både sur og lei seg, og jeg ble lei meg og fikk dårlig samvittighet, men jeg var fortsatt enig med meg selv i at han egentlig ikke hadde noe på bensinstasjonen å gjøre kl halv ti om kvelden.

Da han skulle legge seg fikk jeg ikke noen nattakos med det samme. Jeg spurte pent om jeg ikke skulle få nattakos i kveld, og han kom da til slutt. Jeg sa at jeg er glad i han, men da snudde han seg og så på meg:

"Hvis du er glad i meg, hvorfor fikk jeg ikke lov til å gå og kjøpe Bon Aqua, da?!"

Jeg vet ikke om han virkelig mente det, eller om det var en provokasjon, jeg... men jeg ble litt satt ut... Han har sagt noe sånt før også - lurt på hvordan jeg kan være glad i han når jeg ikke lar han få lov til å gjøre som han vil.

Hva hadde deres svar vært?

Han ble vel gjerne sur fordi argumentasjonen din først var at han ikke fikk kjøpe godteri, og da han forsikret om at det skulle han ikke, fastholdt du forbudet selv om grunnen du hadde oppgitt falt vekk. Det kan virke urettferdig for en tiåring, han har fått nei til noe uten en begrunnelse. Han ville vel kanskje også bare ha turen med de store guttene, og har blitt fratatt en morsom opplevelse av deres verden, ikke en mulighet til å handle mineralvann. Det er ikke mulig å oppdra barn uten å skuffe dem av og til, og ikke så lett å alltid ha de upåklagelige begrunnelsene for avslag klare på stående fot i enhver situasjon. Det ER kjipt bli bestemt over, og så lenge man ikke sier at man sier nei for at de eldste skal få litt fred, er det jo vanskelig å begrunne at en liten handletur skal være helt off limits, så lenge det ikke skjer ofte.

[Gjest Miss Guided]

Jeg bruker å svare at det er fordi jeg er glad i de at jeg nekter de enkelte ting, for hadde jeg ikke brydd meg ville de fått lov til å gjøre hva de ville. De blir ofte satt litt ut da, om de ikke er for sur til å ta til seg det jeg sier

Den bruker jeg også. Mye i forbindelse med leksene hvor de til tider synes jeg maser vel mye. Men som jeg sier, hvis jeg ikke hadde brydd meg om dere og vært glad i dere så hadde jeg gitt blaffen i om dere gjorde lekser og derfor gjorde det dårlig på skolen. Da hadde jeg gitt blaffen i om dere fikk dere en jobb senere i livet osv. Og de forstår det jo egentlig.