Hvorfor dette hysteriet om utroskap ?

[Gjest Gjest]

Det er masse innlegg her om "utroskap", og det fremstilles som det verste man overhodet kan gjøre mot noen. Jeg har et inntrykk av at mange av innleggene er skrevet av kvinner i 20-årene, altså ikke tilstrekkelig livserfarne...

"Utroskap" er av noen definert som en "grenseoverskridende handling", alt fra å flørte med noen på jobben, til å chatte med noen på internett, til å kline med noen på julebord, til å ha en one-night stand og til slutt: å ha en hemmelig elsker over tid.

For min del ser jeg på utroskap som å ha et seksuelt forhold til noen over tid utenfor ekteskap. Altså en virkelig alvorlig sak.

Skal man virkelig skille seg fra mannen sin, selge huset, dele barna og løsøret fordi han har kysset og klådd på den yppige sekretæren på julebordet ? Det er jo forferdelig moralistisk og for meg helt uforståelig. De fleste menn gjør sånt så fort de får sjansen, de er biologisk programmert til det, men det er jo egentlig harmløst og nokså lattervekkende. Det holder å gi dem en forferdelig skjennepreken, så er ting i rute igjen.

Hilsen Anne (45)

[Gjest *Magica*]

De fleste menn gjør sånt så fort de får sjansen, de er biologisk programmert til det, men det er jo egentlig harmløst og nokså lattervekkende. Det holder å gi dem en forferdelig skjennepreken, så er ting i rute igjen.

Hvordan forklarer du kvinners utroskap?

En slik biologisk forklaringsmodell holder ikke i mitt forhold. Det handler om tillit. Dessuten er jeg ingen tilhenger av å gi skjennprekener. Det er ikke min jobb å oppdra mannen min. Jeg vil ha en likeverdig partner jeg kan snakke med.

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er om du vil skille deg fra dine barns far på grunn av dumheter han begår ? Og da mener jeg "utroskap" som ikke involverer sex.

Jeg synes det er grunn til å se litt stort på dette, skilsmissestatisktikken er stygg nok som den er.

[Gjest En annen anne]

For min del ser jeg på utroskap som å ha et seksuelt forhold til noen over tid utenfor ekteskap. Altså en virkelig alvorlig sak.

Skal man virkelig skille seg fra mannen sin, selge huset, dele barna og løsøret fordi han har kysset og klådd på den yppige sekretæren på julebordet ? Det er jo forferdelig moralistisk og for meg helt uforståelig. De fleste menn gjør sånt så fort de får sjansen, de er biologisk programmert til det, men det er jo egentlig harmløst og nokså lattervekkende. Det holder å gi dem en forferdelig skjennepreken, så er ting i rute igjen.

Hilsen Anne (45)

Så mannen din kan ha en drøss ONS uten at du karakteriserer dette som utroskap?

For ONS er jo ikke et "seksuelt forhold over tid"...

Og når det gjelder kyssing og klåing, og mannfolk som er biologisk programmert...

Var på danskebåten for en tid tilbake, og observerte en kvinne i alderen 50++ der.

Om hun var gift vet jeg ikke, men hun brukte giftering, og var i følge med en mann som ble mer og mer fortvilet utover kvelden!

Og makan til råsjekking av gutter (som knapt var ferdige med puberteten) har jeg aldri sett.

Harmløst og lattervekkende? For oss som så på kanskje, men ikke for guttene som ble forfulgt av denne kvinnen, og absolutt ikke for mannen som satt og så på at kvinnen prøvde å råkline med alle tilstedeværende gutter under 25 år!

Er det virkelig så moralistisk å synes at en slik oppførsel er langt over streken?

Og hvordan forklarer du denne kvinnens oppførsel ut i fra ditt biologiske syn?

Og angående at utroskap framstilles som det verste en kan gjøre mot et annet menneske. Vel utroskapen i seg selv er kanskje ikke det verste, men tillitsbruddet, det å svikte et annet menneske på denne måten, alle løgnene, ja absolutt alt som følger med et sidesprang... samlet sett blir dette ille!

Hilsen en annen anne (38)

[Gjest Gjest]

Nå er jo dette eksempelet med en kvinne som råsjekker gutter foran nesa på mannen nokså drøyt....hun må vel nesten regne med å bli kastet overbord etterhvert, det går på æren løs og er ekstremt respektløst.

Vanskelig å diskutere dette på en saklig måte, poenget mitt er at man må nyansere, men kanhende er det til syvende og sist tålegrensen hos den som blir utfordret som alltid vil avgjøre.

[Gjest Gjest]

Noe av det verste med utroskap er for for meg løgnene som det ofte medfører. En ons som blir innrømmet for partneren dagen etter er for meg ikke sammenlignbart med løgn over tid. Jeg vil vite hvem jeg bor med og deler livet mitt med. Jeg ønsker ikke å leve på en løgn, det er slik jeg opplever det. I det løgnene kommer frem så lurer jeg på hvem denne "fremmede" er, om jeg egentlig kjenner han,hva er sannhet og hva er løgn...

For meg er det det absolutt verste. Følelsen av at den jeg trodde sto meg nærmest og stoler mest på er en annen enn det jeg trodde.

Jeg opplever det slik at jeg mister litt fotfestet. Ubehagelig,sårt og ekkelt.

Det som var trygt og godt blir usikkert og komplisert.Nærheten forsvinner fordi tankene på nye løgner kommer i veien...

[Gjest mirandamiller]

Det er masse innlegg her om "utroskap", og det fremstilles som det verste man overhodet kan gjøre mot noen. Jeg har et inntrykk av at mange av innleggene er skrevet av kvinner i 20-årene, altså ikke tilstrekkelig livserfarne...

"Utroskap" er av noen definert som en "grenseoverskridende handling", alt fra å flørte med noen på jobben, til å chatte med noen på internett, til å kline med noen på julebord, til å ha en one-night stand og til slutt: å ha en hemmelig elsker over tid.

For min del ser jeg på utroskap som å ha et seksuelt forhold til noen over tid utenfor ekteskap. Altså en virkelig alvorlig sak.

Skal man virkelig skille seg fra mannen sin, selge huset, dele barna og løsøret fordi han har kysset og klådd på den yppige sekretæren på julebordet ? Det er jo forferdelig moralistisk og for meg helt uforståelig. De fleste menn gjør sånt så fort de får sjansen, de er biologisk programmert til det, men det er jo egentlig harmløst og nokså lattervekkende. Det holder å gi dem en forferdelig skjennepreken, så er ting i rute igjen.

Hilsen Anne (45)

Er både enig og uenig med deg. Det finnes grader av utroskap. Kan bruke min ektemann som eksempel (har skrevet om det i en annen tråd). Han var utro to ganger i løpet av etpar måneder. Den ene gangen med ei smellvakker, mye yngre dame som han traff flere ganger i festlige anledninger. De datet hverandre noen uker og lekte med ilden før han en natt i fylla, ringte på hos henne og de endte i senga, uten prevensjon! Jeg konfronterte ham med mine mistanker, både før og etter, men han nektet hver gang og lot som ingenting. Og det fortsatte han med i to år helt til han ble NØDT å innrømme det av helsemessige årsaker. Den andre gangen han var utro var med ei tilfeldig dame i et tilfeldig land. -Et knull, med andre ord, MED prevensjon. Dette hadde jeg ingen anelse om, verken før eller etter.

Hvilke av disse to tilfeller sved mest, tror du? Ja nettopp, den første. Hvorfor? Jo fordi han med vitende og vilje gikk bak ryggen min, løy, planla, fordekte og holdt kontakt med henne. Fordi han satte hele vårt ekteskap på spill, og ga blanke i barna, hus, hjem og helsa til oss begge. Det var et grusomt svik mot alt arbeidet vi har nedlagt sammen i alle år med barna, huset, ekteskapet, familiene våre, jobbene og dessuten brudd på ekteskapsløftet som nå er blitt latterliggjort og verdiløst. Jeg skammes hver gang jeg møter presten som viet oss.

Tenk om hun hadde blitt gravid!! Hvordan skulle det ha gått? For et forferdelig dilemma for oss alle. Kanskje det er derfor jeg med andre er "hysteriske". Det er jo for faen livet vårt det handler om. Et liv man har brukt år og energi på å bygge opp til å bli så godt som mulig for alle. Et godt liv som kanskje forsvinner med et trylleslag fordi det dukker opp en løsunge (som dessuten er helt uskyldig i det hele, og som man ikke har hjerte til å avvise) en uhelbredelig sykdom, økonomiske vanskeligheter, depresjoner, usikkerhet, sorg osv osv, som resultat av utroskap.

Jeg er IKKE enig i at "menn er biologisk programmert til å gjøre sånn". Litt av en unnskyldning (eller løgn) å gjemme seg bak når man har lyst å være egoistisk og ansvarsløs og sette alt på spill for et knull! Istedet for å rydde i eget rede.

[Gjest Mysticgirl]

Så alle menn er programmert til å klå på andre kvinner?

Hva med oss jenter da?

Er vi også programmert til å klå på menn?

Eller er det kun menn som får klå?

Om jeg er sammen med en mann som klår på andre damer, så vil iallefall ikke jeg ha han.Om han vil klå på andre, så er jo ikke jeg den rette for han.

[gompen]

De fleste menn gjør sånt så fort de får sjansen, de er biologisk programmert til det, men det er jo egentlig harmløst og nokså lattervekkende. Det holder å gi dem en forferdelig skjennepreken, så er ting i rute igjen.

Hilsen Anne (45)

Så du mener menn kan gjøre hva de vil og unnskylde seg med at de er biologisk programmert til det? Er det slik at alle menn ikke klarer å styre seg når de ser et kvinnfolk og må dermed flørte med henne? Jeg tror ikke på at menn ikke har egen fri vilje fordi de blir styrt av sin biologi. Dessuten er like mange kvinner utro.

Jeg forstår poenget ditt i at alt som ligner flørting blir kalt utroskap og at mange synes dette er skilsmissegrunn. Jeg er enig med deg at forhold burde tåle en del utfordringer før man går til det skrittet å skille seg. Alt for mange tror et forhold bare skal være en dans på roser, noe som ikke stemmer.

[Gjest Gjest]

Menn er biologisk programmert.

Hvorfor tror dere at det finnes 2000 prostituerte, uenlandske kvinner bare i Oslo ? Det er et enomt marked, selvfølgelig.

[Gjest Piper]

For min del må du ha det som du vil i ditt forhold, men i mitt forhold velger jeg selv hva jeg vil og ikke vil reagere på. Hvordan jeg ser på utroskap har fint lite med deg å gjøre, for du finnes ikke i mitt forhold.

Om jeg vil avslutte mitt forhold fordi min mann valgte å kline, klå på en eller annen, så er det faktisk mitt valg. Og selv om du tar så lett på det, er det ikke dermed sagt jeg må ta like lett på det.

Hilsen Piper (37)

[Gjest Gjest]

Så du mener menn kan gjøre hva de vil og unnskylde seg med at de er biologisk programmert til det? Er det slik at alle menn ikke klarer å styre seg når de ser et kvinnfolk og må dermed flørte med henne? Jeg tror ikke på at menn ikke har egen fri vilje fordi de blir styrt av sin biologi. Dessuten er like mange kvinner utro.

Jeg forstår poenget ditt i at alt som ligner flørting blir kalt utroskap og at mange synes dette er skilsmissegrunn. Jeg er enig med deg at forhold burde tåle en del utfordringer før man går til det skrittet å skille seg. Alt for mange tror et forhold bare skal være en dans på roser, noe som ikke stemmer.

Fint at du ser poenget mitt. Jeg synes heller ikke man skal akseptere utroskap der partneren har hatt et seksuelt forhold på si over tid, det er et alvorlig tillitsbrudd man neppe kommer over. Stoltheten får seg en knekk.

Men her inne på KG er det endel damer som mener at utroskap også kan våre "psykisk", f.eks. maile med menn på internett, eller flørte med noen på jobben. At denne type ting skal være "utroskap", synes jeg er bare tøys.

[Solskinn]

Men her inne på KG er det endel damer som mener at utroskap også kan våre "psykisk", f.eks. maile med menn på internett, eller flørte med noen på jobben. At denne type ting skal være "utroskap", synes jeg er bare tøys.

Om du vil kalle det utrokap eller mene det er tøys er jo helt opp til deg det. Jeg kritiserer ikke deg for dette, og lurer på hvilken rett du har til å kritisere andre for sine grenser?

Jeg ville i alle fall kallt det et svik, og om det da er utroskap eller ikke så har det lite med saken å gjøre. En vedvarende flørt med noen andre er for meg utroskap, men et lite ekstra smil eller en liten kribling i magen er noe helt annet.

Hva menn er biologisk disponert til eller ikke har også for meg liten betydning. Mennesker har faktisk en vilje til å styre sine egne handlinger og ikke bare følge sine bilogiske lyster. Jeg mener det er naturlg å være tiltrukket av andre, og at dette er vanskeligere å styre, men kan kan 100% styre hvordan man håndterer dette.

Jeg lever heller alene enn med en mann som klår på andre damer, flørter med hun ene på jobben og kliner med hun andre på julebordet. Kanskje er jeg ung og naiv, men jge vil heller være det enn i et ekteskap hvor jeg er ulykkelig.

Utroskap KAN muligens tilgis, og jeg har all respekt for dem som klarer å jobbe seg gjennom noe slikt, men selv er jeg ikke sikker på om jeg hadde klart dette.

Endret 28. mai 2007 av Gyngestol

[gompen]

Fint at du ser poenget mitt. Jeg synes heller ikke man skal akseptere utroskap der partneren har hatt et seksuelt forhold på si over tid, det er et alvorlig tillitsbrudd man neppe kommer over. Stoltheten får seg en knekk.

Men her inne på KG er det endel damer som mener at utroskap også kan våre "psykisk", f.eks. maile med menn på internett, eller flørte med noen på jobben. At denne type ting skal være "utroskap", synes jeg er bare tøys.

Det er på en måte også et tillitsbrudd at man holder ting skjult for sin partner, det være seg mailing osv. Men at dette skal være en stor nok grunn til å skille seg er idioti. Å ha et forhold på si over en lang periode er en annen ting. Jeg kunne aldri ha stolt på min partner igjen hvis dette skjedde.

[Gjest Gjest_marion_*]

Menn er biologisk programmert.

Hvorfor tror dere at det finnes 2000 prostituerte, uenlandske kvinner bare i Oslo ? Det er et enomt marked, selvfølgelig.

Og hvor mange "hjemmeprostituerte" finnes det? Kvinner som låner bort kroppen sin til sin mann for husfred, for å "blidgjøre" ham slik at han blir raus med penger, gaver osv. Altså kvinnen oppnår noe hun ønsker ved å bruke såkalt kvinnelist i form av sex. Hva med det? Det er mange menn som "kjøper" seg sex hjemme.

Kan du med handa på hjertet si at du aldri har byttet sex mot noen goder som du ønsker deg? Det er like mye kjøp og salg slik jeg ser det, bare at forholdene er annerledes i sammenligning med prostituerte.

[hypergirl]

Fint at du ser poenget mitt. Jeg synes heller ikke man skal akseptere utroskap der partneren har hatt et seksuelt forhold på si over tid, det er et alvorlig tillitsbrudd man neppe kommer over. Stoltheten får seg en knekk.

Men her inne på KG er det endel damer som mener at utroskap også kan våre "psykisk", f.eks. maile med menn på internett, eller flørte med noen på jobben. At denne type ting skal være "utroskap", synes jeg er bare tøys.

Du må gjerne mene det, men hver og en må selv få lov til å bestemme hva de kan leve med og ikke. Flørting per mail etc er gjerne på veien mot utroskap. Man skaper spenning, og når sjangsen da byr seg er det lett å å trå feil.

Hvert par må selv få lov til å definere hvor grensen går. det er ikke alltid handlingen i seg selv som er ille, men tillitsbruddet. du velger å se på handlingen personen gjør isolert, men det blir feil synes jeg. Det er om personen går bak den andres rygg som er avgjørende. Har paret blitt enig om at litt klåing og småkyssing er greit, så gjør jo ikke det noe om de gjør det. Har de derimot blitt enige om at det ikke er greit, ja så er det tillitsbruddet som sårer, ikke nødvendigvis småkyssingen og klåingen.

Og at menn er programmert til å være utro etc er bare tøys og tull, akkurat som at menn skal være programmert til å ville ha sex hele tiden etc, etc. Det skaper et unødvendig stort press på menn, og det er ikke stuerent for en mann å si at han faktisk ikke har lyst hele tiden.

Du må gjerne tillate at din man kliner og klår på andre damer, og skriver hete sexmailer med yppige damer du ikke kan måle deg med, men du har ingen rett til å fortelle hva andre skal godta og ikke. Det er et personlig valg utifra hvem man er, hva man står for, hva man tror på og ting man har opplevd tidligere.

[hypergirl]

Og hvor mange "hjemmeprostituerte" finnes det? Kvinner som låner bort kroppen sin til sin mann for husfred, for å "blidgjøre" ham slik at han blir raus med penger, gaver osv. Altså kvinnen oppnår noe hun ønsker ved å bruke såkalt kvinnelist i form av sex. Hva med det? Det er mange menn som "kjøper" seg sex hjemme.

Kan du med handa på hjertet si at du aldri har byttet sex mot noen goder som du ønsker deg? Det er like mye kjøp og salg slik jeg ser det, bare at forholdene er annerledes i sammenligning med prostituerte.

Eh? Pleier du å bytte sex mot goder du ønsker deg? Det kan jeg faktisk med hånden på hjertet si at jeg aldri har gjort. Hvorfor skulle jeg det? Har jeg ikke lyst på sex har jeg ikke sex, og iallefall ikke får å oppnå å få noe. Det blir feil for meg å bruke sex som et maktmiddel i et forhold.

[Lana_86]

Med mindre det er et engangs tilfelle og han kommer til meg og forteller det, ville jeg aldri godtatt utroskap. Men nå er jeg fortsatt veldig ung da. Men for min del er det ingenting som ville såret meg mer, så hvorfor skal jeg tilgi det da?

[Gjest Gjest_marion_*]

Eh? Pleier du å bytte sex mot goder du ønsker deg? Det kan jeg faktisk med hånden på hjertet si at jeg aldri har gjort. Hvorfor skulle jeg det? Har jeg ikke lyst på sex har jeg ikke sex, og iallefall ikke får å oppnå å få noe. Det blir feil for meg å bruke sex som et maktmiddel i et forhold.

Ikke som maktmiddel, men som smøremiddel. Men dette ble på siden av trådstarters tema. Men jeg ble veldig nysgjerrig på dette og starter en egen tråd.

[Gjest Gjest]

For en tid siden hadde jeg 2 elskerinner som begge visste at jeg hadde kjæreste, den ene hadde også kjæreste, med de visse ikke om hverandre. Var ikke samboer på den tiden så det å sjonglere med avtaler gikk greit. Fant ut at gresset var absolutt grønnere, med det varte bare ett par mnd. så var jeg seksuelt lei disse også. I denne perioden fikk jeg og kjæresten min ett oppsving og ny piff i vår seksuelle hverdag. Nå har jeg ingen elskerinne og livet er blitt litt grått igjen på samme måte som vårt samliv. Vurderer nesten å skaffe meg elskerinne for samboerens skyld slik at hun får en sprekere og mer livskraftig kjæreste. For det er jo det som skjer med mennesker som har seg på si, de blir lykkelige og livsbejaende, for en stakket stund...