Invitert i bryllup

[sprettball]

Er invitert i bryllup til en god venninne, hun skal gifte seg på sitt hjemsted som er en flytur unna.

Samboeren min har bestemt seg for å ikke bli med.

Så dermed har han satt meg i et lite dilemma...

Vet at hun kommer til å bli skuffa om jeg ikke kommer.

Jeg tenker:

1. Det blir veldig dyrt for meg å med fly, to netter på hotell osv

2. Kjenner nesten ingen andre som skal i bryllupet, ser for meg at det kan bli litt ensomt under hele oppholdet og spes under middagen hvis de fleste andre kommer i par.

Jeg er med på utdrikkningslaget og skal selvfølgelig kjøpe gave uansett.

Trenger deres råd/tips til å finne ut hva jeg skal gjøre!

[Annie]

Har du ikke råd, så lar du være. Man forventer ikke at folk skal blakke seg på å komme i bryllup!

[kathrine79]

Er invitert i bryllup til en god venninne, hun skal gifte seg på sitt hjemsted som er en flytur unna.

Samboeren min har bestemt seg for å ikke bli med.

Så dermed har han satt meg i et lite dilemma...

Vet at hun kommer til å bli skuffa om jeg ikke kommer.

Jeg tenker:

1. Det blir veldig dyrt for meg å med fly, to netter på hotell osv

2. Kjenner nesten ingen andre som skal i bryllupet, ser for meg at det kan bli litt ensomt under hele oppholdet og spes under middagen hvis de fleste andre kommer i par.

Jeg er med på utdrikkningslaget og skal selvfølgelig kjøpe gave uansett.

Trenger deres råd/tips til å finne ut hva jeg skal gjøre!

Om du snakker med henne og forklarer hvorfor tror jeg helt sikkert hun vil forstå hvorfor du velger å ikke komme. Lykke til :rosasmil:

[Malama]

Jeg ville forstått det om du vart min venninne og ikke kom i alle fall.

Vi INVITERER, men det betyr at gjestene er velkommen, men ikke at de må komme. Vi forstår problemer med lang reise, overnatninger og denslags, og særlig om det var snakk om en venninne som kom alene. Vi har bare en gjest som kommer uten å kjenne noen andre, og jeg synes jo lytt "synd" på ham, men hva kan jeg gjøre? Han kommer garantert, han er jo forlover også. Han kjenner altså to andre tilstedeværende, meg og brudgommen. Hadde det vært en normal gjest, hadde jeg godt forstått om han ikke kom ja. (Men han visste jo at han ikke ville kjenne noen andre da han takket ja til å være forlover, så vi får ta oss så godt av ham som vi kan)

Synes du kan forklare veninna di hvordan det er, så forstår hun helt sikkert.

[-Alvildebrud-]

Jeg er av den typen som ville gjort hva som helst (les: tatt meg bryet) for å få med meg en av mine beste venninnes bryllup. - Såfremt jeg ikke var syk, faktisk ikke hadde penger eller hadde andre personlige grunner til å ikke kunne feire henne.

Men, på dette punktet er det nok mange forskjellige synspunkter vet jeg.

Er det en god venninne ville jeg aldri ha droppet å komme fordi samboeren min ikke kunne, jeg kan da selv?

Det at jeg ikke skulle kjenne noen på bryllupet hadde heller ikke vært betydningsfult. Jeg er der for henne - ikke først og fremst for å møte gamle kjente.

Om jeg ikke hadde hatt råd - hadde det vel ikke vært så mye å diskutere. Ikke hadde jeg tatt opp lån heller Men det skal litt til for at jeg ikke hadde visst om bryllupet i god tid nok til at jeg kunne ha prioritert henne... (eller.. prioritert DEM - brudeparet)

Likevel vet jeg at jeg ikke hadde blitt "lei meg" om noen hadde forklart situasjonen for meg (som brud). Jeg vet at folk har forskjellige preferenser om hva som er "vanskelig" å få til, og hvor mye energi og midler de ønsker og kan bruke på venner/venninner. Men jeg hadde nok visst om hvem som hadde tatt seg bryet, og hvem som ikke ville gjort det. Venninnen din blir kanskje ikke sjokkert over at du ikke kan ?

Det spørs jo HVOR gode venninner dere er også - noe jeg ikke vet.

[Karamell]

Jeg hadde dratt... Om det ikke var sånn at jeg ikke hadde råd da. Da sier det seg selv.

I vårt bryllup var det et samboerpar der den ene ikke kunne komme, men han kom allikevel. Kjente ikke så mange, men vi var klar over det så vi satte han sammen med de han kjente og tilbrakte en god del tid mad han vi også. Han koste seg masse han.

Så om brudeparet tar litt hensyn til at du ikke kjenner så mange kan det allikevel bli en flott kveld, og du slipper å ha dårlig samvittighet.

[kathrine79]

Så om brudeparet tar litt hensyn til at du ikke kjenner så mange kan det allikevel bli en flott kveld, og du slipper å ha dårlig samvittighet.

Jeg vil vel tro at brudeparet kan få litt vanskeligheter med å ta seg spesielt av en gjest, de må jo ta seg av alle gjestene sine.

Jeg vet ikke om hvor mye penger det er snakk om for TS, men om vi snakker 3-4000,- for reise, hotell og antrekk syns jeg dette er mye penger for å stille opp fordi TS føler hun bør, og egentlig ikke har så veldig lyst.

[Karamell]

Jeg vil vel tro at brudeparet kan få litt vanskeligheter med å ta seg spesielt av en gjest, de må jo ta seg av alle gjestene sine.

Jeg vet ikke om hvor mye penger det er snakk om for TS, men om vi snakker 3-4000,- for reise, hotell og antrekk syns jeg dette er mye penger for å stille opp fordi TS føler hun bør, og egentlig ikke har så veldig lyst.

Når vi klarte det vil jeg tro det er like greit for andre å gjøre det samme? Det er jo ikke snakk om å sitte på ræva sammen med den personen heller. Men som vertskap for et bryllup som man jo faktisk er som brudepar, har man et reellt ansvar for at gjestene skal ha det bra

Ts bør reise fordi hun har lyst, ikke fordi hun føler seg forpliktet. Om hun har lyst til å reise slipper hun å ha dårlig samvittighet etterpå for at hun ikke gjorde det. Om hun ikke har lyst til å reise, ja da har hun heller ingen dårlig samvittighet etterpå....

Personlig syns jeg det var leit at min venninne ikke kunne komme, men det er da ikke noe jeg tenkte på den dagen:) Jeg visste hun ikke hadde mulighet.

[Rosalie]

Jeg hadde ikke giddet å dra land og strand i et bryllup hvor jeg ikke kjente noen andre enn brudeparet. Av erfaring så er jo brudeparet de menneskene man får snakket minst med i løpet av brylupet, og å gå der ensom en hel kveld hadde jeg ikke orket å bruke en hel helg og mange tusen kroner på.

[sprettball]

Takk for svar

Jeg regner henne som en av mine 5 nærmeste venninner, har kjent henne i ca 4,5 år.

Er redd for at jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke reiser ja..

Har jo lyst til å være der for henne!

Men samtidig har jeg vært i en del brylluper før og brudebaret er jo temmelig bizzy under hele greia. Så jeg regner ikke med at hun skal "ta seg av meg".

Jeg får prøve å fiske litt på utdrikkningslaget og bli kjent med flere da, heldigvis er utdrikkningslaget før s.u.

[Kykkelikokos]

Jeg har ikke så mange venninner, så for meg blir det å kalle en person for "god venninne" nesten som en bestevenninne. Da hadde det ikke vært tvil i mitt sinn om at jeg hadde reist for å overvære bryllupet hennes. Kjenner du ingen andre av vennene hennes?

Er det fordi du reiser alene du ikke har lyst? Skal man la være å gå i bryllup fordi man er singel?

[Gjest Gjest]

For de fleste i Norge er det å ha råd et spørsmål om prioriteringer. Hvis TS i utgangspunktet har dårlig råd kan hun jo leve på knekkebrød og suppe i noen måneder, samt ta på seg ekstravakter for å få råd. Og hvis hun i utgangspunktet har OK økonomi er det også snakk om prioriteringer: skal hun måtte droppe ferien (som jo i utgangspunktet er et overskuddsfenomen) for å dra i bryllupet? Må hun ta seg fri fra jobben for å rekke å reise i bryllupet?

Jeg synes altså dette er en vurdering TS helt og holdent må gjøre selv. Bruden kan ikke forvente noen ting, og selv ville jeg ikke valgt et kjedelig bryllup framfor å ta meg en etterlengtet ferie!

[-Alvildebrud-]

Det overasker meg at "alle" mener at bryllup ikke er noe man prioriterer.

Vi er alle forskjellige gitt!

Ingenting er så viktig for meg som de menneskene jeg er glad i Kunne aldri falle meg inn å "grue meg" til å feire min beste venninne.... (fordi jeg måtte tenke ut en alternativ løsning til mine vanlige rutiner)

[Rosalie]

Det overasker meg at "alle" mener at bryllup ikke er noe man prioriterer.

Vi er alle forskjellige gitt!

Ingenting er så viktig for meg som de menneskene jeg er glad i Kunne aldri falle meg inn å "grue meg" til å feire min beste venninne.... (fordi jeg måtte tenke ut en alternativ løsning til mine vanlige rutiner)

Du, les tråden før du uttaler deg, da.

[Annie]

For de fleste i Norge er det å ha råd et spørsmål om prioriteringer. Hvis TS i utgangspunktet har dårlig råd kan hun jo leve på knekkebrød og suppe i noen måneder, samt ta på seg ekstravakter for å få råd. Og hvis hun i utgangspunktet har OK økonomi er det også snakk om prioriteringer: skal hun måtte droppe ferien (som jo i utgangspunktet er et overskuddsfenomen) for å dra i bryllupet? Må hun ta seg fri fra jobben for å rekke å reise i bryllupet?

Jeg synes altså dette er en vurdering TS helt og holdent må gjøre selv. Bruden kan ikke forvente noen ting, og selv ville jeg ikke valgt et kjedelig bryllup framfor å ta meg en etterlengtet ferie!

For en skremmende uttalelse! Det er faktisk ikke alle som har råd eller kan ta seg råd! Det er ikke alle som har jobb sånn at de får jobbet ekstra heller. Dessuten, det å leve på knekkebrød og suppe NOEN MÅNEDER(!!?!?) er kan kanskje greit for deg, mens andre derimot trenger et variert kosthold av helsemessige årsaker.

Sier ikke at TS er en sånn person, men jeg blir utrolig provosert når noen kommer med slike uttalelser som du gjør her!

Bryllup til en venninne kommer høyt opp på lista av ting man prioriterer, men man skal ikke måtte leve på fattiggrensa i flere mnd for å få råd.

[-Alvildebrud-]

Du, les tråden før du uttaler deg, da.

Mener ikke at du sier det. Men tror det at mange mener at det ikke er sååå viktig å ta seg tid... (alt skal liksom føles så rett og viktig for en selv før man ofrer så mye som et par dager med mindre velkjente fjes)

Og selvfølgelig - må man leve på suppe og tørket brød liksom.. Ser jo grensa der jeg og - ja da er det ikke greit å "ta seg råd"!

Synes bare ikke at man alltid bør "skylde på" dårlig råd... Vil man ikke, så vil man ikke. Bare innrøm det da, at du ikke gidder

Krass jeg?, njaaai... blir bare litt oppgitt over at alt skal føles og kjennes i stykker før man gjør noe for noen andre enn seg selv.

For meg personlig hadde det ikke engang vært et spørsmål. Dette har jeg gjort mange ganger.

Og så sier jeg ikke at alle skal være som meg - jeg kan bare ikke forstå at det er så vanskelig å gjøre ting som dette for hverandre.

Så mange gode venner har man da ikke i denne verden...

Endret 27. mai 2007 av -Alvildebrud-

[Rosalie]

Jeg har ingen venner som er så mye verdt at jeg gidder å måtte ofre ferien, f.eks., for å være i bryllupet deres - et bryllup hvor jeg kommer til å være særs ensom og alene. Da vil jeg heller bruke samme pengebeløp på f.eks. å reise på helgetur med denne venninnen når hun har kommet i vanlig gjenge igjen.

[-Alvildebrud-]

Jeg har ingen venner som er så mye verdt at jeg gidder å måtte ofre ferien, f.eks., for å være i bryllupet deres - et bryllup hvor jeg kommer til å være særs ensom og alene. Da vil jeg heller bruke samme pengebeløp på f.eks. å reise på helgetur med denne venninnen når hun har kommet i vanlig gjenge igjen.

Jopp, og da prioriterer iallefall VI forskjellig

(Men det skal ganske mye til for at du må prioritere om hele ferien din? Har du bare en helgs ferie? )

Endret 27. mai 2007 av -Alvildebrud-

[sprettball]

Jeg har ikke så mange venninner, så for meg blir det å kalle en person for "god venninne" nesten som en bestevenninne. Da hadde det ikke vært tvil i mitt sinn om at jeg hadde reist for å overvære bryllupet hennes. Kjenner du ingen andre av vennene hennes?

Er det fordi du reiser alene du ikke har lyst? Skal man la være å gå i bryllup fordi man er singel?

Det er en venninne jeg treffer måntlig, ble kjent med henne gjennom x'en hennes.

Derfor har vi ikke noen felles venner.

Ja, det at jeg er alene er hovedgrunnen til at jeg er i tvil. Og spes alene + langt unna..

Har tidligere vært i bryllup uten samboer, men da har jeg kjent mange av de andre gjestene.

[-Alvildebrud-]

Det er en venninne jeg treffer måntlig, ble kjent med henne gjennom x'en hennes.

Derfor har vi ikke noen felles venner.

Ja, det at jeg er alene er hovedgrunnen til at jeg er i tvil. Og spes alene + langt unna..

Har tidligere vært i bryllup uten samboer, men da har jeg kjent mange av de andre gjestene.

Men, vil du ikke - så vil du ikke. Ingen som kan "ta deg" for den sakens skyld . Om vi forstår det eller ikke forandrer ikke det faktum at du faktisk må ta et valg

Som sagt er det lite vi her inne vet om deres vennskap og hvor mye det betyr for din venninne at du er der... det må du bare føle på selv.

Lykke, lykke til med avgjørelsen!